Nyhetsstudio

EU vil i november legge frem en strategi som skal sikre at kunstig intelligens skaper verdi på en trygg og klimavennlig måte, sier EU-kommisjonens leder.

Ursula von der Leyen holder onsdag en tale om unionens tilstand. Den siste tiden har det fra flere hold blitt reist alvorlige bekymringer om farene ved ukontrollert KI-utvikling.

En av dem som har sagt fra, er den tidligere Anthropic-utvikleren Jacob Coxon, som sa opp stillingen sin og anklaget både selskapet og OpenAI for å delta i et kappløp mot selvforbedrede superintelligens uten å opptre ansvarlig. Han har tidligere jobbet i OpenAI.

– Jeg vil invitere de ledende, banebrytende laboratoriene til en diskusjon om hvordan vi kan støtte pågående bransjeinnsats for å regulere tempoet, sa von der Leyen til EU-parlamentarikerne.

– Vi vil trappe opp innsatsen sammen med likesinnede partnere som Canada, Storbritannia og andre, fortsatte hun.

Anthropic og OpenAI er blant de ledende laboratoriene som bygger verdens mest avanserte og kraftfulle KI-modeller. Enkelte forskere ønsker at utviklingen av KI skal bremses.

Nettverksteknologi har alltid vært drevet av behovet for mer hastighet og båndbredde. I æraen av kunstig intelligens øker etterspørselen etter bruk av 1,6 terabit per sekund hastighet per bølgelengde/farge i fibernettverkene, skriver Network World.

 Arbeidet med 1,6T Ethernet startet i 2020 og ble en formell IEEE-gruppe i 2021 – før KI var industriens dominerende diskusjonstema. Standarden ventes vedtatt seinere i år. Ethernet Alliance tester nå svitsjer, moduler og kabler fra mer enn et dusin leverandører under ECOC (European Conference on Optical Communications) i Malaga i Spania for å sjekke om utstyret faktisk snakker med hverandre.

Målet for testene er å vise at teknologien ikke er hype, men faktisk virker. Lederen for arbeidsgruppen, John D’Ambrosia, sier det er mange som hevder å ha 1,6T, men som oppnår det ved å bruke fire 400G-forbindelser. Det er ikke ekte 1,6T Ethernet, sier han. 

SpaceX planlegger en oppskyting til uken som skal sende flaggskipet Starship i bane rundt jorden. Det er et viktig steg i prosjektet om å nå månen og Mars.

Romfartsselskapet sier oppskytingen etter planen skal skje i Texas tirsdag morgen – klokken 14.14 norsk tid. De kaller det en «spennende ny fase» for selskapets største og kraftigste rakett.

– Hittil har prøveoppskytingene bevisst fulgt passive og trygge lavere baner for å være sikrest mulig for publikum. Ved å gå i bane rundt jorden, kan vi begynne på den neste fasen i å utvikle Starship til et fullstendig og raskt gjenbrukbart system, sier SpaceX.

Det blir den 14. prøveoppskytingen av Starship, som også er ment å plassere ut 26 Starlink-satellitter på neste ukes ferd.

Flere tidligere prøveoppskytinger har ikke gått etter planen, og har endt i eksplosjoner, eller for å si det med SpaceX-gründer Elon Musks ord: «hurtig, ikke-planlagt demontering».

Den seneste testen i juli var imidlertid stort sett vellykket. Det var den første prøveoppskytingen siden selskapet sto for tidenes største børsnotering.

I tillegg til å fly i bane, er det mange milepæler som gjenstår for Starship, inkludert etterfylling av drivstoff i verdensrommet – før den er klar for kommersiell trafikk eller for turer til månen eller Mars.

Den ferske digitaliserings- og forvaltningsministeren Torgeir Micaelsen (Ap) vil vurdere et forbud mot KI-briller, melder NRK.

– Jeg er veldig urolig for at vi introduserer ny, kroppsnær teknologi i kombinasjon med KI, som muliggjør sensorer, videoer og lyd der folk blir filmet eller blir tatt opptak av uten at de vet det, sier Micaelsen til NRK.

Han er dermed kommet til den motsatte konklusjon enn forgjengeren Karianne Tung (Ap), som gikk ut av regjeringen i forrige uke. Hun ville ha strengere regler, men ikke forbud.

Han er samtidig på linje med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som har bedt norske kommuner og skoler om å forby Meta-briller og andre KI-briller.

Han er åpen for at det kan gjøres unntak for eksempel for blinde, som vil ha både behov og nytte av slik teknologi, noe Blindeforbundet har ivret for, og vil sette ned en ekspertgruppe som skal vurdere et slikt forbud.

Etter kunnskapsminister Nordtuns oppfordring i august har flere kommuner og skoler innført et forbud.

OpenAI jobber med konkurrentene Anthropic PBC og Google DeepMind for å håndtere sikkerhetsspørsmål knyttet til kunstig intelligens, skriver Bloomberg.

Det trappes dermed opp i bransjen for å svare på en voksende bekymring for at teknologien utgjør en økonomisk og sikkerhetsmessig trussel.

Chris Lehane, sjef for OpenAIs globale virksomhet, sier at samarbeidet med Anthropic og Google har pågått i flere uker, skriver Bloomberg.

Ifølge Lehane ser ikke OpenAI behovet for et konkurranserettslig unntak for at de tre KI-selskapene skal kunne koordinere seg om sikkerhetsspørsmål.

– Det er bedre å forsøke å jobbe sammen for å prioritere sikkerhet, sa Lehane på en pressekonferanse i Washington tirsdag.

Bekymringen for KIs eksistensielle risikoer har fått stor oppmerksomhet etter at Anthropic-sjef Dario Amodei lørdag publiserte et essay der han oppfordret til å bremse utviklingen av de mest avanserte systemene, slik at forskere bedre kan forstå de potensielle truslene.

Amodeis innlegg fikk raskt støtte fra OpenAIs toppsjef Sam Altman og SpaceXAI-sjef Elon Musk.

Den britiske organisasjonen Books by People lanserer en egen sertifiseringsordning for bøker som er produsert uten kunstig intelligens. Slike bøker kaller de «organisk litteratur».

For å kvalifisere som «organiske» bøker, må forlagene registrere seg og intervjues. Deretter granskes hver bok ved hjelp av manushistorikk, avtaler for opphavsrett og en såkalt signaturanalyse, melder bransjebladet Svensk bokhandel.

Interessen for merkeordningen øker nå blant britiske forlag, ifølge talsperson for Books for People, Esme Dennys.

– Følelsen av trygghet er ikke lenger det den en gang var. Jeg tror det er derfor flere henvender seg til oss, sier hun til bladet.

Barnas nettfilter er nå tilgjengelig for alle med bredbånd fra Altibox. Filteret er laget i samarbeid med politiet og blokkerer nettsider med mulig risiko for at barn kan komme i kontakt med voksne med skadelige hensikter.

Altibox er første internettleverandør i Norge som gjør det mulig for folk å skru på Barnas nettfilter på hjemmenettet. Det samme filteret er allerede i bruk i grunnskolen og sperrer utvalgte nettsteder som politiet vurderer som uegnet eller utrygge for barn.

– For Altibox handler det ikke bare om å levere raskt og stabilt internett. Vi er også opptatt av å bidra til en tryggere digital hverdag for kundene våre. Barnas nettfilter er et konkret tiltak som gir familier økt trygghet og bedre beskyttelse for barna når de er på nett, sier Altibox-direktør Julia Knudsen.

– Politiets mål er å beskytte barn fra seksuelle overgrep på nett, og for å gjøre det trenger vi hjelp. Vi er glade for at Altibox går foran i arbeidet med å gjøre internett tryggere for barna, sier John Ståle Stamnes, leder av Nasjonalt cyberkrimsenter ved Kripos. (hf)

Stortinget testet krisescenario i Drammen: Hva skjer hvis stortingsbygningen plutselig blir utilgjengelig?

Omkring 40 representanter samlet seg ved Scandic Ambassadeur i Drammen tirsdag for beredskapsøvelsen.

– Det scenariet vi øvde på i dag, er jo fiktivt selvfølgelig, men det handler om at infrastrukturen er satt ut av spill. Det kan også være enda mer alvorlige situasjoner, og da er det viktig å kunne ha et raskt stortingsmøte, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) til NTB.

Scenarioet er bare oppspinn, en lignende situasjon har ikke skjedd siden 1940.

– Da klarte man å samle regjeringen i Hamar og i Elverum, men vi ønsker at Stortinget skal være operativt uansett hva slags situasjon det er, sier stortingsrepresentanten.

Fått erfaring fra Ukraina

Øvelsen inngår i totalforsvarsåret, som er et samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvaret med mål om å gjøre Norge bedre rustet til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Øvelsen er en del av et større, flerårig arbeid med sikkerhet og beredskap på Stortinget.

Gharahkhani plasserte det fiktive stortingsmøtet i sin hjemby.

– Det har alltid vært hyggelig å være i Drammen, men i dag er det jo alvorlig med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Stortinget har tatt med seg erfaringer fra Ukrainas nasjonalforsamling, som stortingspresidenten selv besøkte i 2022.

– Vi har sett hvor viktig det er å fortsatt være operative, ta beslutninger, møte pressen og gi informasjon til folket. Det betyr noe, for det er Stortinget som bestemmer hva slags regjering du skal få, og hva slags politikk det skal være, og da må jo det fungere også i en krisesituasjon, sier Gharahkhani.

– Litt parodi

Det var utenriks- og forsvarskomiteen som ankom Drammen først i militærkolonne. Ordinære komitémedlemmer, som Ine Eriksen Søreide, Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum, deltok som en del av øvelsen i et hemmelig møte, før de forlot Drammen i forkant av stortingsmøtet.

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) ble imidlertid værende for øvelsen.

– Da jeg var statsminister, ba vi om en gjennomgang med Stortinget. Jeg synes det var helt naturlig å være med, og det er viktig både at Stortinget har en administrativ øvelse, men også at representantene får en følelse av hvordan en sånn situasjon vil være.

Solberg er den lengstsittende representanten på Stortinget, men har aldri vært med på en lignende øvelse som ordinær representant.

– Det har vært litt øvelser opp gjennom, men det er viktig å øve på reell evakuering, selv om det ville vært mindre planlagt enn nå.

Likevel håper Solberg at man tar med seg erfaringer fra dagens øvelse.

– Rent innholdsmessig kunne man kanskje fått mer verdi ut av at man reelt skulle forholde seg til en situasjon slik som den var. Innleggene i dag ble litt parodi, sier Solberg.

– Selvfølgelig ting vi lærer

Direktør for Stortingets administrasjon Kyrre Grimstad er fornøyd med tirsdagens øvelse.

– Vi har vært godt forberedt, vi har hatt alle de tingene som måtte til for å gjøre dette på en god måte, på plass, sier han til NTB.

Grimstad understreker at de har etterstrebet en så realistisk øvelse som mulig.

– Etter mitt skjønn var dette ganske realistisk, og så er det selvfølgelig en øvelse. Deltakerne vet at det ikke er reelt, men jeg vil si dette var veldig nært hvordan det ville foregått i en reell situasjon, sier han.

Samtidig legger han til at det alltid vil være noe som ikke går etter planen i slike øvelser.

– Det er grunnen til at vi øver. Men ut fra det jeg har observert, vil jeg si at det meste har fungert veldig godt, og så er det selvfølgelig ting vi lærer, sier han.

– En reell trussel

Møtet åpnet tirsdag formiddag og endte med en fiktiv pressekonferanse med journalister som skuespillere.

Stortingspresidenten er ikke i tvil om at scenarioet er sannsynlig.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen er jo alvorlig, det vet vi jo alle sammen. Cyberangrep er en reell trussel, og infrastruktur er alltid veldig sårbar. Det er viktig å ta som utgangspunkt for å øve, slik vi har gjort nå, sier Gharahkhani.

Han kan ikke dele alle detaljene rundt øvelsen, men understreker at Stortinget forbereder seg på alle mulige hindre.

– Vi jobber bevisst med gjennomføringen av møter, og at forsamlingen kan gjennomføre voteringer og behandle saker. Det er det vi tar med oss nå av erfaring når vi ser på digitale løsninger underveis, sier han.

* Telenor Myanmar ble etablert i september 2014 etter at telemonopolet i landet ble opphevet.

* Militæret kuppet makten i Myanmar 1. februar 2021, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Flere tusen ble drept i protestene som fulgte, og over 20.000 er siden fengslet, blant dem landets sivile leder Aung San Suu Kyi.

* Etter kuppet utleverte Telenor Myanmar sensitive persondata om innbyggere til militærjuntaen, blant dem hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet.

* Telenor holder fast ved at Telenor Myanmar ikke hadde noe valg, og at selskapet måtte utlevere de sensitive dataene av hensyn til de ansattes sikkerhet.

* Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har bedt regjeringen om innsyn i eierskapsdialogen rundt Myanmar-uttrekkingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets persondata, men regjeringen har ikke ønsket å gi dette.

* Kontrollkomiteen vedtok 16. desember i fjor å åpne kontrollsak om avviklingen av virksomheten i Myanmar og om militærjuntaens bruk av teledata fra selskapet.

* Tirsdag ble det kjent at PST og Kripos har siktet Telenor for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten i Myanmar. Selskapet er også siktet for overtredelse av sanksjonsloven.

* Det tidligere statsselskapet Telenor er et delprivatisert og børsnotert aksjeselskap. Staten er fortsatt største eier med en andel på 53,97 prosent.

(Kilde: NTB, NRK)

USA har våpen som går i bane rundt jorda, bekrefter US Space Force for første gang.

Ifølge en talsperson for den amerikanske romstyrken er våpnene i stand til å forsvare USAs samlede styrker mot fiendtlige angrep.

Hvilke våpen det er snakk om, går ikke fram av uttalelsen, ut over at det både er snakk om forsvars- og angrepsvåpen.

Både Russland og Kina utgjør potensielle trusler mot amerikanske interesser i verdensrommet, ifølge US Space Force.

Kina advarer imidlertid USA mot å gjøre verdensrommet til en slagmark.

– Vi oppfordrer den amerikanske siden til å slutte å utvide sine militære kapasiteter og forberede seg på krig i verdensrommet, sa en talsmann for kinesisk UD, Guo Jiakun, tirsdag.

Militariseringen av verdensrommet har pågått i mange tiår, og både USA og Russland har jobbet med måter å bevæpne egne satellitter og ødelegge andres satellitter på.

Supermaktene og flere andre land undertegnet i 1967 en avtale om å forby masseødeleggelsesvåpen i verdensrommet.

Siden den gang har både Russland, USA, Kina og India utviklet andre kapasiteter – særlig for å kunne angripe satellitter, som er avgjørende for militær kommunikasjon, overvåking og navigasjon.