Nyhetsstudio

Ledere for noen av de største teleselskapene og flere av produsentene av teleutstyr sliter med å finne entusiasme for etterfølgeren til 5G, altså 6G. Noe av årsaken er at powerpointene fra oppkjøringen til 5G fortsatt ikke har blitt til virkelighet, skriver redaktør Iain Morris i Light Reading, og viser særlig til et triangel som skulle vise at 5G er mer enn fart, og til nye inntekter fra ultra-pålitelig kommunikasjon og milliarder av ting på nett.

Sjefen for Samsung Networks, Woojune Kim, mener 6G ikke er en egentlig ny generasjon mobilnett. – Da vi bygde 5G sa jeg at jeg trodde 5G ville være den siste mobilgenerasjonen, sier han, og tror ikke det blir noe investerings-hopp knyttet til 6G.

Den største forskjellen mellom 5G og 6G, ser ut til å bli bruk av høyere frekvensbånd, noe også 5G kan. Teknologidirektør Bruno Zerbib i teleoperatøren Orange er enig med Samsung og sier mobilnettene kun vil utvikle seg videre fra 5G, uten noen «hopp» til 6G. Det betyr et brudd med nye mobilgenerasjoner hvert tiende år. (hf)

BBC har vært på besøk hos Esrange Space Centre i Nord-Sverige, nær både grensen til Norge og Finland. Her forteller de at deler av raketter som eventuelt faller ned, havner i områder nesten uten beboere, annet enn ett og annet reinsdyr.

– Flere nye utskytningssteder i Europa, fra Skottland til Norge, konkurrerer om å bli stedet for å sende ut satellitter, sies det i reportasjen.

Reporteren forteller at det er en del utfordringer for europeiske utskytninger, og viser bilder av rakettoppskytningen på Andøya i mars 2025. Den gang var raketten i lufta noen sekunder før den styrtet.

Fire personer, blant dem to utenlandske statsborgere, meldes pågrepet nordvest i Iran, mistenkt for å være del av et amerikansk-israelsk spionasjenettverk.

Det melder det halvstatlige, iranske nyhetsbyrået Tasnim. Byrået skriver at de fire anklages for å importere satellittutstyr, som Starlink, noe som er ulovlig i landet, der nettilgangen har vært sperret i sju uker.

Det oppgis ikke hvor de to utlendingene er fra. Hundrevis av iranere er pågrepet, anklaget for å samarbeide med fienden siden USA og Israel gikk til angrep mot Iran 28. februar.

Høyesterett har avvist anken fra en finansmann som mente Skatteetatens praksis med å kopiere innhold fra private mobiltelefoner ikke burde gå an.

Beslutningen fra Høyesterett kommer etter at skatteadvokat Bettina Banoun rettet skarp kritikk og mente Skatteetaten misbrukte sin makt.

Hun viste til at Skatteetaten i fjor uten spesiell mistanke eller noen forutgående rettslig beslutning i 75 saker hadde kopiert mobildata. Dagens Næringsliv har kartlagt at tilsvarende tall for 2024 var 51 og at det hittil i år dreier seg om 24 saker hvor mobildata er kopiert.

Onsdag slo imidlertid Høyesterett fast at Skatteetaten ikke bryter noen bestemmelser med sin praksis. Lakseinvestor Lars Måsøval hadde anket tap fra både tingretten og lagmannsretten om Skatteetaten skulle få gjennomgå kopien av hans private mobiltelefon.

Heller ikke Høyesterett, under dissens riktignok, fant noe ulovlig i måten Skatteetaten opererer på.

– Dette avklarer at Skatteetaten både har lov til å drive slik kontroll og at den, i dette konkrete tilfellet, ikke var i strid med Grunnloven eller menneskerettighetene, skriver advokat Andreas Hjetland hos Regjeringsadvokaten til DN.

Måsøvals advokat Finn Backer-Grøndahl sier til avisen at kjennelsen er skuffende.

– Saken har oppstått fordi Måsøval mener det ikke kan være riktig at staten kan kopiere hans private mobiltelefon, uten å ha noen konkret grunn eller mistanke og uten en forhåndsvurdering av en uavhengig domstol.

Flere land melder om økende cyberangrep mot private nettverk. Sårbare rutere blir utnyttet av hackere – du kan også bli rammet.

IT-ekspert og rådgiver Torgeir Waterhouse i rådgivingsselskapet Otte sier dette er en problemstilling som gjelder alle.

– Utstyr må holdes jevnlig oppdatert, og det kan være lurt å ta en omstart nå. Det kan bidra til å fjerne uønskede aktører fra systemet, sier Waterhouse til Nynorsk pressekontor.

Forrige uke varslet amerikanske NSA internettbrukere i USA om at de bør starte internett-ruterne sine på nytt. Advarselen kom etter flere dataangrep rettet mot hjemmenettverk som stjal personlige data.

Dette var knyttet til at også USAs føderale politi- og sikkerhetsetat FBI advarte om at den russiske GRU-gruppen (militær etterretningstjeneste) utnyttet sårbare rutere.

Oppdag og rett feil

Også britene ble advart om at flere russiske hackere utnyttet vanlige internett-rutere til å stjele personlige data.

Det har vært en økning i angrep etter Russlands invasjon av Ukraina, og sikkerhetssituasjonen er skjerpet.

Ved å oppdatere ruteren din blir feil oppdaget og rettet.

– Det kan sammenlignes med en sykkel med hull i dekket – oppdateringen tetter hullet, sier IT-eksperten hos Otte.

– Vær oppdatert

Samtidig er det ikke gitt at én oppdatering er nok.

– Man må selv sørge for å oppdatere egne rutere, samtidig som leverandørene har et ansvar for å utvikle utstyret slik at det er lett å oppdatere og gjerne tilby automatisk oppdatering, sier Waterhouse.

I en epost skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) at de er kjent med at aktører utnytter hjemmerutere som et ledd i å utføre cyberangrep mot norske virksomheter. I 2023 advarte de om at SOHO-rutere ble brukt som en del av angrepet mot Service- og sikkerhetsorganisasjonen til departementene (DSS).

– Vi anbefaler å holde nettverkstilkoblet utstyr oppdatert og å ikke bruke utstyr som ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer, skriver NSM til Nynorsk pressekontor.

Landene i Norden må samarbeide langt tettere om beredskap – og snakke med større bokstaver, mener statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Er vi i Norden godt nok forberedt på en krise? Svaret er nei, sa Støre i sin tale til Nordisk råd, som fredag har temasesjon om krise og fleksibelt samarbeid på Stortinget.

– Vi lever på en illusjon: Verden der ute ser på Norden som ett. Men vi må bryte den illusjonen om at vi har et veldig tett samarbeid. For det kan bli enda tettere. Vi kan og bør gjøre mer for å styrke beredskapen i Norden, slo Støre fast.

– Handler om mer enn Nato

I en ny geopolitisk virkelighet må hele samfunnet være forberedt på kriser, understreker Støre. Han peker på at beredskap handler om mer enn forsvar og Nato.

– Mitt budskap er at samfunnsberedskap må bli en prioritet hos oss alle. Det er egentlig en ganske alvorlig situasjon akkurat nå.

– Samarbeides det for lite?

– Det samarbeides allerede veldig bredt. Men jeg tror vi som politikere må snakke i litt større bokstaver for å understreke viktigheten av at dette arbeidet trappes opp. Vi vet ikke hva en neste krise kan bestå av. Derfor må dette høyere opp på dagsordenen, sier Støre til NTB.

Han mener det nå er nødvendig med både regelverk, rammer og møteplasser for å få fortgang i arbeidet.

– Her i Norden handler det om energisystemer, havner, jernbane, satellitter, maritime installasjoner, politiske beslutningsprosesser, energitilførsel. Våre land ligger så geografisk tett at hvordan vi samarbeider rundt de områdene, er helt avgjørende for vår egen beredskap, sier Støre.

Ingen er selvforsynt

Han trekker fram beredskapslagring som særlig viktig. For trass i at alle landene har beredskapslagre for viktige varer, er ingen selvforsynt på nær noen ting.

– Verden er ikke organisert for at vi er selvforsynt. Vi må ha samarbeid, og planer for samarbeid, slår han fast.

– Våre kriseenheter i Norden må samarbeide og snakke sammen. Vi kan samarbeide om mange av disse praktiske sakene knyttet til energi, havner, jernbane og så videre. Vi kan fortsette med å bygge ned handelshindringer, og vi kan videreutvikle og fordype samarbeidet omkring forsvar.

– Men jeg tror det som konkret må skje, er å ha gode rutiner når det gjelder strømforsyning, datasikkerhet, kritiske innsatsfaktorer i økonomien. Hvis ett nordisk land rammes av det, så er sannsynligheten stor for at et naboland også er rammet, og da å ha gode rutiner for hvordan man kan hjelpe hverandre, det er det viktigste.

Sårbar energiforsyning

Støre trekker også fram at særlig energiforsyningen er sårbar for det som nå skjer i Midtøsten.

– Dette kommer til å føre til en ny debatt om fornybar energi. For vi må gjøre oss mindre avhengige av fossile energikilder. Norge skal være en stabil leverandør av olje og gass så lenge det trengs, men vi må også være med på det skiftet.

Overfor NRK fredag slo Støre fast at Norge foreløpig har full kontroll på drivstoffberedskapen, trass i at kravene er langt lavere i Norge – 20 dagers forbruk – enn i Sverige og Finland, som lagrer diesel og flybensin til 90 dagers forbruk.

Men situasjonen i Hormuzstredet kan raskt endre på dette, medgir statsministeren.

– Dersom Hormuzstredet forblir lukket, så er det alvorlig, så det jobber vi for fullt med, sier han.

Telenor Norge oppretter fra 1. juni en ny divisjon for å styrke sin satsing på bredbånd og underholdning i privatmarkedet. Divisjonen vil bli ledet av Magnus Sæther Aasjord, som i dag leder selskapets arbeid med bredbånd.

– Vi skal gi kundene våre enda bedre kundereiser, og de skal være digitale og sømløse. Det skal bli enklere å få bredbånd fra Telenor, og opplevelsen når du er kunde skal bli enda bedre, sier Magnus Sæther Aasjord.

Bredbåndsmarkedet i Norge er i stor endring, med mange aktører og høy konkurranse etter mange år med mye utbygging. Telenor har signalisert at de vil vokse på brebåndsområdet fremover, blant annet gjennom oppkjøp.

– Vår ambisjon er å tilby enda flere kunder våre fantastiske brebånds-, mobil-, underholdnings- og sikkerhetsprodukter. Vi skal tilpasse oss et marked i endring, og har ambisjoner om vekst, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Birgitte Engebretsen. (hf)

Ericsson rapporterer en organisk salgsvekst på 6 prosent i første kvartal 2026, drevet av økt etterspørsel etter nettverksutstyr. Det viser selskapets kvartalsrapport torsdag. 

Nettoresultatet falt til 0,9 milliarder svenske kroner, ned fra 4,2 milliarder året før. Justert Ebitda (inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger) endte på 5,6 milliarder kroner, ned fra 6,9 milliarder. 

– Våre resultater viser fortsatt robusthet i et dynamisk marked, sier konsernsjef Börje Ekholm, som også kan rapportere om økte kostnader for kjøp av komponenter til produksjonen. (hf)

Iranere kan igjen motta telefonsamtaler fra utlandet, og internettilgangen er delvis gjenopprettet for første gang siden i slutten av februar.

Myndighetene har åpnet for internasjonale samtaler til fasttelefoner «som del av en gradvis oppmykning av kommunikasjonsrestriksjonene», men samtaler til mobiltelefoner er fortsatt blokkert, ifølge lokale medier.

Tjenester fra Google er også tilgjengelige igjen etter nær 50 dager, men fungerer fortsatt ustabilt.

Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at angrepene startet 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder.

Samtidig har deler av militæret og maktapparatet hatt ubegrenset tilgang til internett.

Offisielt begrunner myndighetene nedstengningen med sikkerhetshensyn. Observatører mener imidlertid at hensikten først og fremst var å hindre spredning av informasjon, bilder og videoer om krigens reelle skadeomfang og stemningen i befolkningen i sosiale medier.

78 nordmenn har mottatt advarsel fra Kripos etter å ha blitt identifisert som brukere av ulovlige DDoS-tjenester. Det er også opprettet straffesak mot én mann.

Det skjer etter at Kripos deltok i en internasjonal aksjon 13. april, koordinert av Europol med 21 land. Totalt ble over 3 millioner brukere identifisert globalt, 23 ble pågrepet og 53 domener stengt.

– DDoS-angrep rammer både offentlige og private virksomheter og kan føre til store økonomiske tap og driftsforstyrrelser. Mange av brukerne er unge mennesker som kanskje ikke forstår alvoret i handlingene sine, sier politioverbetjent Lene Andreassen Sønsthagen i Kripos i en pressemelding.

Et DDoS-angrep (Distributed Denial of Service), eller tjenestenektangrep, er et digitalt angrep som overbelaster nettsteder eller tjenester med store mengder falsk trafikk fra et botnett av infiserte enheter.

– Vi ønsker å gjøre det helt klart at bruk av slike tjenester er straffbart. Samtidig vil vi nå ut til unge brukere før de havner i en kriminell løpebane, sier politiadvokat Terje Michelsen i Kripos.