Nyhetsstudio

Nkom har avdekket flere brudd knyttet til sikkerheten i Telias mobilnett den siste tiden. Derfor øker etaten omfanget av sitt tilsyn av mobilnettet.

– Vi mener at sikkerhetsbruddene som er avslørt den siste tiden, er alvorlig, og vi vil derfor varsle Telia om at vi nå setter i gang et større tilsyn av sikkerheten til selskapet, sier direktør John-Eivind Velure i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding til NTB.

I februar kom det fram at Telia hadde et større et datainnbrudd der større mengder informasjon ble lekket. I tillegg ble det kjent at mobilnettselskapet hadde et sikkerhetsbrudd som gjorde det mulig for andre å ringe kunder og få ut informasjon om hvor de befant seg.

– Uheldig for tilliten

I forrige uke kom det informasjon om to hendelser som gjorde det mulig å spoofe, altså å forfalske avsenderidentiteten for å lure deg gjennom norske mobilnummer i Norge.

– Før tilsynet er gjennomført, er det vanskelig å si akkurat hvor alvorlig hver enkelt hendelse er, men samlet sett er det svært uheldig for tilliten til tjenestene som leveres, sier Velure.

Tidligere har Nkom sendt varsel til Telia om tilsyn, men nå skal Telia få beskjed om at myndigheten skal gjennomføre et mer omfattende tilsyn som vil innebære en helhetlig gjennomgang av sikkerhetsarbeidet.

Nkom vil også vurdere om Telia oppfyller kravene til forsvarlig sikkerhet.

Tilsyn også hos Ice

– Mobilkundene i Norge skal være trygge på at tjenestene de tar i bruk er sikre og at personvern ivaretas på en god måte. De mange hendelsene som er avdekket i år, gjør at vi nå må vurdere sikkerhetsarbeidet til Telia, sier Velure.

Mobilselskapet Ice har også fått beskjed om at et tilsyn skal gjennomføres hos dem.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltar tirsdag på et nordisk-baltisk toppmøte (NB8) i Estlands hovedstad Tallinn.

Der skal han blant annet ha et møte med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Finlands president Alexander Stubb, skriver kontoret til den finske presidenten tirsdag.

På selve toppmøtet deltar ledere fra alle de åtte nordiske og baltiske landene. Blant temaene er sikkerhet og forsvar, konkurransekraft og kunstig intelligens (KI).

– Å støtte Ukraina er en av hovedprioriteringene for Estland formannskap i NB8. Vi kommer til å diskutere hvordan man kan styrke Ukrainas forsvarskapasitet, øke presset på Russland og gjøre Europa som helhet tryggere, sier Estlands statsminister Kristen Michal i en pressemelding før møtet.

Det er ventet at de åtte lederne vil komme med en felles kunngjøring om et styrket sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom Ukraina og de åtte nordiske og baltiske landene.

BBCs Shiona McCallum har besøkt Fifas hovedkontor i Zürich for å se på teknologien som benyttes under VM i fotball for herrer, som starter om få dager.

Nytt i år er at dommerne skal ha kameraer ved tinningene. Det gjør det mulig for publikum å se det samme som dommerne. Kanskje gir dette en bedre forståelse for avgjørelsene, tror Fifa.

I denne BBC-videoen forklares det hvordan sensorer i ballene sender informasjon 500 ganger i sekundet. Tre ulike sensorer er i bruk i ballen: akselerometer, magnetometer og gyroskop. De kan fortelle hva ballen gjør på banen. Mellom 20 og 50 baller er klare og fulladet foran hver kamp.

Sensorene fanger opp den minste berøring av ballene. I tillegg har de tatt i bruk en 3D-skanner som lager avatarer av spillerne. Det gir blant annet mulighet til å se presist om spillere er offside. (hf)

OpenAI, selskapet bak KI-verktøyet ChatGPT, har levert inn en konfidensiell søknad til det amerikanske finanstilsynet (SEC) om børsnotering.

OpenAIs toppsjef Sam Altman opplyser i et innlegg i sosiale medier at selskapet nylig har levert inn en konfidensiell søknad om børsnotering. Men det er ikke besluttet noen tidsramme for en slik notering, opplyser han.

– Det kan ta noe tid, fordi det er ting som vi ønsker å gjøre og som er letere å få til som et unotert selskap. Men det dreier seg om kompliserte avveininger og dette gir oss muligheten til å gå på børs raskere, hvis det utfallet blir det beste, står det i innlegget.

OpenAIs første skritt mot børsnotering kommer en uke etter at rivalen Anthropic, som står bak KI-tjenesten Claude, gjorde det samme.

Begge selskapene trenger enorme beløp for å kunne utvide virksomheten.

Senere mandag kom også KI-selskapet Perplexity på banen. I et intervju med CNBC sa selskapets toppsjef Aravind Srinivas at hans selskap planlegger børsnotering i 2028 uansett hvordan markedet kommer til å motta børsnoteringene fra Anthropic og OpenAI.

Flere banker har problemer med innlogging til mobilbank mandag ettermiddag. Saken jobbes med, opplyser bankleverandøren.

Både Sparebanken Norge og Handelsbanken er blant bankene med problemer, får VG bekreftet.

Kommunikasjonssjef Geir Remman i bankleverandøren Tieto bekrefter til VG at det er tekniske problemer.

– Vi har en teknisk feil som påvirker vår infrastruktur, og det gjør at en gruppe av de bankene som vi drifter har problemer med innlogging i mobilbank, nettbank og netthandel, sier han.

Feilen en identifisert, og de jobber med å løse den.

– Vi har ikke detaljene på hvor mange kunder som er rammet, men det er klart at det dreier seg om et stort antall kunder, sier han og beklager.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal kartlegge sårbarheter i Oslo-regionens kritiske infrastruktur i tilfelle kriser.

– Vi er helt avhengige av at digitale tjenester fungerer, både i hverdagen og i krisesituasjoner. Derfor må vi vite hvor infrastrukturen er sårbar, og hva som må styrkes for å gjøre den mer robust, sier sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nkom i en pressemelding.

Arbeidet er en del av oppfølgingen av regjeringens nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Målet er å få en oversikt over de mest utsatte delene av infrastrukturen - og hvordan disse sårbarhetene kan reduseres.

Nkom viser til at hovedstaden og området rundt spiller en sentral rolle i landets digitale beredskap.

– Mange av de viktigste digitale forbindelsene i Norge går gjennom hovedstadsområdet. Hendelser kan derfor få konsekvenser langt utover Oslo-regionen. Det gjør det viktig å forstå hvor sårbarhetene finnes og hvordan de kan reduseres, sier Scheie.

Kartleggingen skal etter planen være ferdig i løpet av året. Funnene vil diktere eventuelle tiltak for å styrke den digitale beredskapen i Oslo-regionen.

– Tiltakene kan blant annet omfatte bedre sikring av fiberforbindelser, styrking av sårbare punkter i nettene og andre grep som gjør infrastrukturen mer robust, sier Scheie.

Salgssummen ligger på rundt 63.000 kroner per kunde, ifølge det Telecom Revy erfarer. Om det stemmer er det den høyeste prisen noen selger av fiberselskap i Norge har oppnådd så langt.

Partene bekrefter ikke prisen, men nettstedet siterer «velinformerte kilder» som forteller om en brutto kjøpesum på 440-450 millioner kroner. Nærmest i pris per kunde var Sandefjord bredbånd som ble solgt for nær 60.000 kroner per kunde.

Rekordsummen forklares med at Vesterålskraft er et svært lønnsomt selskap og driften billig på de tre tettstedene de har kunder. Med sju ansatte nådde de en arpu på 606 kroner, noe som er topp ti i Norge. Teneo har nå 33.000 bredbåndskunder. (hf)

Ni av ti nordiske ledere bruker kunstig intelligens (KI) daglig eller flere ganger i uken, men bare seks av ti sier KI har gjort jobben mer lystbetont. For frontlinjeansatte er bildet enda tydeligere: 68 prosent bruker KI jevnlig, men kun 37 prosent rapporterer økt trivsel på jobb, ifølge en pressemelding fra Boston Consulting Group.

Nordiske ledere og mellomledere er blant verdens mest aktive brukere av kunstig intelligens: 91 prosent bruker det daglig eller ukentlig. 68 prosent av deres ansatte gjør det samme. Entusiasmen lar dog vente på seg.

Norden er nemlig blant de minst fornøyde med KI på jobb i hele undersøkelsen — bare 37 prosent av frontlinjearbeiderne sier teknologien har økt trivselen, mot et globalt snitt på 57 prosent. Blant nordiske ledere er det 62 prosent som finner at KI gjør arbeidet mer lystbetont, mot et globalt snitt på 71 prosent.

Det er blant funnene i Boston Consulting Groups fjerde årlige AI at Work-rapport, basert på svar fra 11 749 ansatte og ledere i 14 land og regioner, herunder den nordiske. (hf)

Finsk politi har avsluttet etterforskningen etter bruddet på en telekommunikasjonskabel i Østersjøen og opplyser at fire personer er mistenkt for sabotasje.

Telekommunikasjonskabelen mellom Helsingfors og Tallinn ble påført skader i desember.

Et lasteskip på vei fra St. Petersburg i Russland til Haifa i Israel ble stanset og tatt til havn i Finland, mistenkt for å stå bak.

Undersøkelser av havbunnen avdekket et flere kilometer langt slepespor på havbunnen langs ruten skipet hadde fulgt.

Fitburg fikk seile videre to uker senere, men finsk politi opplyser at saken nå er oversendt til finsk påtalemyndighet som skal vurdere om det tas ut tiltale.

Ifølge politiet er fire personer mistenkt for grovt skadeverk, forsøk på grovt skadeverk og grov forstyrrelse av telekommunikasjon.

Det går ikke fram hvem de fire er, eller om de var mannskap om bord i Fitburg.

– Etterforskningen har konkludert med at det er fire mistenkte, hvorav tre fortsatt er underlagt reiseforbud, heter det i en uttalelse fra finsk politi.

SpaceX børsnoteres på Nasdaq-indeksen i New York om kort tid. Kunder i Hongkong og Kina har imidlertid ikke tilgang til å kjøpe aksjene.

Bakgrunnen er amerikanske restriksjoner rundt eksport av kritisk teknologi, særlig forsvarsrelevant teknologi, skriver Bloomberg.

Bankene som styrer børsnoteringen, har fått beskjed om ikke å tillate kunder fra Hongkong og Kina. Nettsiden til SpaceX var utilgjengelig fra Hongkong og Shanghai fredag.

Bankene Goldman Sachs og Morgan Stanley, og SpaceX selv, har ikke ønsket å kommentere opplysningene.

SpaceX-noteringen ser ut til å bli den største gjennom tidene. Målet er en verdivurdering på 1,75 billioner dollar – altså 1.750.000.000.000. I forbindelse med børsnoteringen er det planlagt en emisjon på 75 milliarder dollar – drøyt 700 milliarder kroner.