Nyhetsstudio

Nederlandske myndigheter har tatt kontroll over den kinesiske databrikkeprodusenten Nexperia av sikkerhetshensyn. Kina kaller inngrepet diskriminerende.

Nederlandske myndigheter grep inn hos Nexperia med henvisning til nasjonale sikkerhetshensyn, ifølge en pressemelding fra regjeringen i Amsterdam søndag.

Det betyr at selskapet kan fortsette produksjonen i lokalene i den nederlandske byen Nijmegen som før, men alle beslutninger i bedriften kan blokkeres eller reverseres av den nederlandske regjeringen.

– Utgjorde en trussel

Bakgrunnen for beslutningen er «nylige og akutte signaler om alvorlig svikt i ledelse og handlinger», ifølge meldingen.

– Disse signalene utgjorde en trussel mot kontinuiteten og ivaretakelsen av avgjørende, viktig teknologisk kunnskap og kapabiliteter på nederlandsk og europeisk jord, het det videre.

Nexperia var tidligere en del av nederlandske Philips, men ble kjøpt opp av Wingtech i 2018.

Wingtech sier mandag at det er i kontakt med relevante departementer i den kinesiske regjeringen for å sikre støtte etter avgjørelsen.

EU følger saken

Kinas utenriksdepartement går mandag hardt ut mot inngrepet fra Nederland og kaller det diskriminerende og unødvendig.

– Alle land bør opprettholde markedsprinsippene og unngå å politisere økonomiske og handelsmessige spørsmål, sa departementets talsperson Lin Jian.

EU-kommisjonens talsperson Olof Gill sier de er i «nær kontakt» med nederlandske myndigheter om saken.

Det er ikke første gang Wingtech får søkelyset på seg.

I fjor inkluderte det amerikanske handelsdepartementet selskapet på en liste over kinesiske teknologiselskaper som er underlagt eksportkontroll. Handelsminister Gina Raimondo sa at tiltaket hadde til hensikt å svekke Kinas evne til å bruke avansert teknologi som «utgjør en risiko for vår nasjonale sikkerhet».

(©NTB)

Etter to år med planlegging har Eidsiva Digital lagt fiber 1608 meter over havet – helt til toppen av Bitihorn. Den nye linjen skal styrke beredskapen og gi tryggere digital kommunikasjon i et område som tidligere var sårbart for utfall. Det skriver Telecom Revy.

Utbyggingen ved Bitihorn regnes som en av de mest krevende fiberoperasjonene Eidsiva Digital har gjennomført. Kombinasjonen av vær, terreng og tekniske krav gjorde prosjektet til en utfordring – men også til et løft for både beredskap og dekning i høyfjellet.

Kabelen strekker seg over 700 meter mellom to stolper med store høydeforskjeller og gir for første gang stabil fiberforbindelse helt opp til Bitihorn, på grensen mellom Vang og Øystre Slidre. Fiberen erstatter blant annet gamle radiolinker og ble bygd samtidig med oppgradering av strømnettet i området. (hf)

Tele2 sier de er første svenske operatør som lanserer et kommersielt tilbud om mobilbasert kommunikasjon direkte-til-satellitt. Tjenesten er ikke myntet på mobiltelefoni, men på kommunikasjon for tingenes internett, IOT. Det er særlig på steder uten mobildekning det er aktuelt å benytte tjenesten, skriver Tele2 i en pressemelding.

Tele2 har fått på plass tjenesten via et samarbeid med Skylo. Sektorer som er aktuelle kunder er innen landbruk, logistikk, energi, infrastruktur og maritimt. (hf)

Hele 50,5 milliarder kroner vil japanske Softbank betale for sveitsiske ABBs robotvirksomhet. Softbank-sjef Masayoshi Son ønsker å utvide sin eksisterende satsning på roboter, skriver Capacity Media.

Satsingen kommer samtidig som asiatiske investorer har satt på pause investeringer i robotisering på grunn av økonomisk usikkerhet. Salget er ett av de første store tiltakene fra ABB-sjef Morten Wierod, som tok over jobben i 2024. Robot-divisjonen av ABB, som har 7000 ansatte, har de siste årene slitt med lønnsomhet og salg.

Det er selvsagt en verden på vei mot en kombinasjon av robotisering og kunstig intelligens som ligger bak ønsket om handelen. Softbank har fra før investeringer i robotselskapene Berkshire Grey og Autostore, i tillegg til sin egenutviklede robot Pepper. (hf)

Rapport: Nesten to av tre teleoperatører har opplevd minst ett «living off the land»-angrep de siste 12 månedene, og 32 prosent ble rammet av fire eller flere, skriver Nokia. «Living off the land»-angrep handler om at angriperne utnytter svakheter i eksisterende systemer, som allerede har troverdighet.

Terabit-skala Ddos-angrep skjer fem ganger oftere og med høyere øyeblikksbelastning. Mens fire prosent av verdens hjem med internett rammes, avsluttes 37 prosent av Ddos-angrepene innen to minutter, viser rapporten.

Mer enn 70 prosent av sikkerhetsledere i teleselskaper prioriterer bruk av kunstig intelligens og maskinlæring for å analysere trusler, og over halvparten planlegger å bruke KI for å oppdage trusler i løpet av de neste 18 månedene. (hf)

Nokia forteller at de nå gjør det mulig å levere 50 gigabit per sekund over eksisterende linjekort som opprinnelig er laget for 25G. I reklamen sier Nokia at både 25 og 50G PON-løsning leverer høy kapasitet, kvantesikkerhet og økt robusthet som passer også til kritiske systemer. PON står for passive optiske nett.

Løsningen er myntet på operatører som leverer løsninger til store bedrifter. I dag har Nokias Lightspan MF-plattform 10G og 25G PON-systemer, som sømløst kan levere 50G uten store forstyrrelser av tjenestene. Dette kan eksempelvis brukes til mer kapasitet i fiber-til-hjemmet eller til storbedrifter – uten behov for kostbar ny fiberlegging. (hf)

Regjeringen utvider ordningen med kommunal nettlege til sju nye kommuner på Sørlandet.

Den kommunale nettlegen skal være et offentlig digitalt allmennlegetilbud som supplerer fastlege og legevakt. Tjenesten gjør det mulig å bestille digital konsultasjon hos en annen kommunal lege dersom fastlegen ikke har ledig time, men tilstanden ikke er akutt nok for legevakt.

Fra før er det klart at Kristiansand, Oslo og Arendal deltar i prøveordningen. Nå blir også Arendals samarbeidskommuner med i forsøket: Tvedestrand, Risør, Froland, Gjerstad, Åmli, Vegårshei og Grimstad.

– Allmennlegetjenesten er en hjørnestein i helse- og omsorgstjenesten. Den må fornyes og moderniseres for å være folks førstevalg også i fremtiden, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding søndag.

Kristiansand kommune startet tjenesten allerede i sommer. Vestre mener erfaringene fra Sørlandet kan bli avgjørende for hvordan ordningen utformes videre.

– Erfaringene fra Arendal og nabokommunene vil være særlig verdifulle for å se hvordan nettlege kan avlaste legevakten, sier han.

Utprøvingen skal evalueres før regjeringen tar stilling til om ordningen skal rulles ut nasjonalt.

(©NTB)

I et nytt prosjekt i Australia skal kunstig intelligens hjelpe til i kampen mot landets store problem med villkatter.

Ifølge naturvernorganisasjonen Bush Heritage Australia dreper villkatter mer enn tre milliarder dyr, inkludert over 200 truede arter hvert år, skriver avisen The Age.

I samarbeid med teknologiselskapet eVorta, myndigheter og private aktører utvikles nå såkalte smarte feller som kan skille mellom fremmede arter og australske pungdyr i sanntid.

Fellene bruker kameraer og AI til å gjenkjenne en villkatt basert på tusenvis av bilder, og sender deretter varsel til en kontrollør som kan avlive dyret på en human måte.

Prosjektet skal teste ut 100 slike feller over hele landet det neste året – fra Tiwi-øyene og Christmas Island til Queensland og Victoria.

Trusselen fra villkatter omtales som en av hovedårsakene til artsutryddelse i landet.

– Katter har allerede bidratt til utryddelsen av over 20 australske pattedyrarter og utgjør fortsatt et enormt press på mer enn 200 truede arter, sier Fiona Fraser, Australias kommissær for truede arter.

Et stort flertall av EUs medlemsland har signert en erklæring om strengere regulering av sosiale medier. Norges digitaliseringsminister er jublende glad.

– Dette er en viktig delseier for Norge, men viktigst av alt er det en seier for barn og unge, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

– Med en felles europeisk tilnærming får vi både mer effektiv regulering og enklere håndheving, sier hun til NTB.

– Skifte i Europa

Fredag undertegnet 25 av EUs 27 medlemsland erklæringen om et styrket samarbeid når det gjelder å regulere sosiale medier for gjøre dem tryggere for barn og unge. Også Norge og Island skrev under.

De to EU-landene som ikke undertegnet, er Belgia og Estland.

Undertegningen skjedde på et uformelt ministerrådsmøte i København, der også Tung var til stede. Der har blant annet en aldersgrense i sosiale medier vært diskutert.

– Vi har lenge arbeidet for strengere regulering av sosiale medier for å sikre barns trygghet. Erklæringen viser et skifte i Europa når det gjelder plattformenes ansvar, sier hun.

Ber tekgiganter redegjøre

Fredag sendte også EU-kommisjonen forespørsler til Apple, Google, Snapchat og Youtube om å redegjøre for hvilken praksis de har for å beskytte mindreårige på nett, ifølge teknologi- og digitalkommissær Henna Virkkunen.

Barn utsettes i dag for skadelig innhold, manipulerende design og uønskede henvendelser i sosiale medier. Derfor er erklæringen viktig for å beskytte barn og unge på nett, sier Tung.

Regjeringen sendte nylig et forslag om å innføre en aldersgrense på 15 år i sosiale medier ut på høring. I høringsrunden kom det inn over 5000 svar.

I juni viste en undersøkelse av nesten ni av ti – 86 prosent – synes aldersgrense er en god idé, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

EU krever at teknologigigantene Apple, Google, Snapchat og Youtube forklarer hvilke grep de tar for å beskytte barn på nett.

EU-kommisjonen har sendt forespørsler om informasjon, i henhold til lovverket om digitale tjenester, til Apple, Google, Snapchat og Youtube, for å se hvilken praksis de har for å beskytte mindreårige på nett, sier EUs teknologisjef Henna Virkkunen.

– Personvern, sikkerhet og trygghet må sikres, og dette er ikke alltid tilfelle, og det er derfor kommisjonen strammer inn håndhevingen av reglene våre, sier Virkkunen.

Hun ville ikke oppgi mer informasjon, men sier at kommisjonen ville komme med mer i en pressemelding senere fredag.

Uttalelsen kom i forbindelse med et ministermøte i Danmark, der også Norges digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) deltar.