Ukraina-donerte F-16-fly mister evnen til å jamme russiske radarer
F-16-flyene som en rekke vestlige land har donert til det ukrainske luftforsvaret kan snart miste evnen til å jamme russiske radarer, skriver Ingeniøren med amerikanske Forbes som kilde.
Denne evnen er svært viktig for flyenes rolle i forsvaret mot russiske missiler.
Inntil nå har eksperter fra USAs luftvåpen løpende tilpasset og omprogrammert utstyret for å kunne imøtegå russiske radarsystemer, men dette ventes å ta slutt i forbindelse med at USA nå struper våpenstøtten til og etterretningsdelingen med Ukraina.
Franske Mirage 2000-fly kan bli en erstatning, ettersom det franske forsvarsdepartementet har lovet å utstyre flyene Frankrike er i ferd med å gi til Ukraina med oppdatert jammeutstyr. Det kan potensielt oppveie i hvert fall noe av kapasiteten som er i ferd med å gå tapt på F-16-flyene.
Høyre vurderer Tiktok-forbud
Høyre vil jobbe for strengere regler eller forbud mot digitale plattformer som Tiktok, som kan utgjøre en sikkerhetspolitisk risiko mot norske interesser.
Nestleder Nicolai Østeby i Unge Høyre gikk på talerstolen under Høyres landsmøte søndag og sa rett ut at Tiktok må få en ikke-kinesisk eier.
Redaksjonskomiteen i moderpartiet gikk derimot inn for en litt mer generell regulering av enkelte utenlandske digitale plattformer.
Forslaget om at Høyre skal jobbe for strengere regulering og eventuelt forbud mot digitale plattformer eid av selskaper med tilknytning til land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, omfatter nettopp selskaper som Tiktok.
– Legg merke til at det ikke er enkeltselskaper eller plattformer som nevnes i dette forslaget. Det handler om at vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Da må vi ha de verktøy og virkemidler som vi har behov for, hvis situasjonen skulle oppstå, sa redaksjonskomiteens leder Nikolai Astrup til salen.
Det sosiale nettverket Tiktok eies av det kinesiske selskapet Bytedance. Kinesiske selskaper er underlagt et lovverk som kan forplikte dem til å dele brukerdata med myndighetene, og det er denne bekymringen som har utløst forslaget.
Astrup viste til at forslaget er i tråd med EU-forordning for digitale tjenester.
– Der vil man stille tydeligere og strengere krav til blant annet å identifisere risiko og for å forhindre desinformasjon og manipulasjon på store nettplattformer.
Stans i italienske Starlink-forhandlinger
Forhandlingene mellom Italia og Elon Musks SpaceX om en milliardavtale for bruk av satellittsystemet Starlink har stoppet opp, melder italienske medier.
– Det virker for meg som om alt har gått i stå, sier den italienske forsvarsministeren Guido Crosetto til avisen La Repubblica.
Han beklager at den politiske debatten rundt prosjektet er fokusert på Musk personlig.
– De snakker ikke om den tekniske planen, sa han om opposisjonen.
Musk, som er en nær rådgiver for USAs president Donald Trump, har i økende grad forsøkt å påvirke europeisk politikk med uttalelser gjennom ulike kanaler siden Trumps valgseier i november.
Den italienske forsvarsministeren omtaler Musk som et «visjonært geni», men understreker at den kontroversielle debatten rundt Starlink må legge seg før forhandlingene kan gjenopptas på et teknisk nivå.
– Det handler om hva som er mest nyttig og sikrest for nasjonen, sa Crosetto.
Italia forhandler med flere private selskaper, blant dem SpaceX, om en avtale om et sikker telekommunikasjon.
KI-lov på høring før sommeren – med innføring i 2026
Regjeringen sender et lovutkast om kunstig intelligens (KI) på høring før sommeren, med mål om at loven trer i kraft sensommeren 2026. Dette vil implementere EUs KI-forordning i norsk lov.
Det skal sørge for at Norge kan utnytte mulighetene som ligger i utvikling og trygg bruk av kunstig intelligens, og at vi står likt på startstreken med resten av EU, ifølge digitaliseringsminister Karianne Tung.
Samtidig opprettes KI Norge, en ny nasjonalt arena og spissmiljø under Digitaliseringsdirektoratet. Det skal være pådriver, veileder og bindeledd mellom offentlig sektor, næringsliv og akademia. Et sentralt verktøy blir KI-sandkassen, hvor særlig mindre selskaper kan teste KI-løsninger i trygge rammer.
Nkom får ansvar for å føre tilsyn med regelverket.
NHO er positive til tiltakene. – Det er viktig at KI Norge fremmer, ikke hemmer, næringslivets muligheter til å ta i bruk KI, mener Rebekka Borsch, som er direktør kompetanse og innovasjon i NHO.
X saksøker indiske myndigheter for innholdsregulering
Elon Musks sosiale medieplattform X har anlagt søksmål mot Indias regjering på grunn av at den har bedt om at innhold på det sosiale mediet fjernes.
India, verdens største demokrati, rangeres jevnlig blant de fem landene i verden som oftest ber om at innhold i sosiale medier fjernes.
Søksmålet markerer Xs seneste utfordring mot den indiske regjeringens sensurmakt og skjer samtidig som Musks Starlink og Tesla forbereder seg på inntre det indiske markedet, verdens femte største økonomi.
Saken dreier seg om regjeringens bruk av en lovbestemmelse for å gi blokkeringsordre, noe X hevder omgår eksisterende sikkerhetstiltak.
– Ifølge X blir denne bestemmelsen misbrukt for å lage en ulovlig parallell mekanisme for å blokkere informasjon, skriver det indiske jussnettstedet Bar and Bench.
Det holdes en høring i saken i en domstol i Karnataka 27. mars.
Regjeringen med eget utvalg for KI i høyere utdanning
Regjeringen setter nå ned et utvalg som skal gi råd om hvordan kunstig intelligens kan komme studenter, universiteter, høyskoler og samfunnet til gode.
Utvalget skal ledes av Anders Malthe-Sørenssen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, og skal levere sin innstilling som en NOU innen 1. oktober 2026.
Utvalget skal gi en overordnet analyse av hvordan KI påvirker høyere utdanning, analysere muligheter og utfordringer KI innebærer for alt fra undervisning til eksamen og studentes arbeidsvaner. De skal også gi råd til institusjonene, fagmiljøene og myndighetene slik at KI benyttes til det beste for ressursutnyttelse og måloppnåelse i høyere utdanning.
I tillegg til Malthe-Sørenssen består utvalget av Inga Strümke (NTNU), Jan-Ove Færstad (UiB), Monika Nerland (UiO), Gunnar C. Aakvaag (UiT), Ann Cathrin Østebø (Validé), Barbara Wasson (UiB/SLATE), Erik Johansen (NTNU) og Hilde Inntjore (UiA).
Telia leverte 5G til 100.000 tilskuere og 13 TV-kameraer
Telia styrket mobilnettet sitt rundt VM-løypene på Granåsen med syv midlertidige basestasjoner for at opptil 100.000 tilskuere og 13 NRK-kameraer skulle ha godt nok 5G-nett under skimesterskapet.
Til vanlig dekkes området av tre basestasjoner.
Fem av de midlertidige basestasjonene var mikrobasestasjoner fra Ericsson, som Telia brukte for første gang som løsning for et større publikum under ski-VM. Disse basestasjonene har en rekkevidde opptil på fem kilometer, og var plassert der det var ventet flest publikummere under mesterskapet.
NRK hadde fått et dedikert spektrum - eller skive som det kalles - i Telias 5G-nett for å sikre at kringkasterens 13 trådløse TV-kameraer hadde nok kapasitet til å få ut bilder under løpene.
Kameraene lastet opp 1,4 terabyte med data i løpet av mesterskapet. Til sammenligning brukte de 100.000 tilskuerne som så femmila og herrekombinerten 6,4 terabyte i løpet av den lørdagen konkurransene gikk, skriver Telia i en melding.
Dataangrepet mot Nortura henlagt etter halvannet år
Dataangrepet mot Nortura i desember 2021 kostet selskapet flere titalls millioner kroner. Politiet bekrefter nå at saken ble henlagt etter halvannet år.
– Saken ble henlagt den 19. juni 2023. Bakgrunnen for henleggelsen er at politiet ikke har klart å avdekke hvem som sto bak angrepet, skriver politiadvokat ved Oslo politidistrikt, Terje Mørner, i en epost til Nationen.
Nortura opplyste at det aldri var kontakt med noen motpart eller noe løsepengekrav.
Politiadvokat Erik T. Hansen sa i 2022 at gjerningspersonene trolig ble hindret i å gjennomføre hele planen.
Konserndirektør Kjell Rakkenes i Nortura pekte på Øst-Europa som mulig opphav:
– Vi kjenner mye til metoden og vet mye om hvordan de har kommet seg inn, og hvordan de har jobbet i systemene våre. Dette er metoder vi kjenner igjen fra russiske hackere, sa han.
Også Kripos bisto under etterforskningen, som ifølge Hansen krevde store ressurser. Nortura har ikke besvart henvendelser fra Nationen om saken.
EU krever at Apple bedrer kompatibiliteten for konkurrenter
EU har presentert grep de mener Apple må ta for å bedre kompatibiliteten med konkurrentenes produkter og gi utviklere bedre teknologisk innsikt i Apples Iphone.
EU-kommisjonen mener Apple må åpne opp mer for å oppfylle kravene i unionens digitalmarkedslov. De sier Apple må gjøre flere tiltak for å gi smartklokker og andre enheter bedre tilgang til operativsystemet iOS, som brukes i blant annet Iphone.
– Effektiv interoperabilitet for tredjepartsenheter vil føre til bedre valg for forbrukerne i et raskt voksende marked for innovative og tilkoblede enheter, sier visepresident Teresa Ribera i en pressemelding.
Kommisjonen har også lagt fram flere krav til tiltak for mer åpenhet og en effektivisering av prosessen for utviklere som ønsker tilgang til iPhone-funksjoner.
Apple: – Mer byråkrati
Ribera sier EU med dette tilbyr regulatorisk forutsigbarhet for både Apple og utviklere. Apple er på sin side lite fornøyd med kommisjonens pålegg og mener det er dårlig både for selskapets produkter og for forbrukerne.
– Dagens beslutning surrer oss inn i mer byråkrati og bremser Apples evnen til innovasjon for europeiske brukere og tvinger oss til å gi bort nye funksjoner gratis til selskaper som ikke trenger å følge de samme reglene, heter det i en uttalelse fra Apple.
IT-giganten sier den vil fortsette å jobbe med kommisjonen og «hjelpe dem å forstå våre bekymringer på vegne av brukerne».
Ber også Google om endringer
Kommisjonen sier samtidig at Google ikke gjør nok for å rette seg etter digitalmarkedsloven. De sier selskapet blant annet gir fortrinn til egne tjenester i søkeresultatene og ikke lar apputviklere styre brukerne til billigere løsninger utenfor markedsplassen Google Play.
Google svarer at EUs ønsker vil pålegge selskapet å endre søkeresultatene enda mer og «gjøre det vanskeligere for folk å finne det de leter etter og redusere trafikken til europeiske bedrifter».
Oracle lanserer ny Java
Oracle har lansert Java versjon 24 med en rekke forbedringer, inkludert støtte for KI-utvikling og mekanismer for kvantesikret kryptografi. Blant nyhetene er Vector API, som ifølge Oracle gir overlegen ytelse for vektorberegninger, ofte brukt i KI-inferens.
Java er verdens tredje mest populære programmeringsspråk med en markedsandel på 10,15 prosent, ifølge den nyeste Tiobe-indeksen.
Selv om Python og C++ ligger foran, opprettholder Java en sterk posisjon innen bedriftsapplikasjoner, Android-utvikling og store systemer.
Skredsøk med flyvende basestasjon
I søket etter de to personene som er savnet etter et snøskred i Lyngen i Troms, sender Hovedredningssentralen et redningshelikopter fra Banak for å bistå letemannskapene, melder VG.
Grunnen er at helikopteret har utstyr som gjør det til en flyvende basestasjon, som kan søke etter de savnedes mobiltelefoner.
Systemet MPDLS (Mobile Phone Detection and Location System) gjør det mulig for redningsmannskapene å finne ut hvor en mobiltelefon befinner seg, selv om den ikke har dekning fra noen av mobilnettene.
Utstyret er blitt brukt flere ganger i Norge de siste tre årene, for å finne savnede personer.