Nyhetsstudio

Automatisk alderskontroll vil gjøre internett tryggere for barn, mener regjeringen. Nå skal forslaget om strengere regler for barns tilgang til sosiale medier sendes ut på høring.

I juni la regjeringen fram den første stortingsmeldingen om barns oppvekst i et digitalt samfunn, med flere tiltak for å trygge barn og unges digitale liv. Nå følger regjeringen opp to av tiltakene fra meldingen.

– Regjeringen mener barn under 15 år ikke skal være i sosiale medier. Vi må beskytte barn i det digitale samfunnet, og ikke overlate dem alene til algoritmer og techgiganter. Barn skal beskyttes mot skadelig innhold, overgrep, kommersiell utnytting og misbruk av personopplysninger, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) i en pressemelding.

De to lovforslagene som nå sendes på høring, innebærer en absolutt aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier, og heving av aldersgrensen fra 13 til 15 år for når barn selv kan samtykke til behandling av personopplysninger ved bruk av informasjonstjenester.

I dag er aldersgrensen 13 år for å kunne opprette egen bruker på tjenester som Facebook, Snapchat, Instagram og Tiktok, uten tillatelse fra foreldrene.

– Stiller krav til teknologiselskapene

For å håndheve aldersgrensen, krever lovforslaget at plattformselskapene sørger for en effektiv aldersverifisering. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) påpeker at dette er teknologisk nybrottsarbeid, og at Norge følger diskusjonen i andre land tett.

– Vi tror ikke det er en farbar vei at Norge utvikler en helt egen løsning, og i lovforslaget stiller vi krav til teknologiselskapene om at de sikrer effektiv aldersverifisering, understreker hun.

I en undersøkelse fra Medietilsynet i fjor svarte 74 prosent at elektronisk alderskontroll bør innføres for å sikre at aldersgrensen i sosiale medier overholdes. Tilsvarende tall for de som har barn under 18 år, var 78 prosent.

Vil ha strengere regulering

I en annen undersøkelse Medietilsynet la fram i mai i år, svarte tre av fire at de ønsker strengere regulering av sosiale medier, mens seks av ti mente aldersgrensen bør heves til 15 år eller mer, i tråd med regjeringens forslag.

Blant foreldre med barn under 18 år, støtter over halvparten en grense på 15 eller 16 år. Kun 12 prosent mener at aldersgrensen bør være 13 år, som i dag.

Undersøkelsen avdekker også at mange foreldre lar barna bruke sosiale medier før de er gamle nok, ofte av frykt for at barna skal falle utenfor sosialt.

Unntak for dataspill

Lovforslaget om aldersgrense gjelder for sosiale medier som lar brukere opprette offentlige profiler, knytte seg til nettverk, og dele innhold uten redaksjonell kontroll. Det er foreslått unntak for blant annet dataspill, kommunikasjonstjenester for skole og fritidsaktiviteter, og digitale meldingstjenester som WhatsApp.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) fremhever at hevingen av aldersgrensen for samtykke til behandling av personopplysninger vil styrke barns personvern i en digital verden der det er vanskelig å ha oversikt over hvordan personopplysninger samles inn og brukes.

Gravide får endelig et digitalt helsekort fra 2026. I dag må gravide ha med seg et A4-ark som fylles inn manuelt på alle helsekontrollene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier ti l NRK at de har en klar og tydelig ambisjon om at de fra 2026 skal rulle ut det digitale helsekortet over hele landet.

Regjeringen startet i mai en utprøving av digitalt helsekort for gravide der 100 kvinner deltok.

På det fysiske helsekortet som man i dag må bære på seg til alle kontrollene hos lege, jordmor og sykehus, står all viktig informasjon om den gravide og fosteret. Om kortet ikke er med til timen, er ikke opplysningene om helsetilstanden for den gravide samlet.

Helseministeren forstår frustrasjonen for gravide som må passe på og lagre all viktig informasjon på et fysisk ark. Han sier det har vært utfordrende å finne gode tekniske løsninger som både har vært trygge og som har fungert.

– De fleste løsningene rundt oss skal være digitale. Jeg tror mange kommende mammaer har kjent på dette stresset med hvor helsekortet er, og om man har glemt det eller mistet det, og så deretter må etterregistrere informasjon, sier Vestre.

Noen av de gravide i kommunene Asker, Stavanger, Drammen, Bærum og Ålesund har vært involvert eller blir snart involvert for å teste ut deler av den nye digitale løsningen, skriver regjeringen i pressemeldingen.

(©NTB)

En guppe på 50 toppsjefer i europeiske selskaper ber i et brev EU om å stoppe opp og endre EUs regler om kunstig intelligens. Blant selskapene er Mistral, Airbus og ASML.

Etter en hyllest av at Europa hittil har hatt en delikat balanse mellom regulering og innovasjon, skriver de at balansen nå forstyrres av uklar, overlappende og i stigende grad komplekse EU-reguleringer. Dette truer Europas KI-ambisjoner, mener de.

Helt konkret vil de at EU venter i to år med å innføre KI-loven. I denne perioden ønsker de en forenkling av de nye reglene. De 50 har også detaljerte forslag klare for hvordan reguleringene bør se ut. (hf)

Den USA-baserte bredbåndsleverandøren GFiber har sammen med utstyrsleverandøren Nokia testet bruk av teknologien skivedelte nett – network slicing – i fibernettet. I testen ble det satt stor datatrafikk på en passiv optisk forbindelse (PON) som dro svartiden opp til 90 millisekunder.

Når de i stedet brukte teknologien mest kjent fra 5G-nettene, skivedeling, kunne de levere en spill-opplevelse som hadde en dedikert del av nettverket, og fikk en svartid på 10 millisekunder. Selv om resten av fiberen fikk en kunstig skapt flaskehals, skriver Light Reading. (hf)

Verdens aldrende skip for reparasjon av undersjøiske kabler truer med å underminere den kommende boomen innen nye undersjøiske kabler, viser en rapport fra SubOptic Association, skriver Light Reading.

Den beregner at industrien trenger investeringer på tre milliarder dollar for å oppgradere flåten av kabelskip de neste 15 årene. Lengden av sjøkabler forventes å øke 48 prosent i perioden, samtidig som årlige reparasjoner ventes å øke med 36 prosent.

Ifølge rapporten vil det legges 1,6 millioner kilometer sjøkabler mellom nå og 2040, omtrent dobbelt så mye som volumet av kabler som tas ut av drift på grunn av foreldelse. (hf)

– Jeg får betalt for å reparere problemer skapt av KI, sier Sarah Skidd til BBC. Hun er produktmarkedssjef og bidrar med tekst til nettsteder. Nå kalles hun inn stadig oftere fordi folk gjør jobben selv – ved hjelp av KI. Resultatet er kjedelige tekster som trenger hjelp.

En annen som opplever mer jobb på grunn av dårlig arbeid fra KI, er utvikler Sophie Warner, deleier i Create Designs. Hun forteller at kunder tar kontakt fordi de har lagt til KI-skapt kode på sine nettsteder. Resultatet blir ofte sider som krasjer og nettsteder som blir mer sårbare for hacking.

Hun forteller om en kunde som kunne brukt 15 minutter på en manuell oppdatering av en konferanseside. De brukte ChatGPT og endte med feil som kostet 360 engelske pund og sider som var nede i tre dager. (hf)

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har arrangert en årlig konferanse, kalt Nkom agenda, hvert år i en årrekke. I år dropper de å gjennomføre arrangementet.

– Det viktigste for oss er å være til stede der folk og bransjen møtes. Mange av oss i Nkom er så heldige å bli invitert til en rekke arrangementer i regi av andre. Derfor har vi i år valgt å ikke arrangere noe selv, sier kommunikasjonsdirektør i Nkom, Rita Lund Thune.

Hun begrunner dette med at samfunnet endrer seg raskt , og at de ser at det er behov for å møtes oftere om dagsaktuelle temaer. Til høsten vil Nkom derfor invitere til mindre og hyppigere digitale eller fysiske samlinger. (hf)

Innatera har laget en mikrobrikke som lover både lavere energiforbruk og lavere forsinkelse i utkanten av nettverkene – edge. Ifølge IEEE Spectrum aper brikken etter måten hjernen fungerer på, noe som er litt av hemmeligheten til lavt energiforbruk.

Det nederlandske selskapet kaller brikken verdens første kommersielt tilgjengelige nevromorfiske mikrokontroller. Pulsar, som brikken heter, skal ifølge selskapet ha en forsinkelse på en hundredel av konvensjonelle prosessorer og konsumerer en femhundre del av energien når de brukes til kunstig intelligens-formål. (hf)

IT-verden har fått et nytt begrep, på engelsk «neoclouds», noe som på norsk kan oversettes til ny-sky-selskaper. Disse konkurrerer med AWS, Azure og Google om å levere prosesseringskraft til særlig kunstig intelligens. Blant mer kjente neocloud-selskaper er CoreWeave, Lambda Labs, Crusoe og Nebius, skriver Network World.

Mange av neocloud-selskapene leverer GPU-prossesering som tjeneste (GPUaaS). Noen er oppstartselskaper, andre startet med å samle GPU-er myntet på å drive med krypto-utvinning og skiftet beite. Noen bygger og opererer datasentre.

Alle håper å kapitalisere på etterspørselen etter kunstig intelligens, maskinlæring, data-analyse og andre oppgaver som krever kraftig databehandling.

Teleselskaper og wifi-leverandører lobber aktivt mot EU-regulatører – i hver sin retning – om bruk av den øvre delen av 6 GHz-båndet. Kampen står om frekvensressursene mellom 6425 MHz og 7125 MHz. Disse utpekt for mobilnett-bruk under ITUs Verdens radiokonferanse (WRC-23) i 2023. Diskusjonen nå står om frekvensene kan utnyttes av begge leire, skriver Telecom TV.

At EUs Radio Spectrum Policy Group (RSPG) nylig har publisert en rapport som drøfter spørsmålet, samt betydningen for neste generasjon mobilnett, 6G, har økt lobbyaktiviteten. Det er neppe noen overraskelse at 12 tekniske direktører i teleselskaper i Europa, inkludert Telia, oppfordrer til at mobilbransjen må få hånd om frekvensene, fordi det er «viktig for Europas økonomi og samfunn».

Like lite er det overraskende at wifi-miljøet via The Dynamic Spectrum Alliance på vegne av 58 bedrifter i et brev til EU mener wifi er sentralt for å bygge konkurransekraft i Europa. (hf)