Nyhetsstudio

Den globale økonomiske veksten ser ut til å falle til 2,8 prosent i år på grunn av Iran-krigen, fastslår OECD.

I 2025 var den globale økonomiske veksten på 3,4 prosent.

De globale økonomiske og sosiale konsekvensene blir bare verre jo lenger Iran-krigen varer, fastslår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Dersom krigen i Iran strekker seg ut til 2027, kan veksten falle til 2,1 prosent i år og 1,8 prosent neste år, ifølge OECDs beregninger.

For USA, som startet Iran-krigen 28. februar sammen med Israel, ser utsiktene også dårlige ut. Den økonomiske veksten antas å ende på 2,1 prosent i år og 1,8 prosent til neste år. Her vurderes privatøkonomien å gå på en smell på grunn av høye drivstoffpriser og generell usikkerhet på grunn av krigen. Samtidig vil investeringsiver i kunstig intelligens bidra til at fallet i den økonomiske veksten ikke blir dypere.

For eurosonen anslår OECD en vekst på magre 0,8 prosent i år og 1,2 prosent til neste år. For Kina blir veksten 4,5 prosent i år, før den bremser noe til 4,3 prosent i 2027.

Forbrukerrådet klager inn Schibsted til Datatilsynet etter at mediekonsernet har innført betaling for lesere som ikke vil ha personopplysningene sine brukt til målrettet markedsføring.

Schibsted, som blant annet eier VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, har innført en ordning der brukere må betale opptil 49 kroner i måneden for å slippe sporing og overvåkingsbasert markedsføring.

Forbrukerrådet mener ordningen bryter med retten til personvern. Klagen leveres i samarbeid med personvernorganisasjonen NOYB (none of your business).

– Det skal ikke være slik at vi må betale for å beskytte oss mot kommersiell bruk av våre egne personopplysninger. Personvern er en grunnleggende rettighet, ikke et premiumvalg, sier direktør Mette Fossum i Forbrukerrådet.

Ber om pause

Hun ber Schibsted sette ordningen på pause til den er juridisk vurdert. Ifølge Forbrukerrådet har også Datatilsynet bedt Schibsted vente til et pågående arbeid i EU er ferdigstilt.

NOYB, som har utformet klagen sammen med Forbrukerrådet, mener et samtykke bare er frivillig dersom alternativene er likeverdige.

– Personvernforordningen er tydelig på at samtykke må være frivillig for å være gyldig. Et valg der du må betale et gebyr for å unngå sporing på nettet er på ingen måte lovlig, sier styreleder Max Schrems i NOYB.

Forbrukerrådet har tidligere klaget inn Meta for en tilsvarende løsning. Den klagen behandles fortsatt av Datatilsynet i Irland, der Metas europeiske hovedkvarter ligger.

Direktør Mette Fossum avviser at saken bare handler om annonser for varer brukerne kan være interessert i.

Detaljerte profiler

– Dette handler om langt mer enn annonser for sko eller fotballutstyr, slik Schibsted forsøker å fremstille det. Slik sporing gjør det mulig å bygge svært detaljerte profiler av oss, hvordan vi tenker, handler og lar oss påvirke.

Forbrukerrådet frykter at flere vil følge etter dersom Schibsteds modell blir stående.

– Vi har full forståelse for at journalistikk koster penger og at konkurransen om annonsekronene er tøff. Samtidig unnskylder ikke dette å gjøre våre grunnleggende rettigheter til en handelsvare. Her må man se etter andre løsninger for å sikre en levedyktig presse, sier Fossum.

– Konsekvensen blir at vi må betale betydelige summer for å ivareta personvernet vårt på nett.

Schibsted innfører betaling for alle som ikke ønsker at personopplysningene deres skal brukes til overvåkningsbasert markedsføring. Forbrukerrådet mener dette bryter retten til personvern, og klager inn mediekonsernet til Datatilsynet i samarbeid med personvernorganisasjonen NOYB, skriver Forbrukerrådet i en pressemelding.

Schibsted, som blant annet eier VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, har innført en ordning der leserne må betale opptil 49 kroner i måneden for å slippe sporing og overvåkningsbasert markedsføring.

– Det skal ikke være slik at vi må betale for å beskytte oss mot kommersiell bruk av våre egne personopplysninger. Personvern er en grunnleggende rettighet, ikke et premiumvalg, sier direktør Mette Fossum i Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet oppfordrer Schibsted til å pause innføringen til løsningen er vurdert juridisk. Datatilsynet har også bedt Schibsted om å vente til arbeidet som nå foregår i EU er ferdigstilt.

Taara mener deres teknologi både kan fungere som en erstatning for fiberforbindelser og som backup for kommunikasjon i datasentre, skriver Fierce Network.

Datasentre trenger fiber, mye fiber. Ett problem i enkelte regioner er mangel på folk til å legge fiber og mangel på utstyr. Kort sagt at det tar lang tid å få kommunikasjonen på plass.

Det er her Taara kommer inn med utstyr som kan levere 20 gigabit per sekund optiske linker. Disse har en rekkevidde på opptil 20 kilometer, og utstyret kan stables for å øke kapasiteten.

Opprinnelsen til Taara stammer fra Googles Project Loon, et ballong-basert bredbåndsprosjekt som ble lagt ned i 2021. Noe av teknologien lever videre i Project Taara, som ble spunnet ut av Google i 2017. Målgruppen til Taara, som selskapet heter nå, er de mindre datasentrene som ikke trenger mer enn 100 gigabit per sekund kapasitet. Hyperscalerne etterspør gjerne kapasiteter på 800-1600 gigabit per sekund. 

Nikkei-indeksen i Tokyo satte ny rekord onsdag da den passerte 68.000 poeng for første gang.

Onsdag formiddag var den viktige indeksen oppe i 68.172,89 poeng, en økning på 2,2 prosent fra dagen før. Databrikkeprodusenten Tokyo Electron var opp 10,1 prosent, mens Advantest, som lager utstyr for å teste databrikker, gikk opp 4,6 prosent.

Rekorden i Tokyo kom etter at aksjemarkedene i New York også nådde rekordhøyder dagen før, melder AP.

Usikkerhet rundt fredssamtalene med Iran bidro til at oljeprisen fortsatte å stige da handelen startet i Asia i natt. Prisen på nordsjøolje var opp 1 prosent etter et par timer og lå på 96,97 dollar fatet. Samtidig kostet et fat amerikansk lettolje 94,86 dollar, en økning på 1,2 prosent.

Kina fikk ikke den samme positive starten på dagen, men noterte i stedet en nedtur på 0,2 prosent for hovedindeksen i Shanghai. Hang Seng-indeksen i Hongkong falt med 0,9 prosent. Børsen i Seoul var stengt i forbindelse med lokalvalget i Sør-Korea.

Da internettbølgen kom på slutten av 1990-tallet førte det til en langsiktig omdanning av økonomien. Det samme, men i større skala, holder på å skje nå, ifølge Masayoshi Son, den mektige eieren av Softbank, skriver svenske Realtid.

Han sammenligner kunstig intelligens (KI) med tidligere teknologiskifter som endret verdensøkonomien grunnleggende. Son sier i et intervju med CNBC at dette er den største teknologiske revolusjonen som menneskeheten noen sinne har opplevd.

Uttalelsen kommer samtidig som Softbank har fortalt om planer for å investere 75 milliarder euro i KI-infrastruktur i Frankrike. Blant investeringene er datasentre med en kapasitet på fem gigawatt, som skal stå ferdig i 2031. Softbank samarbeider med det franske industriselskapet Schneider Electric for å etablere et stort prosjekt i Dunkerque, som skal støtte KI-utbygging i Europa.

Den nye boken «Lise vs. Gianni», med Niels Røine som forfatter, har spor av kunstig intelligens. Cappelen Damm trekker nå boken.

Boken handler om kampen mellom fotballpresident Lise Klaveness og Fifa-president Gianni Infantino.

– I arbeidet med denne boken har forfatteren trukket på en rekke kilder, og underveis også benyttet søkemotorer og KI. I enkelte passasjer har dessverre noe av dette materialet kommet med i teksten, sier Tone Hansen, kommunikasjonssjef for dokumentar og samfunn i Cappelen Damm, til NRK.

«Selvfølgelig – her får du teksten om kunstgressbaner og ballbinger i Norge, skrevet i samme litterære og drøftende stil som resten av prosjektet ditt», står det i boken.

– Jeg føler meg nokså sikker på at dette er en bok som er hovedsakelig skrevet av KI, sier professor i lingvistikk og filosofi Ingrid Lossius Falkum ved UIO.

KI-giganten Anthropic sendte mandag et utkast til å bli notert på børs i USA.

Det opplyser selskapet i en pressemelding.

Utkastet til registreringsskjemaet ble sendt til det amerikanske finanstilsynet (SEC).

– Dette gir oss muligheten til å børsnoteres etter at SEC har fullført sin gjennomgang. Den foreslåtte børsnoteringen vil avhenge av markedsforhold og andre faktorer, heter det i uttalelsen.

Det er også ventet at OpenAI vil gå på børs i løpet av året.

Florida saksøker OpenAI og toppsjefen Sam Altman. KI-tjenesten er utrygg, mener den amerikanske delstaten.

Det er Floridas republikanske justisminister James Utheimer som står i spissen for søksmålet, ifølge Politico.

Søksmålet hevder blant annet at OpenAIs KI-agent ChatGPT har lagt til rete for masseskytinger, og at den utgjør en fare for avhengighet og selvmord.

OpenAI har foreløpig ikke uttalt seg om søksmålet, men har tidligere uttalt at tjenesten prioriterer sikkerhet, og at de gjennomgående jobber med å trene agenten til å gjenkjenne faretegn, ifølge NBC News.

I april ble det blant annet kjent at norskamerikaneren Phoenix Ikner stilte flere spørsmål til ChatGPT før han skjøt flere mennesker på Florida State University i byen Tallahassee.

– Fjorårets masseskyting ved Florida State University var en tragedie, men ChatGPT er ikke ansvarlig for denne forferdelige forbrytelsen, sa OpenAI-talsmann Drew Pusateri i en uttalelse til NBC News etter at selskapet ble saksøkt av familien til et offer i skytingen.

Søksmålet er imidlertid ikke direkte knyttet til etterforskningen som delstaten åpnet mot ChatGPT i forbindelse med masseskytingen.

Det norske teknologiselskapet Xplora Technologies har kjøpt opp den østerrikske produsenten av senior-telefoner, Emporia. Xplora har tidligere kjøpt opp Doro, den svenske markedslederen i seniortelefon-segmentet, og blir nå den ledende europeiske aktøren innen kommunikasjon for eldre, skriver selskapet.

I meldingen Xplora har sendt ut, skriver de at oppkjøpet er gjennomført på svært attraktive vilkår. Xplora overtar ansvaret for Emporias gjeldsforpliktelser, som innebærer en selskapsverdi på rundt 105 millioner kroner.

Xplora er også kjent for smartklokker beregnet for barn, og selskapets administrerende direktør, Sten Kirkbak, skriver at Emporia-oppkjøpet er et viktig steg mot å bygge "verdens ledende plattform for trygghet og kommunikasjon på tvers av generasjoner".