Nyhetsstudio

Når Roskilde-festivalen åpner portene i helgen, skal det brukes kunstig intelligens (KI) for å unngå trengsel og tragedier som det som skjedde for 25 år siden.

Startskuddet for den over ukelange musikkfestivalen går lørdag. Det er i år 25 år siden ni personer mistet livet på en Pearl Jam-konsert idet 50.000 mennesker presset seg sammen mot scenen.

Siden da har festivalen innført en rekke sikkerhetstiltak, og i år kommer enda ett. Festivalområdet skal overvåkes med et KI-program som kan lese hvor nær mennesker er hverandre, og hvordan de beveger seg.

– Den kan regne antall hoder og skuldre og måle hvor raskt folk går. Den kan også avlese ansiktsuttrykk og humør, sier festivalens sikkerhetssjef Morten Therkildsen til nyhetsbyrået Ritzau.

Men den kan ikke kjenne igjen personer, understreker han.

– Den vil ikke kunne si: 'Det er Morten som går der nå'. Men den kan fortelle oss at 'folk går langsommere nå' eller 'folk er opprørt', sier Therkildsen.

Den kan også slå alarm hvis noen faller og ikke kan reise seg opp igjen.

Under festivalen skal 25-årsdagen for tragedien markeres med en visning av filmen «Nine Rocks», som handler om ulykken.

Den velkjente blåskjermen som dukker opp når noe er galt med datamaskinen skal nå bli sort, melder Windows-utvikler Microsoft selv.

Endringene i den beryktede feilmeldingen kommer som en del av Microsofts bredere innsats for å forbedre Windows-operativsystemets motstandsdyktighet etter fjorårets CrowdStrike-hendelse, som førte til at millioner av Windows-maskiner verden over krasjet.

Ikke bare byttes fargen, men også det sure fjeset skal bort når feilmeldingen dukker opp, den blir erstattet av en prosentvis fremgang for omstartprosessen.

– Nå er det enklere enn noensinne å håndtere uventede omstarter og komme raskere tilbake, skrev Microsoft i en kunngjøring onsdag.

Endringene er ventet å tre i kraft senere i år.

Ved utgangen av første kvartal 2025 var det 2,4 milliarder mobilkunder som hadde tilgang til 5G, ifølge 5G Americas og Omdia. Analytikerne forventer at det vil være åtte milliarder 5G-brukere i verden i 2029. Det betyr at 94 prosent av verdens 8,5 milliarder mennesker på det tidspunktet vil ha tilgang til 5G.

Det globale konsumet av data i første kvartal var 358 millioner terabyte. Nord-Amerika er i ledelsen med 314 millioner 5G-brukere, eller 83 prosent av befolkningen. I denne regionen forventer analytikerne en penetrasjon på 197 prosent, eller 772 millioner 5G-tilknyttede i 2029.

Rapporten viser også at det i første kvartal var 3,7 milliarder ting knyttet til nettverkene – IoT. Det tallet er ventet å øke til 4,9 milliarder i 2029, og 5G er i økende grad den foretrukne forbindelsen for tingene. (hf)

Apple åpner for at EU-borgere kan laste ned apper fra andre steder enn sitt eget App Store. EU har truet med enorme bøter.

Torsdag, samme dag som EUs frist utløp, kunngjorde Apple at de åpner opp for at brukere kan laste ned apper til blant annet iPhone og iPad fra andre steder enn App Store, skriver Financial Times.

Endringen gjelder kun brukere i EU. Det er ukjent om det gjelder i Norge, som er i EØS.

I april fikk Apple 500 millioner euro i bot av EU, tilsvarende omtrent 5,6 milliarder kroner. De mener Apple blant annet bryter reglene om digital konkurranse.

EU ga selskapet en frist på 60 dager til å gjøre endringer, og truet med ytterligere bøter som kunne være på mer enn 50 millioner euro om dagen, og opp til 5 prosent av App Stores omsetning på verdensbasis.

– EU-kommisjonen krever at Apple gjør en rekke endringer til App Store. Vi er uenige i dette, og planlegger for å anke avgjørelsen, sa en talsperson fra Apple til Financial Times.

Apple har anklaget EU-kommisjonen for å på urettferdig vis sikte seg inn på selskapet. De mener EU stadig flytter målstolpene til tross for at selskapet forsøker å følge reglene.

Da Trump-organisasjonen lanserte mobilselskap og Trump-mobilen T1 Phone 8002, var ett av salgsargumentene at den skulle produseres i USA. The Verge skrev den gang at de ikke trodde det var særlig sannsynlig.

– Og vi hadde rett, skriver The Verge nå. I løpet av de siste dagene har Trump-nettstedet fjernet alle henvisninger til at telefonen skal produseres i USA. Eksempelvis er et stort banner fjernet, som hadde budskapet om at T1 er «MADE IN THE USA». (hf)

Selv 15 år gamle mobiler kan slå IOT-enheter i datakraft. Dataprosessering for KI-modeller krever mye datakraft, noe som normalt betyr kostbare datasentre. Nå forskes det på hvordan distribuere komplekse dataoppgaver på en rekke rimelige og ikke så raske enheter. Metoden er særlig hendig for tilknyttede ting (IoT) som trenger å tygge data på steder der det ikke er databehandling tilgjengelig, skriver IEEE Spectrum.

I et nylig eksperiment fant forskere fra Estland ut at 15 år gamle smartmobiler kunne jobbe sammen som en enkelt selvorganiserende enhet. Disse kunne overraskende enkelt håndtere mange oppgaver, blant annet bildegjenkjenning.

Forskerne tenker at tilnærmingen kan redusere kostnaden ved IoT-databehandling og åpne en ny vei for resirkulering av elektronikk. (hf)

Oppstartbedriften SaverOne fra Tel Aviv i Israel har laget et system som bruker et passivt sensornettverk for å skanne kjøretøy for mobiltelefoner. Det identifiserer førerens enhet og plasserer det i «safe mode», slik at risikable apper blir blokkert, samtidig som viktige funksjoner som navigasjon og forhåndsgodkjente innringere slippes igjennom.

Systemet virker selv om sjåføren prøver å jukse ved å slå av Bluetooth eller ved å kjøpe seg en telefon nummer to, skriver IEEE Spectrum.

SaverOne er myntet på logistikkselskaper som har en hel flåte av kjøretøyer. Et problem for slike, er at mobilbruk er involvert i svært mange ulykker. Selv om de ikke tillater sjåføren å bruke mobil, omgås reglene. Systemet bruker fire skjulte sensorer og en sentral mottaker. Om førerens mobil er aktiv og ikke knyttet til SaverOne-appen, går en alarm til problemet er løst. (hf)

Tilbyder av offentlig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste skal entydig identifisere sluttbruker ved inngåelse, endring og opphør av avtale, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, som har laget en veileder for temaet.

Entydig identifisering betyr at din tilbyder av nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste har registrert deg i sitt kunderegister med en unik og riktig identitet. Alle tilbydere av nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester må sikre at kunder blir entydig identifisert ved opprettelse, endring eller avslutning av avtalen. Det samme gjelder dersom et telefonnummer skal flyttes fra en tilbyder til en annen. Denne plikten finnes i ekomloven § 2-8. I ekomforskriften står det at det ikke er nødvendig med entydig identifikasjon ved endringer i abonnementstype og prisplan.

Telefonnummer knyttes i dag til en rekke tjenester. Mobilkapring og annet misbruk av telefonnummer kan dermed gi kontroll over kontoer med mye personlig informasjon, som for eksempel sosiale medier, nettbank eller andre tjenester.

Nkom har i tiden etter ikrafttredelse av ny ekomlov og -forskrift 1. januar 2025 mottatt flere spørsmål og henvendelser knyttet til entydig identifisering. Nkom har derfor utformet en veiledning som tar sikte på å klargjøre reglene om entydig identifisering i ekomlov og – forskrift. Veiledningen vil være et levende dokument som vil oppdateres med ytterligere vurderinger etter hvert som disse aktualiseres. (hf)

Færre står i helsekø, og ventetiden er kuttet med 14 dager på et år, ifølge helseministeren. Men han holder øye med interne ventelister og avviste henvisninger.

Ventetiden var på anslagsvis 57 dager i juni, konstaterte helseminister Jan Christian Vestre (Ap) fornøyd da han la fram tallene torsdag. Oppsummeringen kommer et drøyt år etter at han lanserte ventetidsløftet.

Nå sier han at styringsmålet for 2025 er nådd.

– Jeg er stolt over at vi har lyktes og vil takke fremragende ansatte og ledere som virkelig har stått på for å komme hit vi er i dag, sier Vestre.

Samtidig sier han at det er viktig å følge med på interne ventelister, som det ikke legges fram offisielle tall for. Antall fristbrudd og andelen forsinkede pasientavtaler (avtaler som er «passert planlagt tid») har gått ned siden innføringen.

Bekymring for at pasienter flyttes over i ny kø

Høyre og Fremskrittspartiet er skeptiske til om tallene viser det reelle bildet.

– Vi ser at det er en stor bekymring for at pasienter flyttes fra en helsekø til en annen slik at tallene ser bedre ut, uten at behandlingen faktisk skjer raskere, sier helsepolitisk talsperson Tone W. Trøen (H).

Selv om det er gledelig at ventetidene har gått ned etter et kraftig skippertak, er hun bekymret for om løsningene vil være bærekraftige på sikt.

– Vi er bekymret for at helseministeren sminker tallene. Vi skulle gjerne hatt oversikt over de interne ventetidene, noe vi har bedt om å få flere ganger, sier Frps Bård Hoksrud.

Flere får «nei»

Hoksrud er også opptatt av at flere enn før opplever å bli avvist av spesialisthelsetjenesten etter at de har fått en henvisning fra fastlegen. Det gjelder særlig i Helse Midt-Norge.

Andelen avvisninger har økt over tid, bekrefter Vestre, men han legger til at trenden ikke har endret seg vesentlig etter at ventetidsløftet ble innført.

Det kan være ulike grunner til at flere blir avvist, påpeker han. Hvis det gjøres bedre faglige vurderinger, så er det en utvikling i riktig retning.

– Hvis det innebærer at det er noen som skulle hatt helsehjelp, som ikke får det, så er det ikke bra. Da må vi gjøre noe med det, sier Vestre.

Tok i bruk ettermiddagene og KI-verktøy

Sykehusene har blitt mer effektive ved å ta i bruk flere tiltak:

* Utvidede åpningstider

* Bruk av kunstig intelligens og digitale løsninger

* Ny ansvars- og oppgavedeling

* Bedre pasientflyt og organisering

* Økt samarbeid med ideelle og private aktører.

Jobbet ekstra for 80 millioner siden februar

Tallene fra de regionale helseforetakene tidligere denne uka viste at gjennomsnittlig ventetid var 55,4 dager. Private og ideelle helseaktører er ikke regnet inn. Om man tar med disse, lyder anslaget på at ventetiden er på 57 dager.

– Vi ønsker et fortsatt offentlig-privat samarbeid for å gi innbyggerne våre raskere helsehjelp, sier helseministeren.

Da ventetidene økte igjen i vinter, ga han helseforetakene en marsjordre om å gjøre mer for å øke kapasiteten. Ifølge Dagens Medisin har helsepersonell jobbet ekstra for 80 millioner kroner siden februar. Det omfatter blant annet overtid og bruk av ekstra personell.

Sykefravær gikk ned

Ventetidsløftet er et samarbeid mellom myndighetene og fagmiljøene gjennom Legeforeningen, Sykepleierforbundet og en rekke andre aktører.

Ekstra innsats fra de ansatte har ikke ført til økt sykefravær, snarere tvert imot, oppsummerer Vestre, som kunne legge fram tall som viser redusert sykefravær i de fire helseregionene målt fra april i fjor til april i år.

Lanserer Prosjekt X

Samtidig erkjenner helseministeren at mange nordmenn opplever at helsehjelpen ikke er helhetlig eller tilpasset deres behov. Mange kjenner seg igjen i å ha blitt kasteballer mellom sykehus og omsorgstjenesten i kommunen – eller å bli svingdørspasienter som går inn og ut av sykehus.

Nå skal noen utvalgte kommuner og sykehus i gang med prøveprosjekt kalt prosjekt X for se på nye måter å organisere tjenesten på, erklærte Vestre.

– Dette er prosjekter som er i kategorien radikal innovasjon, hvor vi virkelig tøyer grensene for hva som er mulig å oppnå, sier han.

Han vil også ha en ny helsereform i neste stortingsperiode for å se på organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste.