Ansatte ved et vannverk i Arkansas City, en liten by i Kansas, oppdaget sist helg at driftssystemene til vannverket hadde blitt utsatt for et cyberangrep. Det var likevel ingenting som tydet på at angrepet påvirket tilgangen på eller rensingen av vann. Myndighetene valgte likevel å gå over til manuell drift inntil situasjonen er avklart.
Angrepet ble ifølge Bleeping Computer oppdaget bare et par dager etter at amerikanske Water Information Sharing and Analysis Center hadde kommet med en konkret advarsel om Russland-tilknyttede trusselaktører som spesielt går etter vannforsyningssektoren. Én dag tidligere skal U.S. Environmental Protection Agencyha kommet med en rettledning til vann- og avløpsoperatører om hvordan de kan evaluere cybersikkerheten og innføre tiltak for å redusere faren for cyberangrep.
To franske statsborgere i 20-årene er dømt til fengsel etter at det ble sendt ut over 328.950 svindel-tekstmeldinger fra telefonen til den ene av dem.
Saken ble oppdaget ved en tilfeldighet da leiebilen til de to ble stanset av en sivil politibil på Grønland i Oslo den 9. januar i år. Bilen ble stanset fordi det var mistanke om at føreren, en 29 år gammel franskmann, var ruspåvirket.
Etter at politiet undersøkte en datamaskin de fant i bilen, startet de etterforskning av phishingbedragerier.
Fredag ble den yngste av de to, en 24-åring, dømt til fire års fengsel i Oslo tingrett for å ha vært hovedmann bak en rekke bedrageriforsøk.
Ifølge dommen skal han ha forsøkt å bedra 241.466 personer ved å sende ut 328.950 tekstmeldinger hvor han utga seg for å være fra Vipps, EasyPark eller tilsvarende parkeringstjenester. I tekstmeldingene forsøkte han å få mottakerne til å oppgi sensitive personopplysninger, som fødselsnummer, BankID og passord til nettbanken.
Minst sju personer ga fra seg opplysninger etter Vipps-meldingene, som gjorde at mannen kunne kjøpe varer og tjenester for minst 200.000 kroner. Mannen handlet blant annet på Elkjøp for 82.629 kroner.
Bedrageriene ble gjennomført fra november i fjor og fram til pågripelsen i januar.
Da saken gikk i tingretten i forrige uke, erkjente 24-åringen straffskyld for de 33.952 Vipps-tekstmeldingene. Han erkjente også at de 212.297 parkeringstekstmeldingene ble sendt fra hans telefon. Han hevdet likevel at disse ble sendt ut av andre som mot betaling hadde fått fjerntilgang til mobiltelefonen hans.
Retten utelukker ikke at forklaringen om at andre sendte parkeringstekstmeldingene kan ha vært riktig, men mener uansett at mannen skal dømmes for disse. Det er ikke klart hvor mange av dem som mottok parkeringstekstmeldingene, som ga fra seg sensitive opplysninger.
29-åringen ble dømt til 60 dagers fengsel for medvirkning til bedrageriene og ruskjøringen på Grønland.
Han har sittet 278 dager i varetekt siden han ble pågrepet 9. januar og er for lengst ferdig sonet.
Ericsson har i partnerskap med FN-organisasjonene Unicef og Den Internasjonale Teleunionen (ITU) bidratt til målet om å få alle skoler tilknyttet internett innen 2030. I Kenya har partnerskapet bidratt til å få 546 offentlige skoler på nett ved utgangen av 2023.
Fra start i 2019 har det globale prosjektet, kalt Giga, kartlagt mer enn 2,1 millioner skoler og bidratt med økt tilgang til nett for 14.500 skoler med mer enn 7,79 millioner elever. I utviklingsland betyr dette blant annet tilgang til læreressurser via nett og bidrar til å viske ut skillet mellom by og land.
Sammen med investeringsselskapene Brookfield og Alecta eier Telia mobilmast-selskapet Telia Towers. Selskapet eier mobilmaster i Sverige, Finland og Norge. Ifølge Telekomnyheterna fikk selskapet et overskudd i 2023 på 650 millioner kroner. Det framgår av årsregnskapet for morselskapet Telia Towers AB.
Omsetningen for Telia Towers økte med 20 prosent til 814,7 millioner svenske kroner. Driftsresultatet var på 422,3 millioner kroner. Av omsetningen kommer 21 prosent fra eksterne kunder. Morselskapet har i 2023 mottatt til sammen 50,1 millioner kroner fra sine døtre i Sverige, Finland og Norge.
Såte IKT melder på Doffin at de har til hensikt å inngå avtale med Eidsiva Bredbånd for levering av internettaksess til kommunenes lokasjoner i Stor-Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal.
Eidsiva har etablert høyhastighetsforbindelser til nesten alle kommunens lokasjoner. Derfor vurderer oppdragsgiver at Eidsiva har bygget opp en så omfattende infrastruktur i området at øvrige aktører ikke vil kunne konkurrere på like vilkår.
Det populære nettstedet internett Archive var natt til fredag utilgjengelig på grunn av et nettangrep. En propalestinsk hackergruppe sier den sto bak angrepene.
Internet Archive er også kjent som The Wayback Machine. Som navnet tilsier, er det et «arkiv» over internett, der brukerne kan se tidligere versjoner av et enormt antall nettsider.
På X skriver nettstedet at de er utsatt for flere typer cyberangrep, blant annet et såkalt DDoS-angrep eller tjenestenektangrep. Det går ut på at angriperne sender så mange henvendelser til en nettserver at den overbelastes, og dermed kommer ingen inn på siden.
Internet Archive nevner ikke noe som hvem som står bak angrepet, men en hackergrupper har allerede påtatt seg ansvaret.
Sn_Blackmeta skriver på X at de har utført angrepet i solidaritet med palestinerne på Gazastripen.
– Internet Archive blir angrepoet fordi det tilhører USA, og som vi alle vet, er støtter denne forferdelige og hyklerske regjeringen folkemordet som utføres av terrorstaten Israel, skriver hackergruppen.
Nærings- og fiskeridepartementet deler ut totalt 237 millioner kroner til 18 prosjekter finansiering til forskning på teknologier med «radikalt potensial», skriver departementet i en nyhetsmelding.
Forskningsinstituttet SINTEF får støtte til fire prosjekter, deriblant et prosjekt som skal utvikle en ny kvantesensor. Sensorer er avgjørende for digitalisering og kunstig intelligens, siden sensorer «oversetter» den fysiske verdens lys, lyd, varme og vibrasjoner til digitale signaler.
Den nye sensoren blir svært presis og kan måle bittesmå endringer i omgivelsene, heter det i meldingen. Det nye prinsippet er komplekst og kombinerer mange nye teknologier som presise materialdefekter, ring-resonatorer, bølgeledere og en-foton kaskadedetektorer. Sensoren skal kunne måle spenninger i mekaniske konstruksjoner og etter hvert til mange andre type målinger.
Kvantesensorprosjektet får 15 millioner kroner.
Andre prosjekter som får penger er blant annet forskning på nye metoder for å omgjøre CO2-utslipp fra industrien til bærekraftig fôr, en mer energieffektiv rensing av avløpsvann, utvikling av gener som kan brukes i behandling av hjernesykdommer og et satellitt-prosjekt ved NTNU.
KS (kommunesektorens organisasjon) og Arbeids- og inkluderingsdepartement har signert en ny strategi for digitalisering i NAV-kontor. Målet er at innbyggerne får bedre tilgang til NAV-kontorets tjenester digitalt og at ansatte på NAV-kontor har gode digitale verktøy.
Strategien gjelder fra 2024 til 2030, og støtter opp under digitaliseringspolitikkens mål om økt samhandling og samordning mellom statlig og kommunal sektor for å sikre sammenhengende tjenester, økt deling av data og økt bruk av felles IT-løsninger, skriver KS i en nyhetsmelding torsdag.
For å systematisere arbeidet og følge opp strategien, etableres det samtidig en samarbeidsarena for å dele informasjon om behov for digitalisering i NAV-kontoret.
En ny løsning lover å forenkle prosessen med tinglysing av hjemmelserklæringer. Dette er et viktig steg i digitalisering av eiendomsoverdragelser, melder Ambita, som er en del av Spir Group.
Løsningen er tilgjengelig for advokater på etinglysing.no og vil senere i høst tilpasses eiendomsmeglere, med mulighet for å tinglyse hjemmelserklæringer sammen med sikring, skjøte og pantedokumenter.
Nylander & Partners, som har vært testkanin, mener at løsningen reduserer papirarbeid og risiko for manuelle feil. Daglig leder Arild Elverum i Ambita fremhever at løsningen bidrar til effektivisering, som vil komme mange brukere til gode.
– Papirarbeid, postgang og manuelle prosesser har alltid vært en flaskehals innen eiendomstransaksjoner, så jeg ønsker all digitalisering som trygger og effektiviserer boligsalget hjertelig velkommen, sier Markus Berg Fredheim, saksbehandler hos Nylander & Partners i pressemeldingen.
Målet er å sikre at musikkskapere får opphavsrett til musikk hvor de har bidratt med kreativ innsats, selv når de bruker kunstig intelligens-verktøy (KI) i prosessen. Det slår den norske rettighetshaverorganisasjonen fast i et sett med ferske retningslinjer.
– Musikkskapere har alltid vært tidlig ute med å omfavne ny teknologi. KI gir låtskrivere, komponister og tekstforfattere nye kreative verktøy, og vi ønsker å gi tydelige retningslinjer for deres bruk av KI, sier Tono-direktør Karl Vestli i en pressemelding.
Dette er en del av et nordisk initiativ, med lignende regler innført av søsterselskaper i Sverige, Danmark, Finland og Island.
Retningslinjene fastslår at kun mennesker kan inneha opphavsrett, i tråd med norsk og internasjonal lov. Verk som er 100 prosent KI-generert, uten menneskelig kreativ innsats, kan ikke registreres hos Tono.
Lovlige KI-verktøy kan fritt brukes, men ifølge Tono oppstår det utfordringer når KI-selskaper ikke er åpne om hvilke data de har brukt til å trene sine modeller.
– Vi oppfordrer musikkskapere til å være bevisste på hvilke KI-verktøy de bruker. Manglende åpenhet om treningsmateriale kan føre til brudd på opphavsrett. Medlemmer er selv ansvarlige for at registrerte verk er deres egne, sier Vestli.
Finlands største drifter av kraftverk, Fortum, utsettes daglig for tjenestenektangrep og har oppdaget mistenkelig aktivitet rundt sine ressurser, ifølge sjefen.
– Det er forsøk på forskjellige typer dataangrep, eller datasikkerhetsbruddsforsøk, mot oss daglig, og droner og forskjellige typer mistenkelig bevegelse rundt ressursene våre, men ikke like ofte, sier Fortums konsernsjef Markus Rauramo til Reuters.
Han legger til at kraftverkenes satellittforbindelser ble forstyrret tidligere i år. Rauramo sier Fortum har bedt finske myndigheter om å undersøke hendelsene.
Situasjonen er stort sett lik ved Fortums virksomheter i Sverige, sier Rauramo. Fortum drifter vann-, vind-, sol-, kjernekraft og varmekraftverk og har virksomhet i Norge.
Finlands sikkerhets- og etteretningstjeneste Supo og finsk politi vil ikke kommentere angrepene direkte, eller hvem som kan stå bak dem. Det samme gjelder svenske Säpo.