Nyhetsstudio

Nesten ni av ti barn i Sverige bekymrer seg for kunstig intelligens (KI) til tross for at teknikken allerede er en naturlig del av deres hverdag. Samtidig mangler mange strategier for å avgjøre hva som er sant eller KI-generert, viser en ny undersøkelse fra Plan International og Telenor Sverige.

Undersøkelsen viser at 93 prosent av 16-19-åringer har brukt KI det siste året. Samtidig oppgir 42 prosent av barn og unge at de minst en gang i uken har vanskelig for å avgjøre om noe er ekte eller laget med KI. 41 prosent oppgir at de ikke gjorde noe spesielt siste gang det hendte.

– Barn har rett til å føle seg trygge, også på nettet. Selv om KI skaper mange muligheter er det bekymringsfullt at så mange barn føler på en uro. Barn trenger ikke mindre KI, de trenger mer støtte, sier Nathalie Piehl i Plan International Sverige.

– Barn bør ikke møte KI alene. Vi må gjøre det enklere for voksne å prate med barn om hva de ser, hva de stoler på og hva de kan gjøre når noe ikke føles rett, sier Åsa Lenhoff, bærekraftssjef hos Telenor Sverige. (hf)

Navneskiftet markerer en ny epoke for selskapet, som ønsker å være den foretrukne nordiske plattformen for konnektivitet, og muliggjøre dataflyt med høy kapasitet mellom datasentre og kritisk digital infrastruktur i hele Nord-Europa, skriver selskapet i en pressemelding.

Den nye identiteten gjenspeiler selskapets utvikling til en rendyrket nordisk plattform, spesielt utformet for å møte den strukturelle etterspørselen etter høy kapasitet i forbindelse med kunstig intelligens og et voksende datasenterlandskap.

Midgard Infra eies i fellesskap av Lyse og HitecVision, etter at sistnevnte kom inn som eier i juli 2025. Selskapet knytter sammen store datasenterknutepunkter i Nord-Europa – inkludert Hamburg, Frankfurt, Amsterdam, Brussel, London og Dublin – samt høyhastighetsforbindelse til Amerika via Havfrue (AEC-2), den transatlantiske kabelen. Nettverket omfatter også et av de største metrofibersystemene i Oslo, og gir robust og skalerbar infrastruktur for globale carrier-aktører, skyleverandører og virksomheter. (hf)

Hello Kittys japanske eierselskap Sanrio oppretter en egen avdeling for å lage ti dataspill de neste tre årene – alle med den gåtefulle katten i hovedrollen.

Hello Kitty har tidligere vært med i dataspill laget av andre spillselskaper, men for det japanske eierselskapet er spillene en ny satsing. Målet er å gi Hello Kitty nye fans, ifølge konsernsjef Tomokuni Tsuji.

– Vi ønsker også å nå personer som ikke har vært fans tradisjonelt, sa Tsuji på en pressekonferanse og nevnte gutter og voksne menn som eksempel.

– Folk bruker mye tid på spill. Dette er en sektor vi må gå inn i, sa Sanrio-sjefen.

Det første Hello Kitty-spillet heter «Sanrio Party Land» og lanseres til høsten for Nintendos Switch og Switch 2. Totalt satser Sanrio nær 700 millioner kroner på spill de neste tre årene.

Kitty White, som er det fulle navnet på katten, dukket opp første gang i 1974 på en veske og er siden blitt milliardindustri. I 2028 gjør Hello Kitty sin debut i en Hollywood-storfilm i animasjonsformat. Det er ikke kjent om karakteren, som ikke har synlig munn, vil snakke i filmen.

Siden 13. april har Link Mobility kjøpt 1,75 millioner egne aksjer for en gjennomsnittspris på 23,59 kroner per aksje. Totalt altså aksjer for drøyt 41 millioner kroner, ifølge en børsmelding fra selskapet.

Gjenkjøpsprogrammet som ABG Sundal Collier gjennomfører for Link, er på maksimalt 300 millioner kroner. Akkumulert eier nå Link litt over 20 millioner egne aksjer, verdsatt til 214 millioner kroner. Det representerer 6,57 prosent av aksjekapitalen i selskapet, som i 2025 omsatte for 7,08 milliarder kroner.

Norske Link Mobility leverer kommunikasjonsløsninger i 18 land. Typiske tjenester er epost eller SMS-ene som minner deg på at du har tannlegetime. Dette kalles CPaaS-tjenester – kommunikasjonsplattform som tjeneste. (hf)

FINN.no ser en økning i bruk av KI-genererte bilder i annonser, men har ikke noen spesifikke regler mot dette.

– Finn vurderer annonser basert på om de bryter reglene, ikke hvilken teknologi som er brukt, sier gjenbruksekspert hos Finn, Kathrine Opshaug Bakke.

Hun sier at nettstedet ikke har regler som forbyr bruken av bilder som er laget eller redigert ved hjelp av KI.

– Hovedregelen er enkel: Bildene skal gi et riktig inntrykk av varen, sier Bakke.

NRK har oppdaget flere annonser med det som trolig er KI-genererte bilder på Finn. Ingen av personene bak annonsene har ønsket å besvare deres spørsmål.

– Markedsføringsloven har ikke spesifikke regler om KI-bilder, men det er ikke et lovtomt rom, sier underdirektør i Forbrukertilsynets tilsynsavdeling, Nina Elise Dietzel.

Hun sier at markedsføringsloven ikke har regler som sier at KI-bilder må merkes.

– Loven forbyr villedende markedsføring, og ut ifra omstendighetene kan bruken av kunstig intelligens i annonsering være problematisk, sier hun.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) sier regjeringen jobber med å innføre EUs KI-forordning i norsk lov.

– Et av kravene vil være tydelig merking av KI-generert innhold. Det er viktig at forbrukere vet hva som er ekte, og hva som er laget med KI.

Utdanningsdirektoratet gjør flere endringer for å hindre at kunstig intelligens brukes til å jukse på eksamen.

Blant tiltakene er strengere vakthold og strengere tilgang til internett på skriftlig eksamen for videregående og grunnskolen.

Det er bare mulig å bruke noen få nettbaserte hjelpemidler som ordbøker. Det er heller ikke forberedelsesdel, slik det har vært tidligere år, opplyser Utdanningsdirektoratet i en pressemelding.

– Vi er godt forberedt. Samtidig er eksamen et så stort arrangement at det kan oppstå feil, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.

18.000 kandidater skal i tillegg bruke sikker nettleser. Da blir datamaskinen låst og man har kun tilgang til et fåtall hjelpemidler.

I løpet av tre uker fra 4. mai skal det gjennomføres 600 ulike eksamener med til sammen 280.000 kandidater.

Ledere for noen av de største teleselskapene og flere av produsentene av teleutstyr sliter med å finne entusiasme for etterfølgeren til 5G, altså 6G. Noe av årsaken er at powerpointene fra oppkjøringen til 5G fortsatt ikke har blitt til virkelighet, skriver redaktør Iain Morris i Light Reading, og viser særlig til et triangel som skulle vise at 5G er mer enn fart, og til nye inntekter fra ultra-pålitelig kommunikasjon og milliarder av ting på nett.

Sjefen for Samsung Networks, Woojune Kim, mener 6G ikke er en egentlig ny generasjon mobilnett. – Da vi bygde 5G sa jeg at jeg trodde 5G ville være den siste mobilgenerasjonen, sier han, og tror ikke det blir noe investerings-hopp knyttet til 6G.

Den største forskjellen mellom 5G og 6G, ser ut til å bli bruk av høyere frekvensbånd, noe også 5G kan. Teknologidirektør Bruno Zerbib i teleoperatøren Orange er enig med Samsung og sier mobilnettene kun vil utvikle seg videre fra 5G, uten noen «hopp» til 6G. Det betyr et brudd med nye mobilgenerasjoner hvert tiende år. (hf)

BBC har vært på besøk hos Esrange Space Centre i Nord-Sverige, nær både grensen til Norge og Finland. Her forteller de at deler av raketter som eventuelt faller ned, havner i områder nesten uten beboere, annet enn ett og annet reinsdyr.

– Flere nye utskytningssteder i Europa, fra Skottland til Norge, konkurrerer om å bli stedet for å sende ut satellitter, sies det i reportasjen.

Reporteren forteller at det er en del utfordringer for europeiske utskytninger, og viser bilder av rakettoppskytningen på Andøya i mars 2025. Den gang var raketten i lufta noen sekunder før den styrtet.

Fire personer, blant dem to utenlandske statsborgere, meldes pågrepet nordvest i Iran, mistenkt for å være del av et amerikansk-israelsk spionasjenettverk.

Det melder det halvstatlige, iranske nyhetsbyrået Tasnim. Byrået skriver at de fire anklages for å importere satellittutstyr, som Starlink, noe som er ulovlig i landet, der nettilgangen har vært sperret i sju uker.

Det oppgis ikke hvor de to utlendingene er fra. Hundrevis av iranere er pågrepet, anklaget for å samarbeide med fienden siden USA og Israel gikk til angrep mot Iran 28. februar.

Høyesterett har avvist anken fra en finansmann som mente Skatteetatens praksis med å kopiere innhold fra private mobiltelefoner ikke burde gå an.

Beslutningen fra Høyesterett kommer etter at skatteadvokat Bettina Banoun rettet skarp kritikk og mente Skatteetaten misbrukte sin makt.

Hun viste til at Skatteetaten i fjor uten spesiell mistanke eller noen forutgående rettslig beslutning i 75 saker hadde kopiert mobildata. Dagens Næringsliv har kartlagt at tilsvarende tall for 2024 var 51 og at det hittil i år dreier seg om 24 saker hvor mobildata er kopiert.

Onsdag slo imidlertid Høyesterett fast at Skatteetaten ikke bryter noen bestemmelser med sin praksis. Lakseinvestor Lars Måsøval hadde anket tap fra både tingretten og lagmannsretten om Skatteetaten skulle få gjennomgå kopien av hans private mobiltelefon.

Heller ikke Høyesterett, under dissens riktignok, fant noe ulovlig i måten Skatteetaten opererer på.

– Dette avklarer at Skatteetaten både har lov til å drive slik kontroll og at den, i dette konkrete tilfellet, ikke var i strid med Grunnloven eller menneskerettighetene, skriver advokat Andreas Hjetland hos Regjeringsadvokaten til DN.

Måsøvals advokat Finn Backer-Grøndahl sier til avisen at kjennelsen er skuffende.

– Saken har oppstått fordi Måsøval mener det ikke kan være riktig at staten kan kopiere hans private mobiltelefon, uten å ha noen konkret grunn eller mistanke og uten en forhåndsvurdering av en uavhengig domstol.