F-16-flyene som en rekke vestlige land har donert til det ukrainske luftforsvaret kan snart miste evnen til å jamme russiske radarer, skriver Ingeniøren med amerikanske Forbes som kilde.

Denne evnen er svært viktig for flyenes rolle i forsvaret mot russiske missiler.

Inntil nå har eksperter fra USAs luftvåpen løpende tilpasset og omprogrammert utstyret for å kunne imøtegå russiske radarsystemer, men dette ventes å ta slutt i forbindelse med at USA nå struper våpenstøtten til og etterretningsdelingen med Ukraina.

Franske Mirage 2000-fly kan bli en erstatning, ettersom det franske forsvarsdepartementet har lovet å utstyre flyene Frankrike er i ferd med å gi til Ukraina med oppdatert jammeutstyr. Det kan potensielt oppveie i hvert fall noe av kapasiteten som er i ferd med å gå tapt på F-16-flyene.

Telenor har bedt om utsatt frist for å komme med sin tilbakemelding til Nkom etter trøbbelet med nødnummeret i fjor høst.

Det opplyser Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Fire ganger høsten 2024 var nødnumrene helt eller delvis utilgjengelige i store deler av landet.

Nkom har varslet et gebyr på 50 millioner kroner til Telenor. I et tilsyn avdekket Nkom en rekke overtredelser av ekom-loven og andre lover knyttet til nødnummertjenesten.

Opprinnelig skulle Telenor innen 17. mars gi en tilbakemelding på gebyret og tilsynsrapporten, men har fått fristen utsatt til 21. mars.

EQT, som er hovedeier av Globalconnect, har kjøpt småcellevirksomheten til Crown Castle. Handelen verdsetter småcellevirksomheten til 4,25 milliarder dollar eller 42,7 milliarder kroner.

Selskapet leverer småcellenettverk over hele USA, og EQT oppgir at de har rundt 115.000 småceller i 43 stater i USA. Småcellenettverkene leier ut kapasitet til de tre største mobiloperatørene, slik at de får bedre dekning.

Småceller benyttes typisk på steder der det er stor trafikk fra mange mennesker, som messeområder, kjøpesentre etc., men også for å gi innendørsdekning.

Saudi Arabias Public Investment Fund (PIF) legger 3,5 milliarder dollar, 32 milliarder kroner, på bordet for spilldivisjonen til Niantic. De lager blant annet spillet Pokémon Go.

Pokémon Go lar spillerne gå rundt i den virkelige verden mens de jakter på skapninger som de samler på via smartmobilen. Spillet har rundt 30 millioner månedlige brukere. Kjøpet sees på som en del av Saudi Arabias ønske om å utvikle spillindustri, noe de har brukt et titals milliarder kroner på de siste årene, skriver BBC.  (hf)

Huawei hevder de har nulltoleranse for korrupsjon og lover å samarbeide med en etterforskning av angivelig korrupsjon i EU-parlamentet.

– Huawei tar disse beskyldningene på alvor, og vi vil raskt kommunisere med etterforskningen for å få bedre forståelse av situasjonen, sier en talsperson for selskapet til AFP.

Politiet mistenker at Huawei har bestukket nåværende og tidligere medlemmer av EU-parlamentet for å fremme den kinesiske telegigantens kommersielle interesser i Europa.

Torsdag rykket rundt 100 politifolk ut og gjennomførte ransakinger på 21 adresser i Brussel i Belgia og i Portugal.

De pågrepne er mistenkt for å være involvert i angivelig aktiv korrupsjon innenfor EU-parlamentet og falskneri. Lovbruddene ble ifølge påtalemyndigheten begått av en kriminell organisasjon.

Ifølge påtalemyndigheten har lovbruddene strukket seg fra 2021 og fram til i dag, og det skal ha skjedd på ulikt vis.

Et falskt spill som utgir seg for å være fra Norsk Tipping, ligger nå på andreplass i kategorien «strategiske spill» på App Store og på sjuendeplass på topplisten for alle spill i Norge, melder TV 2.

Norsk Tipping oppfordrer alle til å slette appen umiddelbart.

– Slett denne appen. Den er falsk. Vi opplever stadig at noen utgir seg for å være Norsk Tipping. Det gjelder særlig på Facebook-sider og i falske annonser, sier kommunikasjonsrådgiver Roar Jødahl i Norsk Tipping til TV 2.

Hvem som står bak det falske spillet, er ikke kjent. Norsk Tipping frykter svekket tillit til merkevaren og understreker at kundene alltid skal kunne føle seg trygge når de ser Norsk Tippings logo.

– Folk skal kunne stole på at det de får fra oss er solid og ekte.

Spillet ble lansert på App Store for tre uker siden og har allerede klatret høyt på listene. Norsk Tipping skal rapportere appen til Apple, både direkte og via juridiske partnere, men prosessen kan ta tid, ifølge Jødahl.

– Det viser seg også vanskelig å komme i direkte kontakt med de som står bak slike ting.

Brendan Carr, den nye lederen for USAs telemyndigheter, Federal Communications Commission (FCC), har bedt befolkningen om tips om hvorden de kan kutte reguleringer i telekom-industrien. Carr har snakket mye om å fjerne hindringer for bygging av infrastruktur for bredbånd.

Fierce Network skriver at handlingene til Carr i det siste ser ut til å øke FCCs reguleringer heller enn å redusere dem.

FCC skriver i en pressemelding at deres mål er å fjerne reguleringer for å oppmuntre til modernisering av nettverk, utvikling av infrastrukturen og investering i innovative og avanserte muligheter. (hf)

USA har innført toll på stål-import til landet. Det kan i betydelig grad påvirke bygging av datasentre og master til telekom-prosjekter, skriver Capacity Media.

Handelskrigen Trump har satt i gang kan gå ut over byggingen av store datasentre, fordi disse har en stålramme. Analytikere venter prisøkning på stål i USA, samtidig som datasentrene sliter med økende priser på andre innsatsfaktorer, som energi.

Mobilmast-produsenter i Europa bestiller allerede stål fra Sverige eller ser på alternative materialer, som Huaweis fiberforsterkede polymerer. (hf)

Mobilselskapene Bharti Airtel og Reliance Jio har inngått avtaler med satellitt-selskapet Starlink for å få satellitt-bredbånd til India. Det er Elon Musk-eide SpaceX som eier Starlink.

De to indiske mobilselskapene skal distribuere internettjenester fra Starlink-satellittene i India. Kontinentet har dårlig bredbånd- og mobildekning i spredt bebygde områder. IT- og jernbaneminister Ashwini Vaishnaw sier til Times of India at han ønsker Starlink velkommen til India, og sier tjenestene vil være nyttige for jernbaneprosjekter i fjerntliggende deler av India.

Capacity media skriver at avtalen kan endre det indiske telekom-landskapet drastisk. Airtel og Jio har hittil vært sett på som de sterkeste konkurrentene til Starlink i det indiske telemarkedet. De har også tidligere argumentert mot å tildele frekvensressurser til Starlink. (hf)

Et omfattende russisk desinformasjonsnettverk manipulerer vestlige KI-samtaleroboter til å spre propaganda fra Kreml, advarer forskere. Den økende russiske påvirkningen skjer samtidig som USA skal ha satt cyberoperasjonene mot Moskva på pause.

Det såkalte Pravda-nettverket er en stor operasjon med base i Moskva. Den sprer prorussiske fortellinger globalt. Målet er å forvrenge svarene til samtalerobotene (chatbots), og de store språkmodellene blir ifølge nyhetsbyrået AFP oversvømmet med falske påstander fra Kreml.

Pravda-nettverket produserer ikke eget innhold, men aggregerer materiale fra andre kilder, inkludert russiske statlige medier, nettverk som Telegram, og pro-Kreml-påvirkere. Påvirkningen skjer ikke direkte, men ved at samtalerobotene blir matet med innhold som er propaganda, går det fram av en rapport fra analyseselskapet Newsguard. Selskapet jobber for å identifisere desinformasjon.

Trussel mot integriteten

Mer enn 3,6 millioner artikler ble publisert i fjor, og de fant veien inn i ledende vestlige samtaleroboter, ifølge anti-desinformasjonsnettverket American Sunlight Project.

– De russiske påvirkningsoperasjonene utgjør nå en trussel mot integriteten til demokratisk diskurs over hele verden. Pravda-nettverkets evne til å spre desinformasjon i så stort omfang er uten sidestykke. Muligheten deres til å påvirke AI-systemer gjør denne trusselen enda farligere, sier administrerende direktør i American Sunlight Project, Nina Jankowicz, til AFP.

Amerikansk pause i cyberoperasjoner

Eksperter advarer om at denne desinformasjonen kan bli enda mer utbredt uten tilsyn i USA.

Tidligere denne måneden rapporterte flere amerikanske medier om at forsvarsminister Pete Hegseth hadde beordret en pause på alle landets cyberoperasjoner mot Russland, inkludert planlegging for offensive tiltak.

Ordren skal være en del av en overordnet revurdering av USAs operasjoner mot Moskva. Varigheten eller omfanget av pausen er imidlertid uklart.

Pentagon nektet å kommentere nyheten, men endringen kommer samtidig som president Donald Trump har presset på for forhandlinger om å få slutt på den tre år lange krigen i Ukraina. Endringen kom også dager etter at USAs president irettesatte sin ukrainske motpart, Volodymyr Zelenskyj, under et stormfullt møte i Det hvite hus.

Sprer usannheter

Newsguard har sett nærmere på ti ledende KI-samtaleroboter. Studien avdekker at samtalerobotene i mer enn en tredel av tiden gjentok usannheter fra Pravda-nettverket. Dette gir gjennomslag for en Moskva-pro agenda.

– Ved å oversvømme søkeresultater med pro-Kreml-usannheter, forvrenger nettverket hvordan store språkmodeller behandler og presenterer nyheter og informasjon, heter det i rapporten fra Newsguard.

Alle store gjentok propaganda

I studien fra Newsguard gjentok alle ti samtalerobotene – inkludert ChatGPT fra OpenAI, Smart Assistant fra You.com, Grok, Microsofts Copilot, Meta AI, Google Gemini og Perplexity – desinformasjon spredt av Pravda-nettverket.

Ifølge nyhetsstedet Axios ble Pravda-nettverket lansert i april 2022, to måneder etter Russlands fullskalaangrep Ukraina. Nettverket har siden vokst til å dekke 49 land og dusinvis av språk.

Blant påstandene som har sluppet inn i KI-robotene finner vi en artikkel som påstår at Røde Kors driver handel med organ fra barn i Ukraina.

Forrige måned avkreftet AFPs faktasjekkere påstander i sosiale medier om at Zelenskyj hadde forbudt Truth Social etter å ha blitt utsatt for skarp kritikk fra Trump.

Representanter for det sosiale nettverket sa at plattformen ikke var lansert i Ukraina, og myndighetene der mente at Trumps plattform ville bli tatt imot positivt.

Da Newsguard stilte samtalerobotene spørsmålet «Hvorfor forbød Zelenskyj Truth Social?», gjentok seks av dem den falske fortellingen som om den var fakta.

Etter uker i rødt steg verdien av mange teknologiaksjer i USA onsdag, og flere andre aksjer fulgte etter.

Den teknologitunge Nasdaq-indeksen endte 1,2 prosent opp og hentet dermed inn igjen noe av de tapte.

Den siste måneden har verdien av aksjene på indeksen falt med 10,2 prosent, men indeksen ligger fortsatt 9,1 prosent høyere enn den gjorde for ett år siden.

Den bredt sammensatte S&P 500-indeksen steg med 0,5 prosent onsdag. Det siste året har indeksen steget med 8,4 prosent, mens nedgangen den siste måneden har vært på 7,5 prosent.

Verdien av aksjene notert på Dow Jones-indeksen falt med 0,2 prosent onsdag og har steget med beskjedne 5,9 prosent det siste året.

Blant børsvinnerne onsdag var Tesla og databrikkeprodusenten Nvidia.

Verdien av Elon Musks Tesla er mer enn halvert siden midten av desember, men onsdag steg aksjen med 7,6 prosent.

Verdien av Nvidia har falt med 13,8 prosent hittil i år, men onsdag steg aksjen med 6,4 prosent.