Nyhetsstudio

EU krever at teknologigigantene Apple, Google, Snapchat og Youtube forklarer hvilke grep de tar for å beskytte barn på nett.

EU-kommisjonen har sendt forespørsler om informasjon, i henhold til lovverket om digitale tjenester, til Apple, Google, Snapchat og Youtube, for å se hvilken praksis de har for å beskytte mindreårige på nett, sier EUs teknologisjef Henna Virkkunen.

– Personvern, sikkerhet og trygghet må sikres, og dette er ikke alltid tilfelle, og det er derfor kommisjonen strammer inn håndhevingen av reglene våre, sier Virkkunen.

Hun ville ikke oppgi mer informasjon, men sier at kommisjonen ville komme med mer i en pressemelding senere fredag.

Uttalelsen kom i forbindelse med et ministermøte i Danmark, der også Norges digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) deltar.

Forbrukertilsynet har sendt pålegg til Haugaland Kraft om å gi opplysninger om hvordan kundene kan si opp avtaler for TV, bredbånd og strømmetjenester, skriver Radio Haugaland.

Bakgrunnen er tips fra forbrukere som opplever det som vanskelig og tidkrevende å si opp slike avtaler. Ifølge tilsynet viser tipsene at flere leverandører krever at kunder kontakter kundeservice på telefon eller chat, ofte med lange ventetider og manglende bekreftelse på oppsigelse. Enkelte forbrukere skal også ha blitt fakturert etter at de mente å ha avsluttet abonnementet.

Tilsynet viser til digitalytelsesloven § 33, som krever at avtaler skal kunne sies opp «på en enkel måte». Dersom selskapet ikke sender inn opplysningene innen fristen, kan det bli ilagt tvangsmulkt.

Haugaland Kraft må gi detaljerte redegjørelser og dokumentasjon til Forbrukertilsynet. Det kreves blant annet beskrivelser av rutiner for oppsigelse, bekreftelser til kunder, samt statistikk for ventetider og oppsigelseshåndtering i mai 2025. (hf)

Når EUs såkalte gigabitinfrastrukturforordning trer i kraft i november i år, vil Sverige ikke innføre det sentrale prinsippet om stille godkjenning – altså at en utbyggingstillatelse automatisk innvilges dersom myndigheten ikke har fattet vedtak innen fire måneder, skriver Telekomnyheterna.

Ifølge regjeringen kan en automatisk godkjenning få «negative konsekvenser for nasjonal sikkerhet, samt for kultur- og naturmiljøer».

I stedet innføres et system der bredbåndsoperatører som rammes av forsinkelser, kan kreve erstatning for tap.

Telia Norge melder at de i juli, august og september stoppet 25,8 millioner svindelforsøk rettet mot sine mobilkunder. Tiltakene fungerer, skriver Telia, men konstaterer at svindlerne tilpasser seg og blir mer sofistikerte og mer målrettede.

– Det er blitt betydelig mer komplisert for svindlerne å nå norske mobilkunder, takket være de nye filtrene og løsningene som stopper enorme mengder anrop, men dette er en kontinuerlig katt og mus-lek, sier Øivind Kristiansen, svindelekspert i Telia Norge. – Vi ser at bedragere som ønsker å komme i kontakt med nye ofre dessverre fortsatt klarer det, fordi svindelen er blitt mer sofistikert og målrettet enn den var tidligere.

Telia erfarer at bedragerne personaliserer svindelen slik at de fremstår som mer troverdige når de kontakter deg. – Dette vet vi pågår via SMS, men vi ser at dette også skjer mer og mer via samtaler, og stadig oftere en kombinasjon av samtaler og SMS, forteller Kristiansen.

 (hf)

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) forstår bekymringen musikkbransjen har for KI-musikk, men tror menneskeskapt musikk vil overleve inn i framtiden.

– KI-utviklingen går utrolig raskt, og det oppstår stadig nye problemstillinger. Jeg forstår godt bekymringen fra musikkbransjen her, men jeg tror ikke at KI-musikk vil ta helt over. Jeg tror det fortsatt vil være behov for menneskene og historiene bak musikken, sier kulturminister Lubna Jaffery til NTB.

Hun har fått med seg diskusjonen som har gått de siste dagene om KI-generert musikk på norsk radio.

Det begynte med at en Reddit-bruker påpekte at lokalradiostasjonen Radio Haugalands mest spilte låter er laget av redaktøren selv i samarbeid med ungdommer – med bruk av KI-verktøy.

Siden har både Haugesunds Avis og NRK laget saker om fenomenet.

Overfor NRK, har rettighetsorganisasjonen Tono, uttrykt bekymring for utviklingen.

– For hver KI-sang som spilles på radio går det på bekostning av en sang skrevet av et menneske. Da blir det mindre inntekter til dem som lager musikken vi liker å høre på, sa kommunikasjonsdirektør Willy Martinsen i Tono til NRK.

Redaktør: – Det er en gave

Redaktør Egil Marthin Solberg i Radio Haugaland sier til NTB at han har fått veldig positiv respons fra lyttere på musikken de har laget med hjelp fra KI-verktøy.

– Brukt riktig kan dette bli veldig flott for ungdom og eksisterende musikere til å bli enda bedre. Det er en gave, sier han.

Solberg sier at han ikke liker begrepet «KI-musikk», og mener KI-verktøyene først og fremst er en assistent som kan være lærerikt og hjelpe musikere til å bli bedre.

– Hvis du er en middelmådig musiker, så kan KI hjelpe deg til å bli en god musiker. Men den kan ikke hjelpe deg til å bli en hitmaker. Hvis du er veldig god kan du bli enda bedre, sier han.

Han påpeker at mye av den musikken som spilles på radio allerede er laget med digitale verktøy, og at KI kun har gjort enda lettere å begynne med det.

– Denne debatten er toxic. Jeg er helt enig med kulturministeren. Det er ingen fare for at noen skal overta noe som helst. Dette er bare et verktøy som kan hjelpe alle, sier Solberg.

Kulturministeren: – Kreativt verktøy

Kulturministeren forteller til NTB at hun selv hører på all mulig slags musikk.

– Akkurat nå er Gabrielle høyt oppe på spillelisten min, sier hun.

Når det kommer til KI-skapt musikk viser hun til regjeringens Musikkutvalg, som i juni kom med sin utredning Musikklandet.

– Musikkutvalget viser til både positive og negative konsekvenser ved KI. Det kan brukes som et kreativt verktøy, skape nye jobber og bringe med seg uante muligheter. Men vi må selvsagt ta utfordringene og fallgruvene på alvor, sier Jaffery.

Foreløpig er det ikke aktuelt for regjeringen å gjøre grep for å unngå at KI-musikk tar over på radio.

– Vi har i dag en åndsverklov som gir vern for verk og arbeider skapt av kunstnere. Utvikling og bruk av generativ KI må skje innenfor de juridiske rammene som denne loven gir, sier Jaffery.

Vil vurdere kompensasjonsordninger

I dag er det sånn at Tono samler inn penger fra radiokanaler og andre som spiller norsk musikk, som siden går til musikerne.

Men spiller man musikk som i hovedsak er laget ved hjelp av kunstig intelligens, slipper man å betale.

På spørsmål om det er aktuelt å innføre en avgift for å spille KI-musikk sånn at det blir priset likt som menneskeprodusert musikk, svarer kulturministeren dette:

– Musikkutvalget foreslår nye kompensasjonsordninger og tydeligere regulering, både nasjonalt og internasjonalt, som mulige løsninger.

Hun minner om at musikkutvalgets rapport er på høring fram til desember.

– Så her er det bare å melde seg på diskusjonen! Så skal vi se på høringssvarene etterpå, og vurdere hvordan vi skal gå videre med dette, sier hun.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) oppfordrer resten av Europa til å fremme et forslag om aldersgrense i sosiale medier, slik regjeringen har gjort.

– Hvordan vi skal sikre barn og unge en trygg digital oppvekst er en problemstilling som kommer opp i alle samtaler og møter jeg har med mine nordiske og europeiske kolleger. Min oppfordring til dem er å fremme et forslag om å innføre en aldersgrense i sosiale medier, slik vi har gjort i Norge, sier Vågslid.

Oppfordringen hennes kom på Europarådets ungdomsministerkonferanse på Malta torsdag, der hun holdt et innlegg på vegne av Norge.

Regjeringens forslag om å innføre en aldersgrense på 15 år fikk over 8000 svar da det ble sendt ut på høring, sier Vågslid, som mener at det understreker at mange er opptatt av dette temaet.

– Vi kan ikke la algoritmer og store teknologiselskaper styre hverdagen til barna våre, uten å sørge for at de blir tilstrekkelig beskyttet mot de negative konsekvensene dette kan ha, sier Vågslid.

(©NTB)

New York City har levert et nytt søksmål mot flere teknologikjemper, og anklager Facebook, Google, Snapchat og Tiktok for å gjøre barn avhengige av sosiale medier.

Det melder Reuters.

Søksmålet på 327 sider ble levert til den føderale retten på Manhattan onsdag. Byen anklager selskapene for grov uaktsomhet og å true innbyggernes rettigheter på generelt grunnlag.

Apple har sluppet den nye versjonen av operativsystemet til Iphone, en måned etter lanseringen av Iphone 17-modellene.

Selskapet har valgt å døpe om versjonsnavnet til operativsystemet, slik at det heretter skal følge lanseringsåret. Dermed går de rett fra versjon 18 til versjon 26, skriver Ny Teknik.

Iphone-eiere vil også legge merke til at operativsystemet har tatt i bruk nytt brukergrensesnitt. Det har fått navnet Liquid Glass, og innebærer at appikoner, knapper og menyer er halvt gjennomsiktige, og viser refleksjoner og lys fra bakgrunnen.

Blant de nye funksjonene i Ios 26 er en ny, "adaptiv" batterifunksjon, som bruker kunstig intelligens og maskinlæring for å forlenge batteritiden gjennom automatisk demping av lysstyrken og mindre justeringer i ytelsen når funksjonen er aktivert.

Til nå har 2,5 Gigabit per sekund vært toppfarten på koaksialkabel med MoCA Access-spesifikasjoner (Multimedia over Coax Alliance).

MoCA Access-teknologien brukes typisk for å fordele signaler i leilighetsbygg og hoteller ved hjelp av eksisterende koaksialkabler. Kapasiteten er imidertid ofte lavere enn det bredbåndsoperatøren leverer på koaksialnettet fram til bygningen.

Nå lanserer selskapet Incoax en programvare-basert løsning som gjør det mulig å slå sammen to 2,5 Gbit/s-kanaler til en fem gigabit-linje.

Selskapet sier at teknologien nå er klar for at bredbåndsoperatører kan teste den i nettene sine, og tror muligheten til å doble hastigheten på denne måten, vil være et billigere alternativ enn å bytte ut koaksialkablene med fiber, eller oppgradere til raskere koaksialstandarder som den nye 4.0-versjonen av Docsis (Data Over Cable Service Interface Specification).

Magnora, et norsk investeringsselskap som utvikler prosjekter innen fornybar energi, har sammen med datasenteroperatøren Blix Solutions, kjøpt opp datasenterselskapet Storespeed.

Det opplyser selskapet i en børsmelding.

Storespeed driver et datasenter i Halden med installert kapasitet på rundt én Megawatt, som kan utvides til fem Megawatt.

Etter oppkjøpet eier Magnora 75 prosent av selskapet, Blix Group eier fem prosent, med opsjon på å kjøpe ytterligere fem prosentpoeng av Magnoras eierpost. De siste 20 prosentene eies av Storespeed-gründerne og andre eksisterende aksjeeiere.

– Å bygge et nytt datasenter krever vanligvis investeringer på over 80 millioner kroner per megawatt installert kapasitet. Magnoras inntreden i Storespeed gir betydelig operasjonell løft til relativt lav kostnad, og muliggjør deltakelse i dagens og fremtidens vekst innen datasenter- og KI-markedene, sier John Amundsen, som grunnla Storespeed på midten av 2000-tallet.

Det opplyses ikke hva Magnora og Blix Solutions har betalt for sine andeler av Storespeed.

Magnora skriver i børsmeldingen at de forventer at framtidige datasenterprosjekter kan bli pålagt å tilføre ny fornybar energi til strømnettet for å få byggetillatelse, og at selskapets nåværende eiendeler derfor vil gi en klar konkurransefordel.

Selskapet skriver at de også i datasentersegmentet vil ha fokus på å selge prosjekter ved eller før ferdig byggesøknad, og at de vil fortsette å søke strategiske partnerskap og oppkjøp for å styrke sin posisjon i datasenterindustrien.