Nyhetsstudio

Hackere tok i april kontroll over lukkesystemet i en dam ved Risevatnet i Bremanger i Vestland. PST mener prorussiske hackere sto bak.

Det siste året har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sett en endring i aktiviteten fra prorussiske cyberaktører, sa PST-sjef Beate Gangås på et arrangement på Arendalsuka ifølge VG.

– I april ble en demning på Vestlandet utsatt for en slik operasjon. Hensikten med denne typen aksjoner er å bidra til påvirkning samt skape frykt eller uro i landets befolkning, sa hun.

– Vår russiske nabo er blitt farligere, sa Gangås.

Kripos og PST har etterforsket hendelsen, som Energiteknikk skrev om først.

Ville skape frykt

I fire timer sto ventilene helt åpne og slapp igjennom nær 500 liter i sekundet før innbruddet ble oppdaget og stoppet. Målet var å skape frykt eller uro i befolkningen, mener PST.

Situasjonen er uforutsigbar, og Russland vil med stor sannsynlighet utføre flere aksjoner mot ulike mål i Europa, mener PST-sjefen.

Hun framholdt at det i økende grad gjennomføres cyberaksjoner mot mål i Vesten der hensikten er å forårsake merkbare eller synlige resultater.

Flere aksjoner i Europa

Siden slutten av 2023 har russisk etterretning stått bak flere titall aksjoner i Europa, påpekte Gangås og listet opp: Aksjon mot et Ikea-varehus i Estland, et kjøpesenter i Polen, og et varehus med Ukraina-leveranser i Storbritannia.

I år har en ukrainsk restaurant i Estland blitt rammet, og det ble planlagt en forsendelse av en brannstiftende innretning med fly fra Tyskland til mål i Ukraina, fortalte hun videre.

Ambassaden reagerer kraftig

Den russiske ambassaden reagerer kraftig på uttalelsene til Gangås, og skriver i en epost til Aftenposten at dette «gjør Norge til et farlig land for oss».

«Norske myndigheter har gjentatte ganger beskyldt Russland eller såkalte «prorussiske hackere» for å ha stått bak antatte cyberangrep her, uten å underbygge sine beskyldninger med noen form for bevis», skriver ambassaden.

Ambassaden mener påstandene spres for å «diskreditere Russland og styrke militaristiske holdninger i Norge», og «fremme den russofobiske hysterien», og mener dette er «åpenbart uvennlige handlinger».

PST har ingen kommentar til uttalelsen fra den russiske ambassaden.

Russland vil innføre begrensninger på samtaler i WhatsApp og Telegram, melder statlige medier.

Interfax viser til en uttalelse fra Russlands telekommunikasjonsdirektorat.

Den russiske presidenten Vladimir Putin signerte forrige uke en lov som godkjente utviklingen en statsstøttet kommunikasjonsapp som skal være integrert med statlige tjenester.

Grepet er et ledd i et russisk mål om å bli mer uavhengige av plattformer som WhatsApp og Telegram. Førstnevnte er eid av amerikanske Meta.

Den uavhengige avisa Moscow Times meldte mandag at flere brukere av WhatsApp og Telegram hadde problemer med både stemme- og videosamtaler søndag.

En anonym kilde sa ifølge avisa til Kommersant at dette kunne dreie seg om testing av selektiv blokkering av de to tjenestene.

Avisa skriver også at den nye nasjonale kommunikasjonstjenesten har fått navnet Max og skal minne om Kinas WeChat.

(©NTB)

Målet med det strategiske samarbeidet er å få et mer strukturert og effektivt samarbeid mellom Forsvaret og den norske teknologibransjen, skriver Tek Norge i en pressemelding.   – Skal vi møte dagens sikkerhetspolitiske utfordringer må vi tenke helhetlig og handle raskt. Derfor må Forsvarets digitale transformasjon skje i partnerskap med teknologi-industrien. Vi trenger kompetansen, innovasjonsevnen og kapasiteten – ikke bare for å modernisere Forsvaret, men for å sikre nasjonal beredskap, digital motstandskraft og militær slagkraft, sier Bjørn Tore Markussen, sjef for teknologi og IKT i Forsvaret.

Forsvaret er nå i en historisk opprustningsfase. Med nye og mer komplekse trusler, kommer også økende krav til teknologisk kompetanse. Dette samarbeidet er et viktig skritt mot et mer robust totalforsvar – der vi jobber tettere sammen for å møte nye usikkerheter og utfordringer.

– Norge står overfor et skjerpet trusselbilde som krever tettere samarbeid mellom sivil og militær sektor. Gjennom dette partnerskapet skal vi forene forsvarssektorens behov, med teknologibransjens kapasitet og innovasjonskraft. I tillegg skal vi samarbeide om mer smidige og forutsigbare anskaffelsesprosesser, med målsetting om raske og effektive beslutninger, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i TEK Norge.

Hovedmålene med partnerskapet er å styrke samarbeidet rundt cybersikkerhet, teknologiutvikling og kompetanse.

– Det er en myte at Forsvaret alene forsvarer Norge. Sannheten er at næringslivet, spesielt innenfor teknologi og digital sikkerhet, spiller en avgjørende rolle både i fred, krise og krig. Næringslivet vil og kan bidra aktivt til å bygge opp vår digitale infrastruktur, utvikle ny teknologi, og styrke vår evne til å håndtere nye trusler, sier Pål Wien Espen. (hf)

Svindlerne utgir seg gjerne for å være fra PayPal eller Klarna, ifølge Telenor.

– Det stemmer at vi nå opplever en bølge med svindelanrop som gir seg ut for å være fra Nederland, forteller Thorbjørn Busch, som leder Telenors sikkerhetsavdeling Abuse, Crime & Fraud, til ABC Nyheter.

Omfanget er stort.

– Vi har stoppet over 830.000 slike anrop fra å nå våre kunder bare i dag, sier Busch til avisen.

Selv om det ser ut som at du blir oppringt fra Nederland, kommer nok ikke anropene derfra. Svindlerne skjuler nummeret de egentlig ringer fra, og får det til å se ut som at de ringer fra et annet nummer enn deres eget – i dette tilfellet nederlandske numre. Denne metoden kalles «spoofing».

– Det ringes fra forskjellige nummer hver gang det ringes opp, noe som gjør det vanskelig å sette automatiske sperrer for å hindre anropene, forteller sikkerhetseksperten.

Dersom du tar telefonen, får du avspilt en melding fra det som svindlerne hevder er PayPal. Beskjeden er at kontoen din vil bli belastet med et stort beløp. Hvis dette er feil, blir du bedt om å trykke på tallet to.

Gjør du det, blir du satt over til en såkalt saksbehandler.

– «Saksbehandleren» er en ekte person som har som jobb å lure ifra deg dine betalingsdetaljer, advarer han.

Telenor har også sett eksempler hvor svindlerne utgir seg for å være fra Klarna.

(©NTB)

Mobiloperatøren Ice hadde problemer med dekningen tirsdag ettermiddag på grunn av en feil i nettverket.

Dette opplyste selskapet selv i en driftsmelding.

– Våre teknikere jobber med feilretting. For brukere som opplever å ikke ha dekning, så anbefaler vi å skru av og på telefonen. Vi beklager ulempene dette måtte medføre, het det i meldingen.

Ved 16-tiden er problemene i ferd med å avta, opplyser kommunikasjonssjef Andreas Veggeland i Ice til Nettavisen.

– Vi ser nå betydelige forbedringer i nettverkstrafikken. Opprinnelig feil skyldtes et fiberbrudd. Vi har restartet en del basestasjoner og det ser ut til at dette fører fram, opplyser Veggeland.

Kina oppfordrer kinesiske selskaper til ikke å bruke databrikken H20 fra amerikanske Nvidia, særlig til offentlig virksomhet, ifølge kilder til Bloomberg.

Myndighetene har sendt brev til en rekke selskaper der de ber om at denne enklere databrikken ikke brukes til statlig virksomhet eller arbeid som knyttes til nasjonal sikkerhet, opplyser kilder med kjennskap til saken til Bloomberg.

Kina har tidligere uttrykt bekymring over mulige sikkerhetsbrister ved disse databrikkene. Som følge av dette avviste Nvidia i juni at det er mulig å fjernstyre deres produkter.

H20-brikken er en enklere databrikke som er spesifikt laget for det kinesiske markedet.

USAs president Donald Trump sa mandag at han kanskje vil la Nvidia selge en mer avansert type databrikke til Kina, til tross for advarsler fra både demokrater og republikanere som ikke ønsker at Kina skal overgå den amerikanske utviklingen av kunstig intelligens.

Den 11. august la Telenors dekningsdirektør, Bjørn Amundsen, ut på sin 31. dekningstur gjennom Norge. Han sier i en pressemelding at de 18.000 kilometerne ikke bare handler om dekning i fjell og daler.

– Under årets dekningstur møter jeg kommuner, beredskapsledere og innbyggere som alle er opptatt av én ting: At mobilnettet fungerer når det virkelig gjelder. Det handler ikke bare om dekning, men om trygghet, sier Bjørn Amundsen.

Telenor har de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å gjøre mobilnettet mer robust. Blant annet er mer enn 2500 basestasjoner nå sikret med batteri- eller aggregatbackup ved strømbrudd. I tillegg installeres det mer fiber, flere doble samband og økt overvåkning i sanntid.

– Når vi snakker om beredskap, handler det ikke bare om dekning, men om driftssikkerhet og motstandskraft. Enten det er ekstremvær, sabotasje eller teknisk feil, jobber vi for at nettet skal stå støtt og at utfallene skal være så begrensede som overhodet mulig, sier Amundsen.

Til tross for det beste driftsresultatet på flere år reduserte Telenor Sverige sitt bidrag til konsernet i Norge til 400 millioner kroner i 2024. Det går fram av selskapets årsrapport, skriver Telekomnyheterna.

I 2024 økte Telenor Sveriges omsetning til 13.318,8 millioner kroner, opp fra 13.317,6 millioner kroner i 2023. Samtidig økte driftsresultatet til 1503,3 millioner kroner, opp fra 1143,3 millioner kroner.

De siste ti årene har Telenor Sverige gitt et utbytte som spenner fra 400 millioner kroner i fjor til 5,5 milliarder kroner i 2014. (hf)

USAs telemyndighet, Federal Communications Commission (FCC), har innført et nytt regime for sterkere kontroll over sjøkabler. Ifølge nettavisen Mobile Europe er det uttalte målet å fjerne trusler fra Kina og andre utenlandske motstandere.

Blant tiltakene som tas i bruk, er forbud mot utstyr definert på «FCC Covered List», og i utgangspunktet nekting av lisens for aktører fra land som defineres som motstandere. Om vi forstår tiltakene rett, retter de seg mot kabler som har ett av landingspunktene i USA. (hf)

Nordland kommune har fått søknader om 172 millioner kroner til utbygging av bredbånd. Fylket har imidlertid bare 61,3 millioner å dele ut , når 1,5 millioner kroner, som må brukes på administrasjon, er trukket fra, skriver Vesterålen Online.

De 172 millionene i prosjektkostnader fordeler seg på 36 utbyggingsprosjekter i 14 kommuner. I flere av prosjektene koster det flere hundre tusen kroner per husstand å få rullet ut bredbåndet, og blant annet Øksnes kommune fikk avslag på søknader der husstandsprisen var oppe i 600.000 kroner.