Nyhetsstudio

Telenor slår alarm om økende sårbarhet i mobilnettet etter ekstremværet Amy. I en ny sikkerhetsrapport er strømbrudd og klimaendringer de største truslene.

Sikkerhetsrapporten for 2025 advarer om at klimaendringer og digitale angrep truer robustheten i landets elektroniske kommunikasjon.

Flere forsøk på hacking og overbelastning har rammet både kommuner, vannverk og nødnett. Det har medført korte forstyrrelser i mobilnettet.

– Ekstremvær og langvarig strømbrudd er i dag den største risikoen for samfunnskritisk teleinfrastruktur, heter det i rapporten.

Amy slo ut 300 basestasjoner

Ekstremværet Amy tidligere i høst tok både strøm og mobildekning i store deler av Nord-Norge.

Da batterireservene tok slutt, mistet over 300 basestasjoner forbindelsen samtidig. Flere lokalsamfunn sto uten både strøm, internett og nødkommunikasjon i opptil 18 timer. Dette er den mest omfattende hendelsen på flere år, ifølge Telenor.

– Det er nå behov for en ny nasjonal standard for reservestrøm i kritisk infrastruktur, med krav om minst 24 timers driftstid, skriver selskapet.

I 2024 registrerte Telenor over 2300 hendelser i mobilnettet, en økning på 18 prosent fra året før.

Kort batteritid på basestasjoner

I rapporten beskriver selskapet hvordan kombinasjonen av strømbrudd og manglende reservestrøm skaper en kritisk sårbarhet i infrastrukturen. Rundt 40 prosent av alle utfall i mobilnettet skyldes at strømmen forsvinner. Mange basestasjoner har bare to til fire timers batterireserve.

– Dagens løsninger er ikke dimensjonert for et klima i endring, står det i rapporten.

Telenor rapporterer også en 30 prosents økning i cyberhendelser. Flere angrep var rettet mot kommunale tjenester, vannverk og offentlige nettsider. I flere tilfeller var målet å lamme tjenester eller teste beredskapen i nettet. Ifølge Telenor kan flere av angrepene spores til utenlandske miljøer og bærer preg av økt profesjonalitet

– Vi ser en økende sammensmelting av fysiske og digitale hendelser, der ekstremvær, strømbrudd og cyberangrep virker sammen, heter det i rapporten.

Nasjonalt løft for mobilnettet

I fjor stoppet Telenor mer enn 400 millioner svindelforsøk via sms. Stadig flere forsøk er rettet mot eldre og offentlig ansatte. Selskapet samarbeider med banker, Nav og politiet for å utvikle bedre varslingssystemer.

Telenor mener beredskapen står ved et veiskille og etterlyser et nasjonalt løft for å styrke robustheten i mobilnettet.

– Kombinasjonen av ekstremvær, aldrende infrastruktur og digital risiko krever en ny tilnærming, skriver selskapet i forordet, signert sikkerhetsdirektør Håkon Berg.

Tenåringer på Instagram får ikke se innhold med høyere aldersgrense enn 13 år og må få lov av foreldre for å endre grensen.

Barn som bruker tenårings-konto på Instagram, får dermed ikke sett innhold med høyere aldersgrense enn 13 år, kunngjorde eierselskapet Meta tirsdag. Barna får heller ikke muligheten til å endre grensen uten godkjenning fra en forelder.

Aldersgrensen blir standard for alle eksisterende og nye kontoer for tenåringer. Tenårings-kontoene ble innført i fjor. Begrensningene gjelder blant annet sterkt språk, stunt med høy risiko, narkotika og sex.

Ungdoms-kontoer får heller ikke følge kontoer som publiserer eller lenker til slikt innhold. Meta sier at de allerede blokkerer en rekke søkeord.

Instagram har fått hard kritikk for å skape unge brukere. Selskapet har tidligere lovet at unge ikke skal se innhold om selvskading eller spiseforstyrrelser.

(NTB)

Det internasjonale pengefondet (IMF) har økt sin prognose for global vekst i år, men advarer om at KI kan bli en «hype» som ender med børskrakk og resesjon.

– Risikoen for dette er imidlertid ikke stor foreløpig, skriver IMF i sin nye utgave av World Economic Outlook.

IMFs vekstprognose for 2025 er justert opp fra 3,0 til 3,2 prosent, mens prognosen for 2026 holder seg uendret på 3,1 prosent.

Også utsiktene for eurosonen har bedret seg noe, og veksten forventes nå å bli 1,2 prosent i år, mot 1,0 prosent i IMFs prognose fra juli.

– Så langt har Trump-administrasjonens tollsatser og andre proteksjonistiske tiltak ikke hatt stor innvirkning på den økonomiske aktiviteten og prisutviklingen, heter det.

Frykter KI-boble

Likevel er bildet for verdensøkonomien fortsatt dystert, både på kort og lang sikt. IMF er blant annet urolig for at den massive satsingen på kunstig intelligens kan bli til et «luftslott».

– Overoptimistiske vekstforventninger til KI kan bli revidert når nye data kommer inn, og dette kan føre til en markedskorreksjon, skriver IMF.

Skulle teknologibedriftenes aksjekurser falle dramatisk, kan konsekvensene bli mer alvorlige for økonomien enn IT-krasjet i 2000–2001, konkluderer IMF-økonomene.

– Dette gjelder spesielt gitt dominansen til noen få store teknologiselskaper i børsindeksene og den mindre regulerte private kredittfinansieringen for industriutvidelse. En slik korreksjon kan utslette folks formue og redusere forbruket, advarer IMF.

Forventer lavere renter i USA

Selv om bildet for eurosonen er positivt utover året, anslår fondet en vekst i 2026 på 1,1 prosent, noe lavere enn tidligere forventet.

Dette begrunnes med vedvarende usikkerhet i handelspolitikken og mangel på klare, langsiktige avtaler etter innføringen av amerikanske tollsatser på europeiske varer.

Den amerikanske økonomien forventes imidlertid å prestere noe bedre enn tidligere antatt, med en forventet vekst på 2,0 prosent i år og 2,1 prosent i 2026 – begge 0,1 prosentpoeng høyere enn i forrige prognose. Vekstprognosen for Kina er den samme – 4,8 prosent i år og 4,2 prosent i 2026.

IMF-økonomene forventer at den amerikanske sentralbanken kutter styringsrenten med 0,50 prosentpoeng i år til 3,50–3,75 prosent. Kuttene forventes deretter å fortsette ned til 2,75–3,00 prosent tre år senere.

I eurosonen forventes styringsrenten å ligge på rundt 2,0 prosent.

I fjor var tallet på personer som hadde brukt mobiltelefonen til å betale i fysisk butikk på 30 prosent. Nå har det gått opp til 50 prosent, og det vil stige.

En undersøkelse utført av betalingsleverandøren Nets, viser at halvparten av befolkningen i Norge har brukt mobiltelefonen til å betale i fysiske butikker.

Åtte av ti unge mellom 18 og 39 år bruker mobiltelefonen til å betale i fysiske butikker. Litt under halvparten av alle i alderen mellom 40 og 59 har brukt mobilen, mens en av fire over 60 år har gjort det.

– Vi tror at flere eldre vil bruke mobilen som betalingsløsning etter hvert som markedsføringen når dem, og at de får hjelp til å sette i gang med mobilbetaling. Undersøkelsen viser at de eldre som handler med mobilen begrunner valget med at det er raskt og bekvemt. De skal bare dyttes pent i gang, sier leder av nordisk e-handel Nets Johanna Tell.

I 2023 var tallet på personer som hadde brukt mobiltelefon på under 15 prosent, i 2024 var tallet på 30 prosent.

– Vi tror at dette bare er starten på store endringer for betalingsløsninger. Spesielt spennende blir det hvordan ulike kundeklubber kommer til å påvirke betalingsmåter de neste årene, sier Tell.

(©NTB)

Komponent- og teknologiprodusenten Broadcom har lansert en serie brikker for neste generasjon wifi. I kunngjøringen er det selvsagt lagt sterk vekt på kunstig intelligens. Fire ulike brikker skal håndtere økt datakapasitet, lavere forsinkelse og symmetrisk opp- og nedlastningshastighet. Dette skal særlig være nødvendig for å håndtere KI-drevne belastninger i ytterkanten av nettverkene.

De første til å få lisens på teknologien i Wi-Fi 8 fra Broadcom er innen domenene mobil, transport og tingenes internett (IOT). Broadcom kunngjorde nylig et samarbeid med OpenAI, der selskapene sammen vil utvikle 10 gigawatt KI-akseleratorer og ethernet-baserte nettverk. (hf)

Produsenten av utstyr til mobil- og bredbåndsnett, Ericsson, har lagt fram resultater for tredje kvartal. Selskapet trekker fram store avtaler i India, Japan og Storbritannia, samt vekst i tre av fire markeder. Det forhindrer ikke at salget gikk ned med 2 prosent og endte på 56,2 milliarder svenske kroner.

Bruttooverskudd gikk ned fra 28,6 til 27 milliarder svenske kroner og beskrives som å ligge på «et sterkt og bærekrafig nivå». Det ga en justert bruttomargin på 48,1 prosent og ebitda på 15,8 milliarder svenske kroner.

Konsernsjef Börje Ekholm kommenterer at de i tredje kvartal har etablert marginer på et nytt langsiktig nivå. Han trekker fram sky-virksomheten og vekst i kjernenettverk. Han er også fornøyd med framgang i teknologi, blant annet innen åpne radionett – Open RAN. (hf)

Påtalemyndigheten i Sverige melder at etterforskning av grov sabotasje mot en kommunikasjonskabel mellom Sverige og Latvia nå stoppes. Kabelskaden som ble oppdaget i januar viste seg å være en ulykke, forårsaket av teknisk svikt, mistanke om dårlig sjømannskap og hardt vær, ifølge utredningen, skriver Telekomnyheterna.

Kabelen ble skadet den 26. januar og et mistenkt skip ble satt i arrest kort etter. Både det svenske sikkerhetspolitiet, politi, kystvakt og forsvaret har vært inne i etterforskningen. Data fra fartøyets svarte boks og videomateriale er undersøkt. Skadene oppsto når skipets anker løsnet etter en kraftig bølge og ved et uhell rev av kabelen nær Gotland. (hf)

Overskrifta stammer fra et vedtak i Leirfjord kommunestyre. De stiller seg enstemmig bak en uttalelse fra leder i plan- og utvikling, Ronny Amundsen, rettet til Telenor om manglende mobildekning i Skaret- og Tovåsen-området, ifølge Helgelands Blad.

Kommunestyret ber Telenor om å se på mulighetene for å sette opp en sender i masta på Tovåsen, eventuelt se på andre muligheter, for å gi bedre mobildekning i området.

«Mobildekning er noe alle bør ha», heter det i uttalelsen. (hf)

– To kraftige uvær allerede i år har avslørt hvor sårbare vi er. Tusenvis av trøndere sto uten strøm i mange timer og døgn – og så falt mobil, internett, DAB og Nødnett ut. Når basestasjoner bare har 2–4 timers batteri, går samfunnet i svart. Samtidig viste kvikkleireraset ved Åsen i Levanger hvor brutalt naturkreftene kan slå: E6 og jernbanen ble kuttet, ett menneskeliv gikk tapt. Dette er ikke bare enkeltstående hendelser. Det er klare varsler om at beredskapen er for svak. Ting tar for lang tid når krisen inntreffer, skriver Venstre-politikeren Tommy Reinås i et innlegg i Trønderavisa.

Han utfordrer regjeringen til å legge fram en nasjonal krisepakke for totalberedskap nå. Ikke flere runder med evaluering uten handling. Vi trenger konkrete grep, finansiert og styrt med tidsfrister.

Blant tiltakene Reinås ønsker seg er 72 timers krav til (strøm)backup på mobil- og nødnett, og gjerne lokale energikilder som vertikale vindturbiner. Han vil ha kraftlinjer ned i bakken, mobilebasestasjoner i beredskap, utvalgte butikker med aggregater og satellittelefon tilgjengelig lokalt. Kommunene må peke ut steder folk kan få informasjon, varme, lading og kontakt med nødetater. Og øvelser. (hf)

– KI-fabrikker som produserer intelligens genererer omsetning, men for å maksimere den omsetningen må alt: nettverket, datakraften, mekanikken, energien og kjølingen, designes som et hele, sa Nvidias Joe Delaere forut for den globale møteplassen for Open Compute Project (OCP), ifølge Network World.

Nvidia har sluppet nyheter på en rekke områder, deriblant debuten til «Vera Rubin MGX», neste generasjon arkitektur som fusjonerer CPU-er og GPU-er.

I tillegg har de fortalt om Spectrum-XGS Ethernet, et nettverk designet for giga-størrelse fabrikker for kunstig intelligens. Dette er en del av Nvidias nettverksplattform myntet på å skape gigantiske KI-fabrikker ved hjelp av datasentre plassert på ulike lokasjoner. (CPU – central prosessing unit. GPU – graphics prosessing unit). (hf)