Nyhetsstudio

En ny rapport viser at bruken av KI-verktøy øker raskt i norske skoler. Nå varsler kunnskapsministeren grep.

65 prosent av skolelederne i barneskolen og 89 prosent av skolelederne på ungdomsskolen svarer i undersøkelsen Spørsmål til skole-Norge 2025 at elevene deres bruker KI.

I en pressemelding sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) at hun er spesielt urolig for KI-bruken blant de yngste barna.

– Elever på barnetrinnet er i en fase der de skal lære å lese, skrive og regne, utvikle konsentrasjon, egen kritisk tekning og egne ideer. Da mener jeg vi må være svært varsomme med å ta i bruk avanserte KI-verktøy i klasserommet. Dette er utfordrende for kommunene å håndtere alene. Derfor vurderer vi sterkt statlige grep, sier Nordtun.

Alderstilpasninger trekkes fram som et aktuelt grep. Allerede har skolene mulighet til begrense elevens tilgang til skadelig innhold på nettet når de får med digitale enheter hjem. De kan også sette begrensninger på elevenes nett.

– Vi som myndigheter må sørge for tydelige rammer i bruken av KI-verktøy, som setter barnas beste først. Så må vi samtidig legge til rette for at lærerne er bedre rustet til å vurdere når KI kan brukes i undervisningen, sier Nordtun.

Russlands jamming av ukrainske langdistansedroner har økt risikoen for at droner kan ende i Finland, advarer lederen for Finlands militære etterretning.

– Risikoen for at en drone kommer inn i finsk luftrom eller havner på finsk territorium øker hele tiden, sier generalmajor Pekka Turunen.

– Ukraina har angrepet oljeanlegg ganske nær Finland. Vi vet nå at Russland møter slike angrep ved å bruke GPS-jamming, så hvis en drone bruker GPS for navigasjon for å nå målet sitt, kan den havne et annet sted, sier han.

I en undersøkelse svarer 65 prosent av skolelederne i barneskolen (1.-7. trinn) og 89 prosent av skolelederne på ungdomsskolen at elevene bruker KI.

– Jeg er spesielt urolig for bruken av KI blant de yngste barna. Elever på barnetrinnet er i en fase der de skal lære å lese, skrive og regne, utvikle konsentrasjon, egen kritisk tenkning og egne ideer. Da mener jeg vi må være svært varsomme med å ta i bruk avanserte KI-verktøy i klasserommet. Dette er utfordrende for kommunene å håndtere alene. Derfor vurderer vi sterkere statlige grep, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Enkelte skoler har allerede innført aldersbegrensninger på språkmodeller. Nå skal det vurderes for alle.

– Jeg har hele tiden vært opptatt av føre-var og alderstilpasning av digitale verktøy i skolen. Det kan være aktuelt å ha alderstilpasninger for bruk av KI-verktøy i skolen. Her ønsker jeg innspill, særlig fra lærerorganisasjonen, skoleeiere og elever, sier Nordtun.

Norske forskere er med i kappløpet om å utvikle kunstig intelligent analyseverktøy for prostatakreft. De første testene av KI-diagnose gir gode resultater.

Prostatakreft er svært vanlig, særlig med høyere alder, og rammer rundt halvparten av menn over 60 år. Kjennskap til risikoen har gjort at stadig flere menn ønsker å ta blodprøve for å avdekke prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet.

Utfordringen er at PSA alene ikke betyr at man har prostatakreft. Derfor trengs det i svært mange tilfeller oppfølging med avansert røntgenteknikk (MR).

Fordelen med at flere tester seg, er selvsagt at stadig flere oppdager prostatakreft på et tidlig tidspunkt og får god prognose. Ulempen er at det blir mange MR-bilder å analysere og mye arbeid på legene og radiologene som skal tolke bildene.

– Analyseverktøy som er kunstig intelligente, kan avløse legene med å avdekke enkle og klare tilfeller slik at legene kan bruke tiden på de komplekse sakene, sier professor Tone Frost Bathen ved NTNU til Gemini.

Hun er prosjektleder for KI-analyseverktøyet kalt PROVIZ.

Raskere og mer nøyaktig

En MR gir et svært detaljert bilde av prostatakjertelen og omgivende vev. Per nå tolkes disse bildene manuelt av en erfaren radiolog.

– KI kan føre til at radiologene raskere og mer nøyaktig kan bestemme om pasienten trenger å få tatt en vevsprøve, og hvor i prostata den bør tas, sier Bathen.

Prosjektet med PROVIZ startet allerede i 2018. NTNU har gjennomført tester på om lag 80 pasienter ved St. Olavs hospital, som viser at verktøyet er svært lovende. Foreløpig er PROVIZ kun tilgjengelig for bruk i ulike forskningsprosjekter, og det blir langt større klinisk testing. Det jobbes med søknad om patent, slik at verktøyet også kan bli kommersielt tilgjengelig.

– Det er det store spørsmålet nå, om vi kommer dit. Vi er avhengige av investorer som har tro på produktet for å få det ut, sier Bathen til NTB.

Stoler mest på legen

En ny, mindre studie viser at pasientene som har testet PROVIZ, mener KI har potensial, men de stoler på funnene kun hvis en erfaren lege går god for det som avdekkes. I studien er 18 menn intervjuet etter å ha fått en prostatakreftdiagnose ved bruk av KI. Generelt uttrykker de grunnleggende tillit til helsesystemet og at de stoler på legene og deres vurderinger. Når KI stiller en diagnose, ønsker de derimot en menneskelig vurdering i tillegg.

– Teknologi alene er ikke nok. Menneskelig kontakt og faglig vurdering forblir uunnværlig, sier Simon A. Berger, doktorgradsstipendiat ved NTNU, som har gjennomført studien.

Utviklerne vet at det er høy internasjonal konkurranse og flere forskergrupper i verden som jobber med å utvikle lignende diagnoseverktøy for prostatakreft. Med finansiering anslår teamet bak PROVIZ at de kan være på markedet i USA i løpet av et år, og i Europa om litt over et år.

Tester screeningprogram

Over 5000 menn får diagnosen prostatakreft årlig. 65.000 menn lever med prostatakreft, mens rundt 1000 dør av sykdommen hvert år.

Omfanget bidrar til at det årlig tas 600.000 PSA-blodprøver fordelt på 400.000 menn.

– Dette kalles vill-screening og er den situasjonen vi får når vi ikke har et nasjonalt screeningsprogram, sier sekretariatsleder Andreas Hole i Prostatakreftforeningen til NTB.

Foreningen er med på den første pilotstudien for prostakreftscreening i Norge, som starter ved Akershus universitetssykehus (Ahus) 1. februar.

Om lag 22.000 menn i alderen 50 til 54 år som bor i nedslagsfeltet til Ahus, vil bli invitert via Helsenorge til å delta i pilotstudien de neste to årene.

KI med potensial

I regjeringens nasjonale kreftstrategi er nå et av målene å innføre screeningprogram for prostatakreft, slik man i dag har for brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft, for å oppdage prostatakreft i tidlig fase. I strategien står det at «KI er en teknologi som har potensial til å kunne øke fordelene og redusere ulempene ved screening».

– Vi har i to tiår jobbet for å få en tidligst mulig diagnostisering av prostatakreft. Et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft kan bidra til at flere menn får sykdommen oppdaget tidlig, og dermed reddes fra dødelig kreft, sier Hole.

– Det er videre veldig flott med andre initiativ for tidligst mulig oppdagelse, som MR prosjektet ved NTNU/ St. Olavs hospital. Det støtter vi opp om, sier han videre.

Kirkemusikere opplever at pårørende ber om å få spille av KI-genererte sanger i kirkelige seremonier. Fagforbundet Creo ber Kirkerådet avklare hvor grensen skal gå.

Kirkemusikere over hele landet melder om forespørsler om å bruke musikk generert av kunstig intelligens i bryllup og begravelser, skriver Vårt Land.

– Er det virkelig dette vi ønsker at en begravelsesseremoni skal være, spør tidligere kirkemusiker Hanne-Sofie Akselsen Frantzen, som sitter i regionstyret i Creo i Nordland.

Hun har selv opplevd at pårørende har ønsket å bruke KI-låter i seremonier, og mener utviklingen reiser grunnleggende spørsmål om menneskelig uttrykk og verdighet i kirkerommet.

Forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian, mener kirkens egenart forutsetter at det som formidles er skapt av mennesker.

– I en kirkelig seremoni er det kunstneriske aspektet spesielt viktig. Det heter tross alt åndsverk, sier Rian.

Han peker på at KI-musikk skaper en «dobbel distanse», verken fremført live eller skapt av et menneske. Han etterlyser nå nasjonale retningslinjer som gir ansatte ryggdekning til å si nei.

Kirkerådet bekrefter at det foreløpig ikke finnes egne regler for KI-generert musikk, men sier problemstillingen nå diskuteres både i liturgiarbeid og i et pågående KI-prosjekt i kirken.

– Vi trenger å ta den samtalen, sier Kirkerådets Jan Christian Kielland.

Store deler av landet har hatt flott nordlys de siste kveldene på grunn av en kraftig solstorm. Den har også medført problemer med GPS og radiosamband.

Ifølge Aftenposten har vi hatt den kraftigste solstormen siden 2003.

Solaktiviteten har en syklus på elleve år og er nå på sitt heftigste. Det kan føre til store solstormer, og den siste av disse medførte at plasma og magnetisk energi ble slengt ut i verdensrommet mot jorda 18. januar.

– Plasmaskyen hadde en meget stor hastighet og traff oss kvelden 19. januar, noe tidligere enn ventet, sier forsker Knut Stanley Jacobsen fra Kartverkets geodesidivisjon i en oppdatering på Kartverkets LinkedIn-side onsdag ettermiddag.

– Resultatet? Kraftige nordlys-show og store forstyrrelser i systemer som langdistanse HF-radio og satellittnavigasjon (GPS), særlig i Nord-Norge, også på dagtid 20. januar, skriver Jacobsen videre.

Kartverket overvåker hvordan solstormer påvirker GPS-systemet. HF-radio er for øvrig radiosystemer som bruker høye frekvenser.

– Effektene avtar gradvis, opplyser Kartverket.

Den KI-genererte sangen «Jag vet, du är inte min» fra artistnavnet Jacub er utestengt også fra den norske topplisten.

Det melder VG, som skriver at låten har satt fyr på debatten om musikk laget med kunstig intelligens.

I forrige uke vedtok den svenske avdelingen av plateselskapsorganisasjonen IFPI å utelate den fra Sverigetopplistan. Nå følger norske IFPI, som står for Topplista, etter.

– Styret i IFPI Norge har landet på å ta ut låter og album hvor det finnes god dokumentasjon på at låtene hovedsakelig er produsert gjennom bruk av AI-verktøy, sier IFPI-styreleder Leif O. Ribe til avisen.

Ribe opplyser at det jobbes både nasjonalt og internasjonalt med et tydelig regelverk for topplistene. Utestengningen i Sverige har vakt internasjonal oppmerksomhet og er omtalt av blant andre BBC, NME og The Guardian.

I Norge ligger låten på 13. plass på Spotify, mens den i Sverige er nummer 1.

Låten har trendet på Tiktok, og svenske Aftonbladet skrev i forrige uke at den kunne spores til et dansk plateselskap.

Den europeiske mobilbransjen advarer mot at EUs foreslåtte endringer i Cybersecurity Act kan svekke både sikkerhet og utbyggingstakt. Det skriver GSMA på vegne av europeiske mobiloperatører i en uttalelse.

GSMA mener de foreslåtte endringene gjør dette utfordrende. Uttalelsen sier ikke i klartekst hva de misliker, men vi får et hint når de skriver at «ikke alt utstyr er like sensitivt. Det gjør regler som omfatter alt utstyr unødvendige og uproporsjonale».

GSMA deler EUs mål om å styrke Europas cybersikkerhet, men understreker at tiltakene må være målrettet, risikobasert og operasjonelt gjennomførbare.  GSMA ønsker også at nasjonal sikkerhet forblir under EU-medlemsstatenes myndighet. (hf)

Et akutt fiberbrudd på Herføl ble løst på rekordtid for å sikre både bredbånd og vannforsyning. I etterkant har Statsforvalteren reagert kraftig på at den midlertidige løsningen ble lagt gjennom et naturreservat uten tillatelse, skriver Telecom Revy.

Da den undersjøiske fiberkabelen mellom Skjærhalden og Herføl ble kuttet i slutten av november, sto rundt 60 abonnenter uten internett. Samtidig mistet fire kommunale pumpestasjoner forbindelsen, noe som gjorde situasjonen samfunnskritisk.

Bakgrunnen var at Hvalerferja fikk motorhavari og kastet anker. Da ankeret ble hentet opp igjen, fulgte sjøkabelen med. Kommunen valgte å bruke en kabel de hadde på lager. Den var for kort og løsningen ble en midlertidig kabel gjennom Herfølsalta naturreservat. (hf)

Det er OMS Group som bestiller to nye kabelleggingsfartøy fra verftet Ulstein.

– Den økende etterspørselen etter global nettverkstilkobling har gjort flåtekapasitet til en kritisk flaskehals. De nye fartøyene styrker evnen til å utføre store, komplekse kabelinstallasjoner på en pålitelig måte, og posisjonerer OMS Group for neste fase i den digitale infrastrukturen, sier Ronnie Lim, konsernsjef i OMS Group, i en pressemelding.

Selskapet har nå til sammen fire kabelleggingsfartøyer under bygging. Ulstein omtaler fartøyene som neste generasjon kabelleggingsfartøy.