Tiktoks USA-skjebne i høyesterett – Trump har bedt om utsettelse
Dersom et Tiktok-forbud trer i kraft 19. januar, påvirker det halve USA. Høyesterett skal avgjøre om ytringsfrihet eller nasjonal sikkerhet veier tyngst.
Fredag startet behandlingen i USAs høyesterett hvor Tiktok legger fram sine argumenter om at Tiktok er et viktig instrument for ytringsfriheten i landet.
Staten skal på sin side argumentere for at videodelingstjenesten under sitt kinesiske moderselskap Bytedance er en trussel mot den nasjonale sikkerheten.
Tiktok har 170 millioner amerikanske brukere og 7000 ansatte i USA. Selskapet hevder et forbud vil gå utover både brukere, selskaper som reklamerer gjennom appen og skaperne av kreativt innhold.
– Kraftig spionasjeverktøy
I fjor stemte den amerikanske Kongressen med et dundrende flertall for at Tiktok enten må legge ned driften sin i USA innen 19. januar eller at den amerikanske delen av virksomheten må selges.
– Ingen bestrider at Kina ønsker å undergrave amerikanske interesser ved å samle inn sensitive data om amerikanere og delta i skjulte og ondartede påvirkningsoperasjoner, skriver det amerikanske justisdepartementet i et rettsdokument.
Departementet skriver videre at de mener appen med sine kraftige algoritmer tilpasset hver enkelt bruker er et sterkt spionasjeverktøy.
Trump trenger tid
USAs påtroppende president Donald Trump forsøkte i sin første presidentperiode å forby Tiktok. Men nå har han bedt høyesterett om mer tid.
– Sett i lys av hvor ny og vanskelig denne saken er, bør domstolen vurdere å utsette den lovfestede fristen for å gi mer pusterom til å håndtere disse temaene for å gi ham muligheten til å finne en politisk løsning, skriver Trumps juridiske team til USAs høyesterett.
Det er ikke bare Trump som ber om en annen løsning enn et rent forbud. Han får støtte fra blant annet flere ytringsfrihetsgrupper og innholdsskapere på Tiktok.
Ikke nødvendigvis svarte skjermer
Skulle det hele ende med at Tiktok blir forbudt i USA, betyr ikke det at amerikanske brukere mister tilgangen over natta. De som allerede har lastet ned appen til sin telefon, vil fortsatt kunne bruke den. Men det vil ikke lenger være mulig å laste ned appen, ei heller å motta nye oppdateringer.
Den amerikanske Tiktok-versjonen vil med andre ord til slutt bli en separat øy fra resten av Tiktok-verden.
To av Tiktoks og Bytedances advokater har også sagt at den mulige løsningen, som er å selge selskapets virksomhet i USA, er umulig både teknologisk og kommersielt.
Det er ventet at USAs høyesterett, der flertallet av dommerne er konservative, vil komme med en avgjørelse i løpet av dager ettersom dette er en hastesak.
Frp, Ap og Høyre har brukt mest på Meta-annonser
De siste 90 dagene har norske partier brukt 1,9 millioner kroner på annonser hos Meta, som eier Facebook og Instagram. Frp har brukt mest.
Klassekampen har hentet tallene fra Metas annonsebibliotek.
De tre partiene som har brukt mest, er Frp (786.000 kroner for 66 annonser), Ap (428.000 kroner for 114 annonser) og Høyre (221.000 kroner for 60 annonser).
Ingen av de tre vil opplyse hvor mye de til sammen vil bruke i sosiale medier i løpet av valgkampen.
– Det er ikke naturlig å gi nærmere opplysninger om bruk av våre midler midt i en kampanjeperiode, skriver Frps assisterende generalsekretær Helge Fossum til Klassekampen.
KrF er det eneste partiet som ikke har brukt penger på Meta-annonser de siste 90 dagene. De har ikke hatt annonser på Facebook eller Instagram siden 2023, men skal i løpet av valgkampen igjen ha det.
Flyselskapet Qantas utsatt for stort IT-angrep
Det australske flyselskapet Qantas etterforsker et sikkerhetsbrudd som skal ha rammet et system med opplysninger om seks millioner kunder.
Selskapet selv meldte om dataangrepet tirsdag. Det skjedde mandag.
Ifølge Qantas har angriperne tatt seg inn gjennom et av selskapets kundesentre og videre i et datasystem som var i bruk av en tredjepart. Der fikk de tilgang til informasjon som navn, epostadresser, telefonnumre og andre personopplysninger.
Ingen passord eller betalingsinformasjon skal være på avveie.
– Vi fortsetter å undersøke hvor stor del av opplysningene som ble stjålet, men vi venter at det er en betydelig del, sier selskapet i en uttalelse.
De presiserer at hendelsen ikke har påvirket virksomheten eller sikkerheten. Systemet er nå sikret.
HPE får kjøpe Juniper Networks
Etter lang tids behandling har Hewlett Packard Enterprise (HPE) fått tillatelse fra USAs justisdepartement for å kjøpe Juniper Networks for 14 milliarder dollar. I Norge har dette betydning for Juniper-forhandlerne.
Blant tiltakene som HPE har måttet gjøre, er å selge ut wlan-virksomheten Instant On wireless LAN og deler av svitsje-forretningen. Inkludert i dette er intellektuell eiendom, forskning og utvikling, ansatte og kunderelasjoner. Alt sammen må selges til en kjøper som departementet godkjenner – innen 180 dager, skriver SDX Central. (hf)
Interpol advarer om økning i menneskehandel knyttet til nettsvindel
Stadig flere land rammes av menneskehandel knyttet til tvangsarbeid i nettsvindelsentre drevet av profesjonelle, advarer Interpol.
Ofrene for slik menneskehandel og tvangsarbeid kommer fra 66 ulike land og alle kontinenter, opplyser Interpol mandag, som beskriver situasjonen som en global krise med hundretusener av ofre.
Svindelsentrene befant seg først i noen få land i Sørøst-Asia, og Interpol sier at tre firedeler av ofrene har blitt smuglet til denne regionen i løpet av de siste fem årene. Men Interpols etterforskere har også i økende grad avdekket svindelsentre i Vest-Afrika, Mellom-Amerika og Midtøsten.
Ifølge Interpol lokkes ofrene vanligvis inn med falske jobbtilbud. Deretter holdes de fanget i leirer hvor de utpresses og mishandles, i noen tilfeller med tortur eller voldtekt. På sentrene tvinges ofrene til å utføre nettsvindel, først og fremst med formål om å stjele penger fra andre, sier Interpol.
Interpol advarer om at denne formen for organisert kriminalitet sprer seg raskt, og etterlyser en global koordinert respons.
KI-lov sendes på høring
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendte mandag utkast til KI-lov på høring. Loven skal sørge for trygg og etisk bruk av KI.
– Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 og vi skal være i front på etisk og trygg bruk av KI. Derfor skal Norge nå få sin egen lov som regulerer kunstig intelligens. Loven gjennomfører EUs AI Act, og vil gjøre det mulig for norsk næringsliv og offentlige virksomheter å utnytte mulighetene som ligger i utvikling og bruk av kunstig intelligens, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.
Forslaget bidrar til harmonisering mellom reguleringen av KI i Norge og EU, ettersom regjeringen foreslår å gjennomføre EUs KI-forordningen i norsk rett.
Arbeiderpartiregjeringen legger nå til rette for at loven vil tre i kraft i Norge fra sensommeren 2026.
Fra før av har regjeringen besluttet å opprette KI Norge – en ny nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI og en KI-sandkasse hos Digitaliseringsdirektoratet. Det er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som skal være koordinerende KI-tilsyn.
Aker Solutions fornyer med Cognizant
Aker Solutions og Cognizant forlenger sitt samarbeid gjennom en ny flerårig avtale som skal modernisere IT-infrastrukturen til energiselskapet, blant annet ved hjelp av kunstig intelligens.
Avtalen bygger på et samarbeid etablert i 2016. Cognizant skal modernisere kundens IT-drift, inkludert skytjenester, nettverk, cybersikkerhet og applikasjonsforvaltning, uten å forstyrre stabile operasjoner, ifølge en pressemelding.
Transformasjonen skal gi bedre sluttbrukeropplevelse og styrke datasikkerheten med hjelp av maskinlæring. Verken kontraktverdi eller detaljer om avtalens lengde er oppgitt i meldingen.
Aker Solutions er et norsk industrikonsern som leverer energiløsninger globalt, mens Cognizant er en teknologileverandør med hovedkvarter i USA, grunnlagt i India, som bistår kunder med digital transformasjon og IT-tjenester.
Berec vil høre bransjen om gigabitinfrastruktur
Det europeiske organet for elektronisk kommunikasjon, Berec, har startet et arbeid med EU-kommisjonen for å utvikle en veiledning for forordningen for gigabitinfrastruktur. Arbeidet tar spesifikt sikte på å utvikle veiledning om hvordan artikkel 3 i forordningen skal anvendes.
Berec og Kommisjonen ønsker nå å samle inn bransjens synspunkter på veiledningen i en undersøkelse. Interessenter må svare på undersøkelsen innen 17. september.
Formålet med forordningen er å legge til rette for kostnadseffektiv og rask utrulling av nettverk med svært høy kapasitet i EU for å møte økende tilkoblingsbehov, skriver Telekomnyheterna. (hf)
EUs kartlegging av kabelsikkerhet kommer i høst
EU-kommisjonens ekspertgruppe for undervannsinfrastruktur har blitt enige om felles kartlegging av risikoer. Kartleggingen skal ferdigstilles og publiseres i høst.
Arbeidet er en del av et større EU-prosjekt og en tiltaksplan for sjøkabelsikkerhet. Sjøkabler bærer 99 prosent av den interkontinentale internettrafikken og er dessuten kritisk for energisikkerhet, skriver Telekomnyheterna. (hf)
249.000 kroner er prisen på bredbånd i Gildeskål
Fylkesrådet har fordelt 62,8 millioner kroner til bredbåndsprosjekter i 12 Nordlands-kommuner. Av dette har Gildeskål kommune fått 6,4 millioner kroner, mens Meløy og Rødøy må klare seg uten tilskudd, skriver Kulingen.
Summen betyr en statsstøtte på 249.000 kroner per husstand i Gildeskål. Det er mest per husstand i Nordland i denne tildelingen. Nest mest er Hattfjelldal kommune der 14 husstander får i gjennomsnitt en støtte på 171.000 kroner. Nesna er på «tredjeplass» med 142.000 kroner i støtte per husstand. (hf)
Trump: Vi har en kjøper av Tiktok
USAs president Donald Trump hevder Tiktok har fått en kjøper, og at dette er «en gruppe veldig velstående mennesker».
Trump meldte om kjøperen i et intervju med TV-kanalen Fox News søndag.
– Jeg tror sannsynligvis at vi trenger godkjennelse fra Kina, og jeg tror president Xi sannsynligvis vil gjøre det, sa Trump.
Han avslørte ikke hvem den angivelige kjøperen er, utover at det er «en gruppe velstående mennesker»
– Jeg skal fortelle dere om rundt to uker, sa Trump da han ble bedt om detaljer.
Trump har opp gjennom årene gjentatte ganger oppgitt en tidsramme på to uker for sine politiske beslutninger, uten at det nødvendigvis blir fulgt opp.
Trump forlenget tidligere i juni fristen med ytterligere 90 dager for når kinesisk-eide ByteDance må ha funnet en kjøper til Tiktok i USA.
En amerikansk lov om å forby Tiktok av hensyn til rikets sikkerhet med mindre selskapet selges til ikke-kinesiske eiere, skulle egentlig tre i kraft dagen før Trump ble gjeninnsatt som president i januar.
Trump skrev i sosiale medier 19. juni at han undertegnet en presidentordre som utsetter et slik forbud fram til 17. september.
Fristen har blitt forlenget to ganger tidligere.