VG: Storebrand har problemer med nett- og mobilbank
Flere kunder opplever å få en feilmelding når de forsøker å logge inn i nett- eller mobilbank hos Storebrand fredag.
– Jeg kan bekrefte at vi har nettverksproblemer akkurat nå, som skaper problemer med nettbanken. Vi jobber med dette og håper at det løser seg så raskt som mulig, sier pressesjef Robert Henriksen til VG.
– Viktig melding til våre bankkunder: Vi har tekniske problemer med vår nett- og mobilbank. Vennligst prøv igjen senere, står det i en feilmelding når man prøver å logge seg inn i nettbanken.
Tampnet bytter teknologileverandører
Teknisk direktør Anders Tysdal sier til Fierce Network at selskapet erstatter 4G-radioutstyr fra Huawei og Ericsson i hele sitt mobilnettverk til fordel for utstyr fra Nokia.
Dette er en stor seier for Nokia. Tampnet har et nettverk med 120 aktive basestasjoner som leverer nettverk til 350 olje- og gassinstallasjoner. Tysdal sier at utskiftningen har startet på Edvard Grieg-plattformen utenfor kysten av Norge, men at det vil ta tid, fordi det er begrenset tilgang til installasjonene i havet.
I tillegg til 5G-radioutstyr fra Nokia vil Tampnet bruke HPE i kjernen av sitt tilbud om private nettverk. Det vil også være en annen leverandør av kjerneutstyr i private nett. I tillegg bruker Tampnet Mavenir i kjernen av sitt offentlige mobilnett i Nordsjøen og i Mexico-gulfen. (hf)
Fiberoperatører i USA setter sin lit til KI
Etter at reglene for bredbåndsstøtte i USA i programmet BEAD – Broadband Equity, Access and Deployment – er endret i favør av satellitt, snur fiberbransjen seg til kunstig intelligens (KI), skriver Fierce Network.
Reglene for bredbåndsstøtte er endret slik at lavest mulig pris i prosjektene for bredbånd vektlegges mye sterkere. I praksis betyr det at satellittbredbånd vinner i mange prosjekter utenfor byene.
Men også datasentrene for KI legges utenfor allfarvei. Dermed ser fiberbransjen nye inntektsmuligheter ved bygging av kablene som trengs for å gi KI-sentrene den kapasiteten som trengs. (hf)
Telenor blokkerte 479 millioner digitale trusler
Telenor stanset 479 millioner digitale angrep rettet mot nordmenn i andre kvartal 2025. Av disse utgjorde 459 millioner blokkeringer av svindelsider, skadevare og phishingangrep. I tillegg blokkerte selskapet 9 millioner svindelanrop og 10,9 millioner SMS.
– Digital kriminalitet er et omfattende samfunnsproblem og angrepsmetodene er stadig i endring, sier administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge.
Rapporten viser at kriminelle i økende grad angriper vanlige nettsider ved å utnytte sikkerhetshull. De leder brukere til falske sider hvor de lures til å dele sensitive opplysninger.
En YouGov-undersøkelse for Telenor viser at halvparten av nordmenn har endret digitale vaner av frykt for kriminalitet, men mange stoler fortsatt kun på egen dømmekraft. Kun tre av ti bruker sikkerhetsfilter eller annen beskyttelsesteknologi.
– Flere svindelmetoder er så avanserte at selv eksperter kan la seg lure, advarer Engebretsen. (hf)
Flere timers trøbbel for trygghetsalarmer i Bergen
Torsdag ettermiddag hadde Bergen kommunes trygghetsalarmer problemer. Det er uvisst hvor mange som ikke har kommet gjennom.
Ifølge Bergens Tidende ble problemene oppdaget ved 16.30-tiden fordi responssenteret i kommunen fikk færre meldinger enn de vanligvis gjør. Alarmene skal ifølge kommunen ha fungert normalt fra rundt klokken 19.
– Vi kjenner ikke til hvor mange meldinger som ikke har kommet gjennom. Vi har nå styrket bemanningen i nattjenesten og vil ha ekstra tilsyn hos brukere som vi vet ofte kan utløse trygghetsalarm for å fange opp om noen trenger hjelp, sier Siri Anfindsen, fungerende direktør i etat for hjemmebaserte tjenester, i en pressemelding.
Kommunen jobber med å finne årsaken til feilen, og systemene overvåkes for å sikre at alt fungerer som det skal.
ChatGPT-5 lansert – skal være bedre på koding
OpenAI lanserer den nyeste utgaven av tjenesten sin med kunstig intelligens – modell 5 av GPT.
Kapasiteten til GPT-5 er rettet mot næringslivet, og den skal utmerke seg innen programvareutvikling, skriving, helserelaterte spørsmål og finans, opplyser selskapet OpenAI som står bak ChatGPT.
– GPT-5 er egentlig første gang en av våre hovedmodeller virkelig føles som om du kan spørre en legitim ekspert, en ekspert på doktorgradsnivå, om hva som helst, sa OpenAI-sjef Sam Altman under en pressekonferanse torsdag.
OpenAIs GPT-modeller er den kunstige intelligensen som driver den populære chatboten ChatGPT, og GPT-5 vil bli tilgjengelig for alle ChatGPTs 700 millioner brukere, opplyste selskapet.
ChatGPT ble lansert i 2022 og har siden eksplodert i popularitet. For et år siden kunngjorde OpenAI at tjenesten var nådd over 200 millioner ukentlige brukere.
Lanseringen kommer på et kritisk punkt for KI-bransjen. Kostnadene til bedriftene som støtter OpenAI – Alphabet, Meta, Amazon og Microsoft – har økt betraktelig for å betale for datasentre, noe som har gitt næring til investorenes håp om stor avkastning.
Til sammen forventes det at de fire bedriftene skal bruke nesten 400 milliarder dollar.
Tysklands høyesterett begrenser politiets bruk av spionprogramvare
Tysklands høyeste domstol avsa torsdag en kjennelse om at politiet kun kan bruke spionprogramvare når svært alvorlige forbrytelser etterforskes.
Spionprogramvaren det er snakk om installeres hemmelig på en mistenkt sin datamaskin eller mobiltelefon for å lese krypterte meldinger på meldingsapper som WhatsApp eller Telegram.
Domstolen kom fram til at et hemmelig lesing av krypterte meldinger er delvis i strid med den tyske grunnloven når det gjelder mindre alvorlige saker.
Forbrytelser som har en maksimal fengselsstraff på mer enn tre år regnes som mer alvorlige, og kan likevel fortsatt etterforskes på denne måten.
Bestemmelsen skal gjelde fram til det kommer nye regler.
Saken ble fremmet av organisasjonen Digitalcourage som jobber for digitale rettigheter.
Representanter for politiet støtter avgjørelsen. De mener kjennelsen bidrar til å beskytte befolkningen mot faren ved terrorisme, og mener det er viktig at spionasje-metoden fortsatt kan brukes når det er nødvendig.
(©NTB)
Motorola Solutions kjøper ad-hoc-mobilnett-selskap
Motorola Solutions har fullført oppkjøpet av Silvus Technologies for 4,4 milliarder dollar (41 milliarder kroner) kontant, pluss 20 millioner dollar i aksjer til ansatte, med mulighet for ytterligere 600 millioner dollar i earnout-betalinger basert på prestasjoner i 2027-2028, skriver Motorola Solutions.
Silvus utvikler mobile ad-hoc nettverk (MANET) som skaper selvhelbredende, skalerbare nettverk uten fast infrastruktur. Teknologien støtter sikker data-, video- og talekommunikasjon med ekstremt lav svartid for kontroll av droner, kjøretøy og roboter.
Oppkjøpet posisjonerer Motorola Solutions i markedet for droner og ubemannede systemer, særlig innen forsvar hvor autonome teknologier brukes for å øke avstanden mellom soldater og trusler. Kunder av Silvus er forsvarsbyråer, produsenter av autonome systemer, etterretningstjenester, politimyndigheter og bedrifter globalt.
Teknologien komplementerer Motorola Solutions' eksisterende landmobile radio- og videoteknologier, og styrker selskapets posisjon innen kritisk kommunikasjon for grensesikkerhet og offentlig sikkerhet. (hf)
IKT-Norge om ny toll: Kan gi dyrere elektronikk også i Norge
Elektronikk kan bli dyrere i Norge dersom USAs president Donald Trump innfører 100 prosent toll på importerte databrikker og halvledere, mener IKT-Norge.
Tollutspillet kommer samtidig som den globale etterspørselen etter databrikker øker kraftig. I juni steg salget med hele 19,6 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Trump satser på at økte kostnader for importerte brikker vil stimulere til økt produksjon i USA.
Bedrifter som produserer i USA, blant annet brikkeprodusenten TSMC med fabrikker i både Taiwan og USA, blir unntatt fra tollen.
Analytikere tror Trumps høye tolltrussel er en forhandlingstaktikk og peker på at den endelige satsen sannsynligvis vil bli lavere for å begrense inflasjon på forbruksvarer.
– Veldig dårlige nyheter
Administrerende direktør Øyvind Husby i IKT-Norge reagerer på Trumps planer:
– Hvis dette blir noe av, så er det veldig dårlige nyheter. Det vil svekke global verdiskaping og ramme en viktig driver for innovasjon og teknologisk utvikling, sier han til NTB.
Selv om flere av de ledende designerne av databrikker er amerikanske, så er produksjonskjeden i stor grad global.
– Amerikanske selskaper kan derfor selv bli rammet, og norske og europeiske teknologibedrifter som er avhengige av stabile og åpne verdikjeder, vil kunne oppleve økte priser og forsinkelser, sier Husby.
– Prisene i Norge vil kunne øke
Tollen vil trolig påvirke prisene på mobiltelefoner, biler, husholdningsapparater og andre varer som er en del av folks digitale hverdag.
– En kraftig toll-økning vil gjøre produksjonen dyrere, og det vil til slutt bli forbrukerne som må ta regningen, også i Norge, sier Husby.
Effekten kan komme raskt
Mange selskaper opererer med korte produksjonssykluser og har derfor små lagre av komponenter. Derfor kan vi allerede i løpet av noen måneder se prisøkninger og leveranseutfordringer.
– Dette kan påvirke alle typer selskaper, men spesielt selskaper innen elektronikk, automasjon, og industrielle løsninger vil kunne bli rammet. Både gjennom økte kostnader og ustabil tilgang til komponenter, forklarer Husby.
– Vi er ikke tilhengere av toll
Bransjeforeningen Stiftelsen Elektronikkbransjen har medlemmer som blant annet Elkjøp, Power og Eplehuset. Administrerende direktør Jan Adelsten Røsholm er ikke fornøyd med Trumps tollutspill:
– Vi er ikke tilhengere av toll. Det vil gjøre komponentene dyrere, sier han til NTB.
Røsholm forklarer likevel at databrikker også produseres i mange andre land enn USA, som for eksempel i Japan, Kina og Korea.
– Det er derfor ikke sikkert at dette blir et veldig stort problem for oss, sier han.
Starlink for mobil tilgjengelig i Spania
Fra 15. juli er Starlinks nye tjeneste for kommunikasjon direkte mellom satellitt og mobiltelefon tilgjengelig i Spania, skriver den norske nettavisen Spania i dag. Det betyr at kundene kan sende meldinger og dele posisjonen selv når det er utenfor rekkevidde fra nærmeste mobilmast.
I første omgang fokuserer Starlink på å sende og motta tekstmeldinger og dele posisjonen. Seinere kommer også samtaler og tilgang til data. For å bruke tjenesten trengs både abonnement og en mobil som støtter «direct to cell». (hf)