Nyhetsstudio

USA tok over den amerikanske delen av Tiktok tidligere denne måneden. Californias guvernør ønsker en granskning etter at flere har meldt om uregelmessigheter i anti-Trump-innlegg.

– Det er på tide å etterforske, skrev California-guvernør Gavin Newsom fra Demokratene i sosiale medier tidligere denne uka.

Flere brukere har hevdet at videoer som omhandler Ice-politiet og helgens dødelige skyting i Minneapolis, har blitt sensurert.

– Jeg har satt i gang en undersøkelse av hvorvidt Tiktok bryter delstatens lover ved å sensurere Trump-kritisk inneholdt, skriver Newsom videre.

Jobber med å løse problemet

Jamie Favazza, som er kommunikasjonssjef for TikToks nye USA-virksomhet, sier til NBC News at frykten for sensur er ubegrunnet, og at problemene skyldes brudd med et datasenter. Mange innlegg har fått visningsproblemer på grunn av dette, sier Favazza, som legger til at det jobbes med å få alt tilbake som normalt.

Tiktok i USA uttalte tidligere denne uka at de «fortsetter arbeidet med å løse et omfattende infrastruktur-problem» som har fått mange innlegg til feilaktig å bli fremstilt som de har null visninger.

Krevde amerikansk eierskap

De nye amerikanske Tiktok-investorene består av den amerikanske IT-giganten Oracle og investeringsselskapet MGX i Abu Dhabi, samt Silver Lake, et annet investeringsselskap. De nye investorene eier dermed til sammen over 80 prosent av Tiktoks amerikanske del.

Amerikanske myndigheter har krevd at Tiktoks virksomhet i USA måtte fjernes fra kinesiske hender, av hensyn til USAs nasjonale sikkerhet. Hvis Bytedance ikke hadde gått med på salget, ville Tiktok ha mistet et marked med over 200 millioner brukere i USA.

Datatilsynet er bekymret for om norske kommuner er flinke nok til å sikre seg mot at uvedkommende får tilgang til folks personopplysninger.

Det svikter ofte i grunnleggende sikkerhetstiltak, ifølge Kristine Stenbro, seksjonssjef for tilsyn i Datatilsynet.

– Det er for dårlig eller for svak påloggingsmekanisme for en del av systemene. Og da kan konsekvensene bli fryktelig store, sier Stenbro til Altinget.

Nå får alle norske kommuner brev fra tilsynet. Der blir de bedt å kartlegge hvordan de jobber med å sikre personopplysninger.

Ofte er det snakk om manglende eller utilstrekkelig autorisering i løsningene kommunen bruker.

– For en del svært kritiske systemer, for eksempel pasientjournalsystemer og andre systemer som inneholder svært sensitiv informasjon, så må man gjøre løpende vurderinger på om en tradisjonell tofaktorautentisering faktisk er nok, sier seksjonssjefen.

I tillegg vil tilsynet sjekke om kommunene har gode nok rutiner for å lagre og gjenopprette data. Konsekvensene av digitale angrep blir unødvendig store hvis kommunene ikke er godt nok forberedt, påpeker Stenbro.

Brev ble sendt til alle landets kommuner denne uken, og Datatilsynet vil også ha stedlig tilsyn hos utvalgte kommuner, opplyser de i en pressemelding.

– Vi gjør ikke dette bare for å finne feil, men for å kunne gi god, konkret veiledning knyttet til disse sikkerhetstiltakene også i etterkant, sier Stenbro.

Teknologigiganten ASML gikk 9,6 milliarder euro i overskudd etter skatt i fjor, opp fra 7,6 milliarder året før. Selskapet kutter likevel rundt 1700 stillinger.

Nederlandske ASML regnes som en av verdens ledende produsenter av maskiner som lager de mikroskopiske kretsene i databrikker, utstyr til såkalt nanolitografi.

Kuttene er del av intern omorganisering og skal primært gjøres i ledersjiktet, opplyser ledelsen.

– Tilbakemeldingene fra våre kolleger, leverandører og kunder viser at arbeidsmetodene våre i noen tilfeller har blitt mindre smidige, sier administrerende direktør Christophe Fouquet i en uttalelse til de ansatte. Videre skriver han at det er enkelte roller, primært på ledernivå, som muligens vil bli overflødige som følge av prosessen.

Selskapet fikk inn bestillinger for 13,2 milliarder euro i fjerde kvartal, opp fra 5,4 milliarder euro kvartalet i forveien, noe som gledet investorer. Aksjekursen gikk opp rundt 7 prosent etter åpning på børsen i Amsterdam.

ASML satte salgsrekord med 32,7 milliarder euro i fjor, og ny rekord ventes dette året. Selskapet prognoser er på mellom 34 og 39 milliarder euro.

På lang sikt venter ASML at KI-markedet vil dytte det årlige salget opp til mellom 44 og 60 milliarder euro innen 2030.

Basert på ungdommers erfaringer kommer Unicef med tre hovedanbefalinger for bruk av kunstig intelligens i skolearbeid og på fritiden.

– Barn og unge i Norge bruker kunstig intelligens (KI) i skolearbeidet, men mangler opplæring, felles regler og tydelige rammer, slår Unicef Norge fast i en ny rapport. Den er basert på intervjuer med 85 barn og unge om KI-bruk på skolen og i fritiden, i samarbeid med teknologiselskapet Tieto.

Ifølge Unicef Norge savner de unge klare og enhetlige regler og god opplæring på skolen. Dermed er ungdommene usikre på hva som er lov og hva som regnes som fusk. Opplæringen er ofte mangelfull eller fraværende, så de vet ikke hvordan verktøyene bør brukes på en trygg og ansvarlig måte.

– Barn skal ikke overlates til seg selv i møte med kraftige KI-verktøy. Det trengs klare nasjonale retningslinjer, kompetente lærere og lik tilgang for alle, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i Unicef Norge i en pressemelding.

Basert på intervjuene kommer Unicef med tre hovedanbefalinger:

* La barn og unge få en reell stemme når retningslinjer for KI skal utformes.

* Sørg for at alle får opplæring i hvordan KI kan brukes trygt og ansvarlig.

* Jobb aktivt for å hindre at noen faller utenfor i det digitale kappløpet.

– Ungdommene forteller at de ønsker at KI skal styrke læring, ikke bli et verktøy for å slippe å tenke selv, sier Bergheim.

Forskere ved senteret Norwegian centre on AI-decisions skal bygge modeller der kunstig intelligens kan ta mindre, spesialiserte avgjørelser på egen hånd.

Det siste i rekken av nasjonale KI-sentre ble åpnet av statsrådene Sigrun Aasland og Karianne Tung tirsdag. Norwegian centre on AI-decisions (AID) ledes av NTNU og SINTEF og utvikler kunstig intelligens for beslutninger innen alt fra energi og helse til logistikk og industri.

– Hele poenget er at vi ikke skal bygge én modell som håndterer alt på en gang. Vi skal bygge små modeller som håndterer hver sin bit og kommuniserer med hverandre, sier forskningsleder Signe Riemer-Sørensen i en omtale av senteret hos SINTEF.

Riemer-Sørensen og professor Sebastien Gros ved NTNU skal lede senteret.

Handlekraftig

Dagens mest kjente KI-verktøy er språkmodeller som ChatGPT, Claude, Deepseek, Gemini, Grok, og Meta AI. Disse tar ingen avgjørelser eller får ting til å skje, de bare babler. Ved AID skal det forskes på modeller som kan avgjøre når der er det trygt å sende en pasient hjem fra sykehus eller hvordan man sørger for at strømforsyningen er stabil og strømproduksjon best mulig tilpasset forbruket vårt.

– Nøkkelen er selvstendighet. Noen partnere på senteret vil ha anbefalinger og varsler om at det må tas en beslutning. Andre ønsker full autonomi der algoritmene avgjør, sier Gros.

Gros sier han er overbevist om at KI-senteret vil utgjøre en forskjell for norsk nærings- og samfunnsliv.

Krevende situasjoner

NTNU skriver at «dette KI-senteret skal forske på hvordan KI kan bli bedre til å håndtere risiko og beslutningstaking i krevende situasjoner i et moderne og komplekst samfunn».

Mer enn 50 partnere fra industri og offentlig sektor er med ved AID. I tillegg til forskningen skal AID se på hva som skal til for at folk tar denne nye kunstige intelligensen i bruk.

AID er et av seks nasjonale KI-sentre som i juni i fjor ble tildelt midler. Regjeringen har satt av minst en milliard kroner til de seks sentrene over fem år til forskning på kunstig intelligens.

NTNU og SINTEF er for øvrig begge involvert i fem av seks nasjonale KI-sentre.

57 prosent svarer i en undersøkelse at det å bruke berøringsskjerm i bilen, ikke svekker oppmerksomheten bak rattet. Det bekymrer Trygg Trafikk.

– Med det samme du begynner å gjøre en oppgave på skjerm overføres blikk og oppmerksomhet bort fra veien og vi begynner å veksle mellom å følge med på trafikken og skjermen i bilen, sier Ann-Helen Hansen fra Trygg Trafikk i en pressemelding.

Sammen med forsikringsselskapet Fremtind har Trygg Trafikk fått gjennomført en landsomfattende, representativ undersøkelse blant over 2000 personer som kjører bil med berøringsskjerm. Undersøkelsen fra Kantar Media viser at nesten seks av ti bruker skjermen mens de kjører og tror det er greit.

Yngre fikler mest

– Hver gang du ser bort, kjører du i blinde, sier Hansen, og minner om at uoppmerksomhet er blant de fremste årsakene til trafikkulykker.

Svarene viser et klart generasjonsskille.

– Flere under 30 år synes for eksempel det er forsvarlig å se vekk fra veien noen sekunder for å bruke berøringsskjermen. Hele 25 prosent av de under 30 år mener det er greit å se vekk fra veien i mer enn 4 sekunder, mens tallet er bare 4 prosent for de over 60, sier Hansen.

Nødt til å bruke skjerm

Skadeforebygger i Fremtind, Therese Hofstad-Nielsen, tror dette er fordi yngre er oppvokst med skjerm og bruker skjermen i de fleste sammenhenger.

Hun påpeker for øvrig at man i en relativt ny bil er avhengig av å bruke berøringsskjermen, noe seks av ti sier de gjør regelmessig mens de kjører.

– Bruk så kort tid som mulig, og hvis du skal utføre handlinger som tar tid, er det faktisk bedre å stoppe bilen en kort stund, lyder rådet.

Helsingin Sanomat skriver at det arresterte besetningsmedlemmet fra lasteskipet Fitburg, som er mistenkt for å ha kuttet flere undersjøiske fiberkabler med ved å seile over dem med ankeret ute, først mønstret på skipet i St. Petersburg - rett før skipet la ut på seilasen ut Finskebukta.

Ifølge avisen er det skipets rederi som opplyser dette.

Mannen er en 48 år gammel aserbajdsjansk statsborger. Han hadde jobb som båtsmann - leder for dekksmannskapet - på lasteskipet. Da han mønstret på skal det ha vært hans sjette tur med båten.

I tillegg til båtsmannen har to andre besetningsmedlemmer fra Fitburg fått reiseforbud. Det er ikke kjent hvilke roller disse har hatt om bord, men en av dem skal være russisk statsborger.

Skipet er mistenkt for å ha ødelagt det finske selskapet Elisas Finland-Estonia Connection 1 og 2-kabler og svenske Arelions Finland-Estonia 2-kabel. Alle kablene går mellom Helsinki og Tallinn. Etterforskningen avslørte et flere titalls kilometer langt spor etter Fitburgs anker, som du kan se en video av her.

I tillegg til disse ble flere andre kabler ødelagt i jule- og nyttårshelga, og nesten halvparten av alle Estlands internettkabler var på ett tidspunkt ødelagt.

Beslaget av Fitburg er nå opphevet, og skipet har forlatt Finland etter at både finsk og estisk politi har undersøkt skipet. Skipet ble fulgt ut av finsk territorialfarvann av den finske kystvakten, og gikk da mot sitt opprinnelige mål, Haifa i Israel, hvor det skal levere russisk stål.

Anthropic-sjef Dario Amodei leder et av verdens mest verdifulle KI-selskaper, men advarer om sivilisatorisk kollaps hvis kunstig intelligens får fortsette. Han refser både rivaler og politikere for å sette menneskehetens fremtid på spill, skriver DN.no, som omtaler dokumentet «The Adolescence of Technology». Der tegner han et kart over risiko som inkluderer alt fra bioterror og globalt diktatur til omfattende økonomiske forstyrrelser.

– Vi må våkne opp, skriver Amodei i det omfattende essayet.

Hans tese er at KI-gevinsten er så lovende, og dens strategiske verdi så åpenbar, at ingen aktør i kappløpet kan stoles på til å bremse farten. (hf)

Kyststatene rundt Østersjøen og Nordsjøen, sammen med Island, går i et åpent brev tydelig ut mot skyggeflåtevirksomhet og bevisste forstyrrelser av satellittbasert navigasjon og AIS, som utgjør en økende trussel mot maritim sikkerhet, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Fungerende satellittnavigasjon og pålitelig AIS er avgjørende for sikker ferdsel til sjøs. Bevisste forstyrrelser og manipulering utgjør en alvorlig trussel mot maritim sikkerhet, miljøet og det internasjonale regelverket vi alle er avhengige av, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Brevet retter seg særlig mot flagg- og havnestater, nasjonale myndigheter og sentrale aktører i skipsfarten. Brevet er et ledd i det felles arbeidet mot den såkalte skyggeflåten, og mot bevisste forstyrrelser av satellittbasert navigasjon og AIS-systemer. (hf)

Retten fastslår at Telias bruk av momsfritak i perioden 2016 til 2018 er i strid med regelverket. Telia må betale 233 millioner i moms for perioden.

Borgarting lagmannsrett har gitt staten fullt medhold og fastslår at Telias bruk av momsfritak i perioden mellom 2016 og 2018 er i strid med regelverket, melder M24.

I tillegg er teleselskapet dømt til å betale motpartens sakskostnader.

Telia risikerer også en ytterligere momssmell på 359 millioner kroner for perioden 2019 til 2022, ifølge lagmannsretten. Dét etter at Skatteetaten har satt i gang en endringssak.

«Retten legger til grunn at nyhets- og aktualitetsinnhold må utgjøre klart hovedtyngden av sendetiden, normalt opp mot 80 prosent, for at en TV-kanal skal være avgiftsfri», heter det i dommen.

– Vi tar dommen til etterretning og vil bruke tid på å gå gjennom den, skriver informasjonssjef Daniel Barhom i Telia i en epost til NTB.