Nyhetsstudio

* Telenor Myanmar ble etablert i september 2014 etter at telemonopolet i landet ble opphevet.

* Militæret kuppet makten i Myanmar 1. februar 2021, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Flere tusen ble drept i protestene som fulgte, og over 20.000 er siden fengslet, blant dem landets sivile leder Aung San Suu Kyi.

* Etter kuppet utleverte Telenor Myanmar sensitive persondata om innbyggere til militærjuntaen, blant dem hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet.

* Telenor holder fast ved at Telenor Myanmar ikke hadde noe valg, og at selskapet måtte utlevere de sensitive dataene av hensyn til de ansattes sikkerhet.

* Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har bedt regjeringen om innsyn i eierskapsdialogen rundt Myanmar-uttrekkingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets persondata, men regjeringen har ikke ønsket å gi dette.

* Kontrollkomiteen vedtok 16. desember i fjor å åpne kontrollsak om avviklingen av virksomheten i Myanmar og om militærjuntaens bruk av teledata fra selskapet.

* Tirsdag ble det kjent at PST og Kripos har siktet Telenor for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten i Myanmar. Selskapet er også siktet for overtredelse av sanksjonsloven.

* Det tidligere statsselskapet Telenor er et delprivatisert og børsnotert aksjeselskap. Staten er fortsatt største eier med en andel på 53,97 prosent.

(Kilde: NTB, NRK)

USA har våpen som går i bane rundt jorda, bekrefter US Space Force for første gang.

Ifølge en talsperson for den amerikanske romstyrken er våpnene i stand til å forsvare USAs samlede styrker mot fiendtlige angrep.

Hvilke våpen det er snakk om, går ikke fram av uttalelsen, ut over at det både er snakk om forsvars- og angrepsvåpen.

Både Russland og Kina utgjør potensielle trusler mot amerikanske interesser i verdensrommet, ifølge US Space Force.

Kina advarer imidlertid USA mot å gjøre verdensrommet til en slagmark.

– Vi oppfordrer den amerikanske siden til å slutte å utvide sine militære kapasiteter og forberede seg på krig i verdensrommet, sa en talsmann for kinesisk UD, Guo Jiakun, tirsdag.

Militariseringen av verdensrommet har pågått i mange tiår, og både USA og Russland har jobbet med måter å bevæpne egne satellitter og ødelegge andres satellitter på.

Supermaktene og flere andre land undertegnet i 1967 en avtale om å forby masseødeleggelsesvåpen i verdensrommet.

Siden den gang har både Russland, USA, Kina og India utviklet andre kapasiteter – særlig for å kunne angripe satellitter, som er avgjørende for militær kommunikasjon, overvåking og navigasjon.

Tyskland er et prioritert mål for russisk etterretningsaktivitet, ifølge landets militære kontraetterretningstjeneste (MAD). De advarer mot såkalte hybridangrep, økt sabotasjefare og verving av kontraagenter på tysk jord.

Det går fram av etterretningstjenestens årlige rapport som ble lagt fram mandag.

– Den hybride trusselsituasjonen i Tyskland forverres stadig, skriver MAD.

Dette inkluderer nettangrep, droneangrep, forsøk på politisk påvirkning og sabotasjeangrep mot transport, energianlegg og telekommunikasjon.

Rapporten peker blant annet på Tysklands geostrategiske posisjon i Europa og Nato, utvidelsen av det tyske forsvaret og innføringen av nye våpensystemer som årsaker til den forhøyede trusselsituasjonen.

Ifølge rapporten skal også trusselen om sabotasje fra laverestående agenter være betydelig forhøyet. Den påpeker også at ambassader og halvstatlige organisasjoner fungerer som dekke for russisk spionasje. Pressebyråer nevnes også i denne sammenhengen.

Økt høyreekstremisme i Bundeswehr

MAD har også registrert et økende antall mistenkelige tilfeller av høyreekstremisme i det tyske forsvaret. I fjor ble det opprettet omtrent hundre flere etterforskningssaker i Bundeswehr enn året før.

Ifølge rapporten identifiserte MAD elleve soldater som høyreekstremister i fjor, og 21 personer der det forelå troverdige holdepunkter for mistanke om manglende lojalitet til grunnloven.

Nye ungdomsgrupper skal særlig vinne innflytelse gjennom sosiale medier, og MAD merker seg en vedvarende «utvisking av grenser» innen høyreekstremismen, der ytterliggående holdninger i stadig større grad normaliseres.

Ifølge rapporten har disse gruppene gjentatte ganger vært involvert i høyreekstremistiske forstyrrende aksjoner mot offentlige arrangementer, som Pride-feiringer, eller angrep på politiske motstandere.

Høyt trusselnivå og gjentatt sabotasje

Tyskland hevet trusselnivået til høyeste nivå i juli. Det betyr at et angrep kan ventes når som helst, uttalte innenriksminister Alexander Dobrindt den gang. Nivået er fortsatt på samme nivå i midten av september.

Ifølge tysk politi var det Russland som sto bak da det ble funnet droner og sprengstoff på flyplassen i Leipzig i august.

Tysk politi har håndtert en rekke sabotasjeforsøk mot strømnett og trafostasjoner flere steder i landet den siste tiden.

– Vi er ikke i krig, men vi er et daglig mål for hybrid krigføring, sa Dobrindt til avisen Bild forrige måned.

– Spionasje, sabotasje, nettangrep eller dekkoperasjoner utført av utenlandske makter med mål om å destabilisere Tyskland eller påføre direkte skade, er en konstant virkelighet, fortsatte han.

Det var ingen større cyberangrep eller forsøk på informasjonspåvirkning fra fremmede makter under valget i Sverige.

Det konkluderer Myndigheten for psykologisk forsvar (MPF) og Sveriges nasjonale cybersikkerhetssenter (NCSC) i en felles uttalelse.

I forkant av valget var det bekymring for at fremmede makter skulle forsøke å påvirke valget. Men MPF konstaterer dagen derpå at Sverige ikke ble utsatt for koordinert informasjonspåvirkning fra utlandet.

– Vi har ikke sett noen omfattende koordinert aktivitet fra aktører som vi følger, i forbindelse med gjennomføringen av valget, sier Karin Lönnheden, operativ sjef i MPF.

NCSC har heller ikke «notert seg noen hendelser som har påvirket gjennomføringen av valget ut fra et cyberperspektiv», ifølge NCSC-sjef John Billow.

Svenskene gikk søndag til urnene for å gjøre sin borgerplikt. Foreløpige resultater viser at det er svært jevnt mellom rødgrønn og blå blokk i Riksdagsvalget.

Stortingets nettside er mandag ettermiddag ustabil som følge av et dataangrep. Russiske hackere hevder å stå bak, ifølge VG.

Problemene oppsto i 15-tiden. På Telegram skriver hackerne at angrepet vil vare i tre timer, skriver avisen.

– Vi erfarer noe ustabilitet på våre nettsider og jobber med stabiliserende tiltak, sier avdelingssjef Bjarne Østby i Stortingets IT-avdeling til NTB klokken 15.40.

Det skal være snakk om et DDoS-angrep, også kjent som et tjenestenektangrep. Det er et dataangrep som overbelaster en nettside, server eller et nettverk med falsk trafikk fra mange kilder samtidig for å gjøre tjenesten utilgjengelig.

Stortinget har tidligere vært utsatt for dataangrep, blant annet et omfattende IT-angrep i 2020.

Canada ønsker en «unik allianse» med EU, men vil ikke søke medlemskap, sier statsminister Mark Carney, som denne uka er i Europa for å styrke båndene.

Den amerikanske finansavisen Wall Street Journal meldte tidligere at den canadiske statsministeren undersøkte muligheten for at Canada kunne bli «assosiert medlem» av unionen.

EU skal være åpen for ideen om å gi Canada en status som assosiert medlem – en ordning som foreløpig ikke eksisterer. Avisen henviser til anonyme kilder både i EU og Canada.

– Vi søker ikke om å bli medlem av EU, sa Carney etter at saken ble omtalt.

– Det vi ser etter – og vil innlede diskusjoner om – er en unik allianse mellom Canada og EU. Vi deler de samme verdiene, har de samme prioriteringene og har svært komplementære styrker, sa han til journalister på Toronto International Film Festival.

EU-parlamentet og Storbritannia

Carney drar denne uka til franske Strasbourg, der han onsdag skal være til stede på EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens såkalte «State of the European Union»-tale, før han selv taler til EU-parlamentet samme dag.

Deretter skal han innom Liverpool for å møte Storbritannias relativt ferske statsminister Andy Burnham.

Ukraina-lån på agendaen

Samtidig diskuteres canadisk støtte til et EU-lån på 90 milliarder euro til Ukraina, skriver Financial Times. Håpet er å bli enige om størrelsen på Canadas bidrag før Carney i oktober skal være vertskap for et toppmøte mellom EU og Canada i Montreal.

Der skal mulighetene for å bygge et «mye sterkere og dypere økonomi- og sikkerhetspartnerskap» diskuteres, skriver AFP.

Ifølge FT står også diskusjoner om handelsavtaler og samarbeid om kunstig intelligens og digital handel på agendaen på Carneys europareise.

EQT nærmer seg et salg av Globalconnects svenske fibervirksomhet for rundt 22 milliarder svenske kroner. Det er betydelig mindre enn de 33-44 milliarder kronene som EQT tidligere skal ha ønsket for selskapet, skriver svenske Telekomnyheterna.

Ifølge kilder er franske Vauban Infrastructure Parners en ledende budgiver på det svenske fibernettet. Forhandlingene oppgis å være i sluttrunden og budet priser Globalconnects svenske fibervirksomhet til to milliarder euro.

Opprinnelig forsøkte EQT å selge hele Globalconnect for åtte milliarder euro. Når det ikke gikk forsøkte de å selge den svenske delen for 3-4 milliarder euro. Globalconnect eies av EQT Infrastructure sammen med Mubadala, som gikk inn som minoritetseier i 2022. Den gang investerte Mubadala 600 millioner euro for 15 prosent av selskapet. Det tilsvarer en verdi på hele selskapet den gang på rundt fire milliarder euro.

USAs president Donald Trump avfeier kritikere av kunstig intelligens som «svært negative krefter» og sier han vil sikre at USA forblir verdensledende på teknologien.

– Vi leder over Kina på KI. Vi er det mest sofistikerte landet i verden, og ærlig talt vil jeg beholde det slik – for den som vinner KI-kappløpet, vinner alt, sa Trump til journalister under Irish Open, som spilles på hans egen golfklubb i Doonbeg.

Trump avviste at bransjen trenger sterkere regulering, og han hevdet kritikerne trekker fram scenarier som aldri vil skje.

– Vi kan innføre sikkerhetstiltak. Vi kan gjøre dette og hint. Men jeg mener det er mange svært negative krefter som tar opp ting de ikke burde ta opp, og de trekker fram ting som ikke kommer til å skje.

KI-debatten har tilspisset seg etter at to forskere fra Anthropic denne uken advarte om at teknologien kan true menneskehetens eksistens innen utgangen av tiåret.

Lørdag la Anthropic-sjef Dario Amodei ut et essay der han tok til orde for å bremse utviklingen og få på plass kontrollmekanismer. Hvis ikke kan verden oppleve katastrofale konsekvenser allerede om 6-12 måneder, mener han.

Forslaget fikk støtte fra blant andre Elon Musk og OpenAI-sjef Sam Altman.

OpenAIs toppsjef Sam Altman utelukker børsnotering for ChatGPT-utvikleren i år.

Han begrunner utsettelsen med den pågående debatten om faren som avansert KI kan utgjøre.

– Det ville ha vært ubetenksomt å gå på børs nå, sier han i et intervju med magasinet Fortune.

På spørsmål om det kan være en mulighet å droppe børsnotering også neste år, svarer han:

– Ikke i 2026, vil jeg si.

KI-boom avløst av bekymringer

ChatGPT bidro for flere år siden stort til KI-boomen som verden nå opplever. OpenAI har lenge planlagt å gå på børs, og målet var å gjøre det innen nyttår. En børsnotering vil ventelig hente inn titalls milliarder dollar og gjøre selskapet meget verdifullt.

Men de siste ukene har det kommet stadig flere bekymringer knyttet til risiko rundt KI. Det skjer etter at KI-programmer begynte å handle på egen hånd og hacke seg inn på nettsteder.

Frykter at menneskeheten kan bli utslettet

De siste dagene har debatten skutt ytterligere fart etter at Jacob Coxon, en forsker i OpenAIs konkurrent Anthropic, gikk av i protest mot utviklingen, som han frykter kan ende med at KI kan ta livet av menneskeheten innen ti år.

– Ikke undervurder denne teknologiens makt. Disse vil snart bli supermenneskelige systemer som kan hacke hva som helst, revolusjonere ethvert område over natten og tilegne seg ekte makt og ressurser, skrev Coxon i et innlegg.

Samme dag publiserte Anthropic en trusselrapport som viste hvordan flere aktører har brukt selskapets Claude-modeller til våpenutvikling, cyberoperasjoner, overvåking og svindel.

En forsker som fortsatt jobber i Anthropic, Evan Hubinger, bekrefter bekymringene som Coxon kom med. Hubinger sier at han personlig mener at risikoen for at KI kan ta livet av menneskeheten innen det neste tiåret, er høyere enn 10 prosent.

I USA er det dessuten økende motstand mot utbygging av store datasentre som KI-selskaper trenger for å utvide virksomheten.

Vil bremse utviklingen

Anthropics toppsjef Dario Amodei frykter katastrofale KI-konsekvenser om få måneder hvis ikke utviklingen bremses.

Hvis ikke frykter Amodei at menneskeheten kan miste kontrollen over teknologien. 43-åringen har lenge blitt sett på som både en ivrig forkjemper og dommedagsprofet om KI.

– Vi må senke tempoet der vi forbedrer kapasiteten til KI-modeller. Fremgangen vil fortsatt virke rask, og vi må bruke tiden vi vinner på en klok måte, uttalte han i et innlegg lørdag.

Amodeis innlegg fikk samme dag støtte fra blant andre verdens rikeste mann, Elon Musk, som selv står bak KI-konkurrenten Grok og som tidligere også har advart om farene ved at KI kan løpe løpsk.

– Enig med Dario, skrev Elon Musk i et innlegg på X, der han har lagt ved Anthropic-sjefens innlegg.

Også Altman tar til orde for å bremse utviklingen, slik at samfunnet får tid til å omstille seg. Han skriver på X at selskapet hans vil følge Amodeis oppfordring og forplikte seg til ekstern kontroll fra uavhengige sikkerhetsanalytikere.

Dario Amodei, toppsjefen for teknogiganten Anthropic, frykter katastrofale KI-konsekvenser om få måneder hvis ikke utviklingen bremses.

Amodei kom med oppfordringen i et essay på sin egen nettside lørdag.

– Vi må senke tempoet der vi forbedrer kapasiteten til KI-modeller. Fremgangen vil fortsatt virke rask, og vi må bruke tiden vi vinner på en klok måte.

Han understreker at han ikke vil stanse modellopplæring eller teknisk fremgang, men at selskaper må sette av nok tid til å sikre modellene sine – og at uavhengige aktører må bekrefte at dette er gjort.

Får støtte

Hvis ikke frykter Amodei at menneskeheten kan miste kontrollen over teknologien. 43-åringen har lenge blitt sett på som både en ivrig forkjemper og dommedagsprofet om KI.

Det siste innlegget hans får støtte fra blant andre verdens rikeste mann.

– Enig med Dario, skriver Elon Musk i et innlegg på X, der han har lagt ved Anthropic-sjefens innlegg.

Også OpenAI-sjef Sam Altman tar til orde for å bremse utviklingen, slik at samfunnet får tid til å omstille seg. Han skriver på X at selskapet hans vil følge Amodeis oppfordring og forplikte seg til ekstern kontroll fra uavhengige sikkerhetsanalytikere.

I slutten av juli undertegnet over 1000 KI-ansatte et opprop til den amerikanske regjeringen med samme budskap.

– 6-12 måneder

Anthropic-sjefen peker i essayet på to forhold han mener er særlig bekymringsfulle.

Det første er såkalt rekursiv selvforbedring, der KI-modeller selv er med på å bygge neste generasjon kunstig intelligens – noe han mener har skutt fart siden i sommer.

Den andre er en hendelse i juli hvor en KI-agent fra OpenAI brøt ut av selskapets kontrollerte miljøer under en sikkerhetstest og hacket seg inn hos KI-selskapet Hugging Face.

Amodei beskriver det som «en sverm av agenter som opptrådte som et fanatisk, dedikert kollektiv».

– Gitt den akselererende utviklingen av KI-kapasitet, er min bekymring at en slik sverm i løpet av 6–12 måneder kan være i stand til å ta over hele internett med et vedvarende botnett, og potensielt forårsake hundrevis av milliarder dollar i skade.

KI-forsker sa opp i protest

Det har stormet i KI-bransjen denne uken etter at Anthropic-forsker Jacob Coxon sa opp jobben i protest mot det han frykter er en rask og ukontrollert utvikling der KI tar kontroll og kan utslette menneskeheten innen ti år.

Coxon fikk støtte fra Evan Hubinger, som fortsatt er ansatt i en ledende stilling hos Anthropic.

– Ikke undervurder denne teknologiens makt. Disse vil snart bli supermenneskelige systemer som kan hacke hva som helst, revolusjonere ethvert område over natten og tilegne seg ekte makt og ressurser, skrev Coxon i et innlegg på X tirsdag.

Samme dag publiserte Anthropic en trusselrapport som viste hvordan flere aktører har brukt selskapets Claude-modeller til våpenutvikling, cyberoperasjoner, overvåking og svindel.