Nyhetsstudio

Forretningsfolk, jurister, kongelige og politikere. Alle slags mektige mennesker har dukket opp i Epstein-filene. Og for mange av dem har det fått konsekvenser.

I Storbritannia er det særlig kongefamiliens koblinger som har vakt oppsikt: Den tidligere prins Andrew og hans ekskone Sarah Ferguson. Etter at Andrews koblinger med Epstein ble avslørt i 2019, har hans rolle i kongefamilien gradvis blitt redusert. I november 2025 mistet han prinsetittelen og en rekke andre æresbevisninger.

I den siste publiseringen av millioner av Epstein-dokumenter er det særlig Sarah Fergusons koblinger til Epstein som har vakt oppsikt.

Politisk tungvekter i vanære

I høst måtte Storbritannias USA-ambassadør Peter Mandelson gå av på grunn av sine mangeårige forbindelser med Epstein.

Saken tok seg opp igjen med dokumentslippet i februar da det kom nye avsløringer. De viste at Mandelson og Epstein hadde sendt hverandre eposter med innsideinformasjon og konfidensielle opplysninger under finanskrisen. Epstein sendte også penger til Mandelsons ektemann Reinaldo Avila da Silva.

Saken har ført til at Mandelson har forlatt sin plass i Overhuset, som han i utgangspunktet skulle hatt livet ut. Han er nå også under etterforskning.

I forlengelsen røk den britiske statsministerens stabssjef, Morgan McSweeney. Han aksepterte ansvaret for at han rådet statsminister Keir Starmer til å utnevne Mandelson til ambassadørposten. Saken har også gjort Starmer enda mer upopulær.

Arabisk toppsjef

I De forente arabiske emirater mistet nylig forretningsmannen Sultan Ahmed bin Sulayem jobben som sjef for en av verdens størst logistikkselskaper på grunn av sine forbindelser med Epstein.

Dubai-selskapet DP World eies av emiratets kongefamilie, som også driver Jebel Ali-havnen i byen.

Det siste Epstein-slippet inneholdt eposter mellom Epstein og bin Sulayem der sistnevnte ble kalt Epsteins «nære venn». De inneholdt også slibrige beskrivelser av seksuelle forhold. Kort tid etter var bin Sulayem ute, skriver Business Insider.

Obamas rådgiver

Kathy Ruemmler er ikke blant de mest kjente navnene, men hun er like fullt en tungvekter. Juristen har tidligere vært Barack Obamas juridiske rådgiver, og hun har fram til nå vært sjefjurist for bankgiganten Goldman Sachs.

For få dager siden ga hun imidlertid beskjed om at hun går av. Avsløringer av at hun hadde tatt imot en rekke gaver fra Epstein og kalt ham «onkel Jeffrey» i en epost, førte til at det ble umulig for henne å bli sittende i stillingen.

Larry Summers har også en lang CV: Tidligere amerikansk finansminister, rektor for Harvard-universitetet, professor og styremedlem i OpenAI. Han trakk seg fra stillingene og vervene i november da det kom fram at han i 2014 var blitt navngitt i Epsteins testament.

Fransk kulturtopp

Den franske eks-politikeren Jack Lang er en profilert mann i Frankrike. Han har blant annet vært kulturminister og utdanningsminister i flere ulike regjeringer.

Tidligere i februar trakk han seg som leder for kulturinstituttet Institut du monde arabe (IMA) på grunn av Epstein-avsløringer. Også hans datter Caroline Lang har måttet trekke seg fra et lederverv.

Slovakias nasjonale sikkerhetsrådgiver Miroslav Lajcak har også trukket seg. Det gjorde han etter at eposter viste at han og Epstein hadde diskutert unge kvinner.

I Sverige har en FN-topp måttet gå. Joanna Rubinstein var leder for innsamlingsstiftelsen Sverige for UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger) fram til begynnelsen av februar.

Også hun kom i hardt vær som følge av Epstein-dokumentene, som blant annet viser at hun besøkte øya hans i 2012, ifølge SVT.

OL-topp skrev med Maxwell

Dokumentene viser også at den amerikanske talentspeideren og OL-toppen Casey Wasserman utvekslet eposter med Epsteins partner Ghislaine Maxwell på 2000-tallet.

Han har tatt konsekvensene ved å selge sitt talentbyrå, som representerer flere av verdens største musikkstjerner.

Wasserman leder også organisasjonskomiteen for sommer-OL i 2028, men han er ikke anklaget for lovbrudd og fortsetter i denne stillingen.

Fotballtopp

En annen kjent amerikansk forretningsmann, Steve Tisch, har også havnet i det ubehagelige Epstein-søkelyset. Han er en av eierne i New York Giants, ett av de mest populære lagene i amerikansk fotball.

Han og Epstein utvekslet en rekke eposter om unge kvinner og deres «status» i 2013. Ligaen NFL har varslet at de skal granske epostene og vurdere mulige sanksjoner mot Tisch.

Trump-ministre i hardt vær

I 2019 gikk Donald Trumps arbeidsminister Alex Acosta av fordi han som statsadvokat sto bak forliket Epstein inngikk i 2008. Epstein ble da dømt for å ha kjøpt seksuelle tjenester av mindreårige, men ble kun dømt til 18 måneders fengsel, og fikk dessuten lov til å forlate fengselet for å jobbe. Han ble løslatt etter 13 måneder.

Nå er det et annet medlem i Trump-administrasjonen som er i trøbbel: Handelsminister Howard Lutnick, som hadde kontakt med Epstein flere ganger fram til 2019.

Det irske datatilsynet har på vegne av EU startet gransking av X og KI-roboten Grok for mulige personvernbrudd ved generering av seksualiserte bilder.

Tilsynet sier det skal undersøke «den påståtte genereringen og publiseringen på X av potensielt skadelige, intime og seksualiserte bilder av europeere – inkludert barn – uten samtykke».

– Målet med granskingen er å fastslå hvorvidt X oppfyller sine forpliktelser under personvernforordningen GDPR, med tanke på bruken av persondata fra EU- og EØS-borgere, heter det videre. Også Norge er omfattet av forordningen.

Grunnen til at det er det irske datatilsynet som leder granskingen, er at det europeiske hovedkvarteret til Elon Musks X, som Grok er integrert med, ligger i nettopp Irland.

Chatteroboten Grok har møtt motstand en rekke steder fordi den ble brukt til å skape seksualiserte bilder av folk ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Flere land gransker KI-roboten, og noen land har lagt ned forbud og sperret tjenesten.

I forrige måned sa X art de innførte restriksjoner på bruken av Grok til å redigere og generere bilder.

En dobbel latte og katolsk messe på valgfritt språk blir en del av tilbudet i Peterskirken i forbindelse med at den verdensberømte basilikaen fyller 400 år i år.

Vatikanet kunngjorde mandag noen av planene i forbindelse med at det i november er 400 år siden basilikaen som er sentrum for den katolske kirken, ble vigslet.

En av oppgraderingene er at det blir uteservering på den rundt 100 kvadratmeter store terrassen. I dag er bare en liten del av den åpen for forfriskninger. Området skal også brukes til utstillinger – blant annet for barn – om kirkebygget og oppføringen og vedlikeholdet av det.

Tidligere har Vatikanet ønsket å tone ned nyheten om utekafeen, ettersom planen har blitt møtt med sinne av enkelte som frykter kommersialisering av helligdommen.

App, QR-kode og KI

Peterskirken tar daglig imot rundt 20.000 besøkende, og bare det å holde styr på alle gjestene er en stor utfordringen.

– Å åpne mer av terrassen skal hjelpe til å redusere trengselen i kirken og gi mer rom for ettertanke inne i kirkebygget, sier kardinal Mauro Gambetti, som er ansvarlig for kirken.

Mandag lanserte Vatikanet også en ny app for billettbestilling. Et nettverk av sensorer skal gi oversikt over hvor mange som til enhver tid er inne i kirken. Ved å skanne en QR-kode skal de besøkende også få tilgang til en nettside med direktesendt lyd og simultanoversettelse gjort med kunstig intelligens (KI). Det skal være mulig å følge messen på 60 forskjellige språk.

Tok 120 år

Kirken er et viktig pilegrimsmål, som blant annet huser graven til St. Peter. Han var en av Jesu tolv dispiler og den første paven. Det storslåtte kirkebygget i den lille pavestaten i sentrum av Roma er oppkalt etter ham.

Grunnstenen til basilikaen, som erstattet en tidligere kirke på det samme stedet, ble satt ned av pave Julius II i 1506. 120 år senere sto Peterskirken ferdig.

Telia måtte slå på 2G-nettet sitt for å sikre liv og helse da det viste seg at stengingen av nettet 21. oktober første til at flere hundre trygghetsalarmer sluttet å virke som de skulle. Da Digi skrev om saken femte februar, sa Telia at målet var å ha løst problemene med trygghetsalarmene slik at 2G-nettet kunne stenges for godt 15. februar.

Telia har imidlertid fremdeles et fungerende 2G-nett i fylket, opplyser informasjonssjef Daniel Barhom i Telia Norge til Digi.

- Kommunene jobber med å bytte ut trygghetsalarmer som er avhengig av 2G, og de har bedt om litt mer tid til å få dette på plass, skriver han i en epost, og legger til at Telia jobber tett med kommunene for å sikre at alle som trenger det har fått byttet ut alarmene sine før nettet stenges.

Ifølge Barhom vil 2G-nettet stenges så fort trygghetsalarmene er byttet ut, men han oppgir ikke noen dato for når Telia regner med at det har skjedd.

Et dataspill som baserte seg på terrorangrepet mot AUF-ungdommer på Utøya i 2011, ble fjernet fra spillemotoren Roblox etter et varsel fra Barnevakten.

Spillet som het «Utøya! (norwegian back story)» var tilgjengelig på den populære spilleplattformen for unge fram til det ble fjernet i forrige uke, melder VG.

Det skjedde etter et varsel fra Barnevakten, en organisasjon som gir råd og veiledning om barn og unges bruk av digitale medier og teknologi.

Ifølge organisasjonen gikk spillet ut på at man løp rundt i en skog på en øy og ble jaget av en mann utkledd i politiuniform som skjøt mot spillerne.

– Det som er spesielt med dette, er at det er en gjengivelse av en voldelig handling som har skjedd i virkeligheten. Det bryter med flere av vilkårene i Roblox, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i Barnevakten, til avisen.

Dagen skrev om varselet fra Barnevakten først.

69 personer, stort sett ungdommer fra AUF, ble drept 22. juli 2011 da den høyreekstreme terroristen Anders Behring Breivik kledde seg ut som en politibetjent og skjøt mot ungdommene som var på sommerleir på Utøya utenfor Oslo. Tidligere på dagen ble åtte drept da Breivik utløste en bombe i regjeringskvartalet i Oslo.

Det er uklart hvor lenge spillet lå ute. Roblox skriver i en epost til VG at et team samt et KI-sikkerhetssystem jobber med å finne og fjerne innhold og kontoer som bryter regelverket.

Ukraina gjorde i forrige uke den største framgangen på slagmarken på to og et halvt år, ifølge en analyse AFP har gjort av data fra tenketanken ISW.

Mellom onsdag og søndag forrige uke gjenerobret Ukraina landområder på til sammen 201 kvadratkilometer fra Russland. Ukrainerne utnyttet blant annet at russiske styrker hadde mistet tilgang til Starlink, ifølge en AFP-analyse av data fra den amerikanske Institute for the Study of War (ISW).

Det gjenerobrede området tilsvarer nesten de russiske framrykkingene for hele desember måned, og er det største landområdet ukrainske styrker har tatt tilbake i løpet av så kort tid siden en motoffensiv i juni 2023.

Nå vil Telia Company tvangsinnløse de resterende aksjene i selskapet. Telia har søkt om å få ta Bredband2 av børsen Nasdaq First North Growth Market den 23. februar 2026, skriver selskapet i en pressemelding.

Den 18. juli 2025 offentliggjorde Telia Company et offentlig oppkjøpstilbud til aksjonærene i Bredband2 Skandinavien AB. Tilbudsperioden gikk ut 13. februar, men ble forlenget til 16. februar. I dette tidsrommet har Telia kjøpt ytterligere 2,19 prosent av aksjene i selskapet, og har nå 98,90 prosent av eierskapet. (hf)

Digitalisering- og forvaltningsminister Karianne Tung reiser onsdag 18. februar til India for å delta på AI Impact summit i New Dehli. Her skal statsråden blant annet diskutere internasjonal regulering av kunstig intelligens.

Flere teknologitopper deltar også på møtet, som Alphabet sjef Sundar Pichai, Open AI-sjef Sam Altman og ElevenLabs grunnlegger Mati Staniszewski.

Konferansen starter 16. februar og varer til 20. Tung deltar de siste tre dagene av konferansen

For stadig flere par er mobilen forskjellen på å holde sammen eller å gå fra hverandre. Seks av ti med erfaring fra avstandsforhold mener forholdet helt sikkert eller sannsynligvis ikke ville overlevd uten mobil, meldinger og video, ifølge en YouGov-undersøkelse utført for Telenor.

– Skjermbruk har utfordringer, og jeg tror vi alle har lyst til å kutte ned. På sitt beste kan teknologien koble mennesker tettere sammen, sier Rikke Klonteig Nielsen i Telenor.

Tallene viser hvor tett teknologi og følelser nå henger sammen:
72 prosent sier digital kontakt gjør dem mindre ensomme.
66 prosent føler seg tryggere i relasjonen.
63 prosent opplever mindre uro når de kan holde jevnlig kontakt.
68 prosent opplever at digital kommunikasjon gjør dem følelsesmessig nærmere den andre, selv når de ikke kan møtes fysisk. (hf)

KI-selskapet Anthropic lar ikke det amerikanske forsvarsdepartementet bruke KI-modeller ubegrenset. Det skal Pentagon ha fått nok av, ifølge Axios.

Anthropic insisterer på at deres modeller ikke brukes på to områder: Masseovervåking av amerikanere og helt autonome våpen, skriver nyhetsnettstedet Axios.

Det amerikanske forsvarsdepartementet, også kalt Pentagon, legger press på fire KI-selskaper for å kunne bruke verktøyene deres til «alle lovlige formål», inkludert våpenutvikling, etterretning og i strid.

Ettersom Anthropic insisterer på å opprettholde noen begrensninger på bruk, vurderer Pentagon å kutte samarbeidet, skriver Axios og viser til en høytstående, amerikansk tjenesteperson som ikke er navngitt.

Vanskelige forhandlinger har pågått i månedsvis uten resultater. Den anonyme amerikanske tjenestepersonen sier til Axios at det er en betydelig gråsone for hva som kan anses for å havne innenfor de to nevnte kategoriene. Videre sier han at de ikke kan forhandle med selskapene i hvert tvilstilfelle eller risikere at en tjeneste plutselig er blokkert.

I tillegg til Anthropic som leverer KI-tjenesten Claude, gjelder forsvarssamarbeidet selskapene OpenAI (ChatGPT), Google (Gemini) og xAI (Grok).

Det amerikanske forsvarsdepartementet har foreløpig ikke kommentert saken.