Nyhetsstudio

En forskningsoppsummering finner ingen fare for kreft, infertilitet eller nedsatt hjernefunksjon ved eksponering for elektromagnetiske felt i hverdagen.

Det er forsket mye på om kroppen påvirkes negativt av eksponering for elektromagnetiske felt ved mobiltelefoni, trådløse nettverk og 5G. Mobiltelefoner og annet trådløst utstyr sender ut radiosignaler, som danner svake, høyfrekvente elektromagnetiske felt (RF-EMF), i størrelsen 100 kHz – 300 GHz. Strålingen har vært mistenkt for å medføre alt fra mindre fysiske ubehag til alvorlige, fysiske helseproblemer.

– Vår systematiske gjennomgang av de siste tiårenes forskning har vist at det ikke er klare helseeffekter av eksponering for RF-EMF under grenseverdiene, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i en ny rapport.

Oppsummeringen er gjort på bestilling fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Helsedirektoratet.

Ennå ingen påvist effekt

Rapporten bekrefter og forsterker konklusjonene fra FHIs forrige gjennomgang av forskningen på dette feltet fra 2012.

– Siden 2012 har trådløs teknologi utviklet seg mye, og brukes i langt flere sammenhenger. I tillegg er ny teknologi, som 5G, innført. Det var derfor behov for en ny, norsk kunnskapsoppsummering, skriver DSA.

Muligheten for å observere for helseeffekter over tid har også økt, og forskningen på feltet har vært omfattende.

I forskningsmaterialet var det ingen klare resultater som tydet på negative helseeffekter av RF-EMF ved eksponering under grenseverdiene. Dette gjelder for følgende utfall:

• Kreft, i hjerne eller andre steder i kroppen

• Skade på spermier/testikkelfunksjon som årsak til redusert fertilitet

• Reproduksjon hos kvinner eller hunndyr

• Utviklingseffekter på foster

• Hjernefunksjoner hos barn og voksne

• Selvrapporterte symptomer som hodepine, søvnforstyrrelser, tretthet, konsentrasjonsvansker og muskelsmerter

Endrer ikke grenseverdier

Basert på de foreliggende forskningsdataene er det ikke grunn til å revurdere dagens grenseverdier, fastslår den nye rapporten fra FHI.

Norge følger grenseverdiene som er anbefalt av Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP).

Myndighetene har for øvrig valgt å følge varsomhetsprinsippet for eksponering fra trådløs teknologi. Det generelle strålevernprinsippet er derfor at enhver eksponering ikke skal være høyere enn det som er nødvendig for å oppnå tilsiktet hensikt.

Målinger viser at eksponeringen av befolkningen fra trådløs teknologi er svært lave, og ligger på noen tusendeler til noen hundredeler av grenseverdiene.

Retten fastslår at Telias bruk av momsfritak i perioden 2016 til 2018 er i strid med regelverket. Telia må betale 233 millioner i moms for perioden.

Borgarting lagmannsrett har gitt staten fullt medhold og fastslår at Telias bruk av momsfritak i perioden mellom 2016 og 2018 er i strid med regelverket, melder M24.

I tillegg er teleselskapet dømt til å betale motpartens sakskostnader.

Telia risikerer også en ytterligere momssmell på 359 millioner kroner for perioden 2019 til 2022, ifølge lagmannsretten. Dét etter at Skatteetaten har satt i gang en endringssak.

«Retten legger til grunn at nyhets- og aktualitetsinnhold må utgjøre klart hovedtyngden av sendetiden, normalt opp mot 80 prosent, for at en TV-kanal skal være avgiftsfri», heter det i dommen.

– Vi tar dommen til etterretning og vil bruke tid på å gå gjennom den, skriver informasjonssjef Daniel Barhom i Telia i en epost til NTB.

Folk i Finnmark bruker mer enn 20 prosent mer mobildata enn landsgjennomsnittet, ifølge Telenors forbrukstall for desember i fjor. Det skriver Nordlys.

Kommunene Kautokeino og Hasvik topper Telenors nasjonale statistikk for mobildatabruk, mens Alta er en av kommunene i landet hvor det ringes aller mest – hver innbygger tar i snitt 87 samtaler hver måned.

Landssnittet er 64 månedlige samtaler per kunde, og snittet for Finnmark er 77.

– Finnmark skiller seg tydelig ut. Ingen andre steder i landet ringer folk mer. Sannsynligvis fører lange avstander og spredt bosetning til at finnmarkinger ringer mer og bruker mer data enn hva folk gjør i andre fylker i landet, sier Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen til avisen.

Filter Nyheter trekker fram fem hendelser som viser Norges sårbarhet i møte med ekstremvær, tekniske feil og sabotasje.

Den første er togavsporingen av to malmtog på vei mot Narvik fra Kiruna i 2023/2024. Toglinjen var sperret i henholdsvis 65 og 14 dager, og rammet eksporten av jernmalm.

Den andre er GPS-forstyrrelser i Finnmark, som er registrert fra 2017, men som har vært økende de siste årene. Konsekvensen er at flypiloter mister satellittnavigasjon og også påvirkes av narresignaler (spoofing).

Den tredje er skadene på en av de to sjøfiberkablene til Svalbard i 2022, en drøy måned før Russlands fullskalakrig mot Ukraina.

Fjerde hendelse er da kontrollen over dammen i Bremanger ble overtatt av hackere, som åpnet ventilene i fire timer.

Femte er ekstremværet Hans, som slo ut kraft, mobil- og internettdekning i august 2023. Store områder var uten strøm og mobildekning, og noen områder var helt isolert. (hf)

Eidsiva Digital starter nå salg av fiberbasert bredbånd i de to områdene Vikledalen og Sikkilsgrenda i Midt-Gudbrandsdalen. I Nord-Fron kommune har nærmere 99 prosent av fastboende tilgang til bredbånd med hastighet 100 Mbit/s eller mer.

Noen få adresser gjenstår og blant dem er innbyggerne i disse to områdene, skriver kommunen på sitt nettsted. (hf)

Pave Leo advarte lørdag om utviklingen av såkalt generativ KI og at det kan bli vanskelig å skille mellom hva som er ekte og kunstig.

Uttalelsen kom i forbindelse at det lørdag var Verdensdagen for sosial kommunikasjon.

– Utfordringen handler om å beskytte den menneskelige identitet og autentiske relasjoner, sa paven.

Paven advarer om at det kun er et lite antall selskap som til sammen sitter på betydelig makt og innflytelse når det kommer til utviklingen av kunstig intelligens.

KI-verktøyene fører til utfordringer med å skille mellom virkelighet og simulering, sier paven. Han er også bekymret over at folk kan bli oppslukt av å samhandle med KI når man chatter med det som fremstår som en virkelig person.

– Chatboter er laget slik at de er overdrevent imøtekommende, i tillegg til å alltid være til stede, og de kan dermed bli skjulte arkitekter av vår emosjonelle tilstand og på den måten invadere og trenge seg inn i folks intime sfære.

Han oppfordrer regjeringer og internasjonale aktører til å være på vakt, samt at medie- og kommunikasjonsselskaper ikke tar i bruk algoritmer for å fange folks oppmerksomhet i noen få sekunder og dermed bedra sine profesjonelle verdier.

Det norske teknologiselskapet Shapemaker har inngått en ti års rammeavtale med Telenor Group. Shapemaker leverer programvare for å automatisere prosessen med å designe, analysere, bygge og oppgradere mobilmaster og annen infrastruktur. Ifølge selskapet er dette tradisjonelt en tidkrevende og ressursintensiv prosess, som de gjør mye fortere.

Rammeavtalen gjør det mulig å bruke programvaren i andre europeiske land og i enkelte markeder i Asia. Telenor Towers Norway har inngått den første lokale avtalen med Shapemaker.

Medgründer og administrerende direktør Ingrid Sofie Øvrum Sem i Shapemaker kaller avtalen en milepæl for dem. Hun legger ikke skjul på at målet er å skalere virksomheten til andre land. (hf)

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen sier Nødnettet i all hovedsak fungerte godt gjennom uværet i Nordland i jula 2025. Hun svarte på et spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H). Han lurte på om tele- og nødnett er tilstrekkelig robust mot sabotasjetrusselen i lys av at 125 av Telenors 700 basestasjoner i Nordland var ute av drift.

Aas-Hansen henviser til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som forteller at Nødnettet med 8-48 timer nødstrøm normalt virker lengre enn mobilnettene ved strømbrudd. Hun peker videre på at ekstremvær viser hvor værutsatt kraftsystemet er og sier det er avgjørende at linjerydding blir planlagt, organisert og fulgt opp på en systematisk måte.

Hun trakk også fram bevilgninger på 400 millioner for 2026 som skal gjøre telenettene mer robuste, blant annet gjennom programmet for forsterket ekom, som gir nødstrøm i minst 72 timer til utvalgte mobilbasestasjoner. I tillegg får disse også reservetransmisjon. (hf)

Det planlegges og bygges datasentre myntet på kunstig intelligens over hele verden i stort tempo. I USA planlegges datasentre for et kraftforbruk på opptil 106 gigawatt innen 2035. Dette ifølge en rapport fra BloombergNEF. Dette er en vekst fra forrige anslag sju måneder tidligere på 36 prosent, skriver IEEE Spectrum.

Datasenterindustrien i USA møter nå problemer med å skaffe tilstrekkelig mange fagfolk, i tillegg til utfordringene med å få tak i nok kraft, materialer og annet utstyr. Resultatet er at aktørene henter ingeniører og andre fagfolk fra andre bransjer som kraftproduksjon, militæret og luftfart. Datasenterbransjen trenger alt fra bygningsarbeidere via mekanikere til elektrikere. Og selvsagt datasenter-ingeniører og eksperter på datasikkerhet. (hf)

Scenekunstlegenden Liza Minnelli (79) slipper ny musikk, skapt ved hjelp av kunstig intelligens. Med på plata er også Art Garfunkel – og begge forsvarer de KI.

Houselåten «Kids, Wait Till You Hear This» er første gang Minnelli slipper ny musikk siden 2013. Hun bidrar med vokal på en KI-skapt deep house-låt, som skal reklamere for hennes kommende selvbiografi med samme tittel, ifølge The Guardian.

«Vi brukte KI-arrangementer, ikke KI-vokal, skriver Liza Minnelli på sin offisielle Facebook-side, der hun understreker at hun ikke ville tillatt KI å «skape, klone eller kopiere stemmen min».

– Det som interesserte meg her, var ideen om å bruke stemmen min og nye verktøy i uttrykkets tjeneste – ikke som en erstatning for det, sier Minnelli i en offisiell uttalelse på selskapets hjemmeside:

– Jeg vokste opp med å se foreldrene mine skape fantastiske drømmer som tilhørte andre. Elevenlabs gjør det mulig for hvem som helst å være både skaper og eier. Det betyr noe.

Sangen er å høre på et nytt samlealbum der også andre artister bidrar, alt på KI-modifisert musikk, som KI-selskapet Elevenlabs står bak. Også Art Garfunkel (84) er om bord: Han leser en hyllest til sin far, hentet fra sin selvbiografi, med tonene fra et KI-piano i bakgrunnen.

– Musikk har alltid utviklet seg sammen med teknikken. Min stemme sammen med teknologien åpner bare en annen dør, sier Garfunkel.

Samtidig protesterer mange av artistveteranenes kolleger mot KIs inntog. Blant andre Cyndi Lauper, Common og R.E.M. er blant de 800 artistene, skuespillerne og forfatterne som ifølge The Wrap har undertegnet et opprop der budskapet er «å stjele arbeidet vårt er ikke innovasjon».