Nyhetsstudio

Nav, Altinn og Digitaliseringsdirektoratet har oppdaget at det er sendt ut et stort antall like SMS-er fra dem. De undersøker nå saken.

– Vi jobber med å finne ut av årsaken sammen med Altinn, som Nav bruker til SMS-utsendelse, sier fungerende avdelingsdirektør Tuva Sverdstad i Nav til VG.

SMS-ene er sendt ut til personer som skal ha dem, men feilen er altså at meldingene er sendt flere ganger, understreker Nav.

Altinn bekrefter også problemene på sine nettsider.

– Det jobbes med å løse saken, skriver de i en driftsmelding.

Benjamin Moe i Digitaliseringsdirektoratet sier til VG at de har samme problem. Han sier de er i kontakt med tjenesteleverandøren for å løse problemet.

– Dette er altså ikke svindelmeldinger, men genuine meldinger som skal sendes ut, bare med duplikater, sier Moe.

(©NTB)

Til tross for at flere partier gikk til valg på å styrke Datatilsynet, la Arbeiderpartiet i dag frem et budsjettforslag med en beskjeden økning på 7,8 prosent i tilsynets budsjett.

AP selv ville styrke Datatilsynet, kommer det frem av partiprogrammet.

Økningen på om lag 6,6 millioner skal dekke den raskt økende arbeidsmengden, men også nye oppgaver tilsynet får i forbindelse med KI-forordningen. Det betyr blant annet samarbeid med Digitaliseirngsdirektoratet om KI Norge og en ny regulatorisk KI-sandkasse.

Personvernnemnda, som er klageorgan for Datatilsynet, får derimot en betydelig budsjettøkning på hele 45 prosent. Økningen fra 2,8 til 4,1 millioner i budsjett. Midlene skal øke saksbehandlingskapasiteten.

Regjeringen foreslår å kutte bredbåndsstøtten med mer enn 90 prosent, fra årets 415 millioner kroner til 34 millioner kroner i 2026.

Digitaliseringsdepartementet skriver i en melding at den i stedet vil prioritere å ruste opp mobilnettene.

Regjeringen dobler bevilgningen til sikkerhets- og beredskapstiltak i mobil- og bredbåndsnettene, som i det i 2026-budsjettet foreslås å sette av 421 millioner kroner til.

Bredbåndsmidlene skal fra 2026 kunne brukes til å bygge ut mobildekning langs viktige transportårer, skriver Digitaliseringsdepartementet.

Det gjelder også de rundt 120 millioner kronene fylkene har i ubrukte bredbåndsmidler fra tidligere år.

Ved utgangen av 2024 hadde 99,1 prosent av husstandene i Norge tilbud om bredbånd med 100 megabit per sekund, mens litt over 96 prosent har tilbud om gigabitbredbånd. Samtidig har over 99 prosent av husstandene 5G-dekning på mobil.

Da regjeringen la fram sin digitaliseringsstrategi i 2024 satte de et mål om gigabit-bredbånd til alle i løpet av 2030. Nkom beregnet i sommer at det vil kreve statsstøtte på 9,6 milliarder kroner å gi så raskt bredbånd til de 97.000 husstandene som manglet dette ved utgangen av 2024.

Regjeringen foreslår å doble bevilgningen til sikkerhet og beredskap for mobil- og bredbåndsnettene. Det betyr mindre penger til utbygging av bredbånd.

– Mer ekstremvær, hybride trusler og cyberangrep er dessverre blitt en del av hverdagen. Dette er en sikkerhetssituasjon vi må ta på alvor. Regjeringen må derfor prioritere, og i statsbudsjettet for 2026 øker vi innsatsen for å sikre de allerede godt utbygde mobil- og bredbåndsnettene våre enda bedre framover, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Midlene til bredbåndsutbygging forvaltes av fylkeskommunene. Midlene som foreslås i neste års statsbudsjett, går fra 415 millioner i 2025 – og helt ned til 34 millioner.

Men bevilgningen til sikkerhet og beredskap dobles til over 400 millioner kroner i regjeringens forslag til budsjett, og regjeringen viser til den skjerpede sikkerhetssituasjonen som årsak.

Det nederlandske selskapet ASML, som lager maskiner til databrikkeproduksjon, venter at salget til Kina kommer til å falle betydelig neste år.

Selskapet la fram resultat for tredje kvartal onsdag, som viste flat utvikling sammenlignet med samme kvartal i fjor. Nettoresultatet endte på 2,1 milliarder euro, tilsvarende nesten 25 milliarder norske kroner.

Nederlandske ASML regnes som en av verdens ledende produsenter av maskiner som lager de mikroskopiske kretsene i databrikker, utstyr til såkalt nanolitografi.

Sammenlignet med 2024 og 2025, der salget til Kina var svært sterkt, kommer etterspørselen derfra til å falle betraktelig, ifølge administrerende direktør Christophe Fouquet.

I sin rapport (pdf side 28) om digital sikkerhet skriver Telenor at mobiltelefonen er et avgjørende verktøy for de aller fleste av oss. Via mobilen får du enkelt tilgang til alt fra epost og sosiale medier til alt av arbeidsgivers data i ulike skysystemer. Samtidig er ansattes mobiler i mange tilfeller dårligere sikret enn bedriftsstyrte PC-er.

Mange virksomheter, også de større, mangler sikkerhetsmekanismer for de ansattes mobiler. Dette gjør mobilen, og dermed også bedriften, til et sårbart mål. Angrep kan pågå over lengre tid, uten å bli oppdaget.

De aller fleste av dagens vellykkede angrep starter med «tradisjonelle» phishing-teknikker. På mobilen skjer dette gjerne med smishing, der mottakeren trykker på en lenke i en tilsynelatende vanlig melding, og for eksempel legger inn gyldige innloggingsdetaljer på en falsk nettside. Sesjons data, informasjonskapsler eller innloggingstokens kan i større grad nå enn tidligere fanges opp fra mobilen med ulike verktøy. Disse kan misbrukes til å gi uvedkommende tilganger.  (hf)

I Telenors rapport om Digital sikkerhet har de vurdert at det er økt sannsynlighet for at følgende hendelser vil kunne inntreffe:

- Destruktive cyberangrep
- Sabotasje mot digital eller fysisk infrastruktur
- Påvirkningskampanjer
- Etterretningsoperasjoner, inkludert kartlegging av fysisk og digital infrastruktur og plassering av innsidere
- Organisert kriminalitet rettet mot infrastruktur, digitale angrep for vinning som f.eks. ransomware
- Teknisk avansert svindel på internett rettet mot privatpersoner eller virksomheter via deres ansatte

(hf)

Hvordan skal Norge forvalte en av sine viktigste digitale ressurser frem mot 2030? Spør Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i en invitasjon til frekvensforum i Lillesand 19. november.

– Hvordan vil ny teknologi påvirke ekomlandskapet slik vi kjenner det i dag? Den digitale verden er i rask endring med digital transformasjon, ny ekomlov, nye forventninger på beredskapsområdet og nye tildelinger til mobilkommunikasjon. Samtidig som utdatert teknologi og press på eksisterende løsninger skaper utfordringer, gir nye, innovative teknologiske løsninger kanskje muligheter til å løse dem på en effektiv måte, skriver Nkom i invitasjonen til frekvensforum. 

– Etter noen års opphold er Nkom Frekvensforum tilbake med oppdatert kunnskap og nye perspektiver fra noen av Nkoms dyktigste fagfolk og kunnskapsrike gjesteforelesere, skriver Nkom. (hf)

Tenåringer på Instagram får ikke se innhold med høyere aldersgrense enn 13 år og må få lov av foreldre for å endre grensen.

Barn som bruker tenårings-konto på Instagram, får dermed ikke sett innhold med høyere aldersgrense enn 13 år, kunngjorde eierselskapet Meta tirsdag. Barna får heller ikke muligheten til å endre grensen uten godkjenning fra en forelder.

Aldersgrensen blir standard for alle eksisterende og nye kontoer for tenåringer. Tenårings-kontoene ble innført i fjor. Begrensningene gjelder blant annet sterkt språk, stunt med høy risiko, narkotika og sex.

Ungdoms-kontoer får heller ikke følge kontoer som publiserer eller lenker til slikt innhold. Meta sier at de allerede blokkerer en rekke søkeord.

Instagram har fått hard kritikk for å skape unge brukere. Selskapet har tidligere lovet at unge ikke skal se innhold om selvskading eller spiseforstyrrelser.

(NTB)

Det internasjonale pengefondet (IMF) har økt sin prognose for global vekst i år, men advarer om at KI kan bli en «hype» som ender med børskrakk og resesjon.

– Risikoen for dette er imidlertid ikke stor foreløpig, skriver IMF i sin nye utgave av World Economic Outlook.

IMFs vekstprognose for 2025 er justert opp fra 3,0 til 3,2 prosent, mens prognosen for 2026 holder seg uendret på 3,1 prosent.

Også utsiktene for eurosonen har bedret seg noe, og veksten forventes nå å bli 1,2 prosent i år, mot 1,0 prosent i IMFs prognose fra juli.

– Så langt har Trump-administrasjonens tollsatser og andre proteksjonistiske tiltak ikke hatt stor innvirkning på den økonomiske aktiviteten og prisutviklingen, heter det.

Frykter KI-boble

Likevel er bildet for verdensøkonomien fortsatt dystert, både på kort og lang sikt. IMF er blant annet urolig for at den massive satsingen på kunstig intelligens kan bli til et «luftslott».

– Overoptimistiske vekstforventninger til KI kan bli revidert når nye data kommer inn, og dette kan føre til en markedskorreksjon, skriver IMF.

Skulle teknologibedriftenes aksjekurser falle dramatisk, kan konsekvensene bli mer alvorlige for økonomien enn IT-krasjet i 2000–2001, konkluderer IMF-økonomene.

– Dette gjelder spesielt gitt dominansen til noen få store teknologiselskaper i børsindeksene og den mindre regulerte private kredittfinansieringen for industriutvidelse. En slik korreksjon kan utslette folks formue og redusere forbruket, advarer IMF.

Forventer lavere renter i USA

Selv om bildet for eurosonen er positivt utover året, anslår fondet en vekst i 2026 på 1,1 prosent, noe lavere enn tidligere forventet.

Dette begrunnes med vedvarende usikkerhet i handelspolitikken og mangel på klare, langsiktige avtaler etter innføringen av amerikanske tollsatser på europeiske varer.

Den amerikanske økonomien forventes imidlertid å prestere noe bedre enn tidligere antatt, med en forventet vekst på 2,0 prosent i år og 2,1 prosent i 2026 – begge 0,1 prosentpoeng høyere enn i forrige prognose. Vekstprognosen for Kina er den samme – 4,8 prosent i år og 4,2 prosent i 2026.

IMF-økonomene forventer at den amerikanske sentralbanken kutter styringsrenten med 0,50 prosentpoeng i år til 3,50–3,75 prosent. Kuttene forventes deretter å fortsette ned til 2,75–3,00 prosent tre år senere.

I eurosonen forventes styringsrenten å ligge på rundt 2,0 prosent.