Nyhetsstudio

KI-selskapet OpenAI sier at de har løst et av de største matteproblemene fra de siste 100 årene.

Det dreier seg om Navier-Stokes-problemet, som handler om hvordan væske og gass beveger seg. Matematikere har forsøkt å løse problemet i 100 år, og nå sier OpenAI at de har løst problemet ved bruk av kunstig intelligens. Det melder avisa Omni.

Rundt 10.000 KI-agenter har blitt satt på oppgaven og fant en løsning etter 88 timer, ifølge OpenAI.

Avisa Wall Street Journal beskriver gjennombruddet som det mest betydningsfulle som hittil er oppnådd ved hjelp av KI innen matematikken.

Tidligere sjef for forskning i Nokia, Marcus Weldon, kritiserer hvordan forskningen ved Bell Labs rammes av kutt i Nokia. Han ledet Bell Labs og forskningen i Nokia fra 2013 til 2021, og var også teknologidirektør i selskapet.

Ifølge Light Reading mener Weldon at Nokia ikke setter stor nok pris på bidraget Bell Labs gir til selskapet. – Jeg kan liste opp et titalls innovasjoner som har endret Nokias forretningsområder. Selskapet anerkjenner ikke at patenter er viktig, profitabel verdi. I tillegg ser de ikke at det er skapt verdier på 15 år, noe som bare er latterlig, sier Weldon, som har besøkt Norge mange ganger.

Han kaller Nokias tanker om forskningen i Bell Labs for næringsmessig amnesi, og påpeker at det kan ta mange år fra innovasjoner til produkter. Bell Labs står bak en rekke viktige oppfinnelser, eksempelvis transistoren og operativsystemet Unix. (hf)

Det britiske lovforslaget skal tvinge teknologiselskapene til å aktivt hindre barn fra å ta eller dele nakenbilder på mobile enheter, skriver BBC News.

Apple og Google, som har utviklet operativsystemene som de fleste smartmobiler i Storbritannia benytter, fikk i juni tre måneder på seg til å blokkere tilgang til nakenbilder på smarmobiler og andre enheter brukt av folk under 18 år. Det har ikke fungert godt nok, mener kulturminister Lisa Nandy.

Hun lover derfor en lov så fort som mulig, dersom ikke selskapene bidrar til å løse det hun kaller en «krise». (hf)

De små mobilselskapene presser prisene, men flere av dem taper penger. Saga Mobil måtte hente over seks millioner kroner fra eierne i krisehjelp da en emisjon mislyktes, skriver Dagens Næringsliv.

– Det har vært et veldig spesielt og tøft år for oss, sier Jan Inge Johnsen, daglig leder i Saga Mobil, et av selskapene som leier nettilgang av de store operatørene og konkurrerer med dem på pris og tjenester. De har 5700 mobilabonnenter, omsatte for 18,9 millioner kroner i 2025 og gikk 7,6 millioner i underskudd før skatt.

Happybytes vokser raskt i antall kunder, men hadde et stort underskudd i fjor og negativ egenkapital. Det er kun Telenor og Telia som kan vise til store overskudd i det norske telemarkedet. (hf)

– En håndfull menn har nesten ubegrenset makt over kunstig intelligens, advarer FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk.

Mandag åpnet Türk den 63. sesjonen i FNs menneskerettighetsråd i Genève.

I talen tegnet han et dystert bilde av stadig flere konflikter, klimakaos og en rask teknologisk omstilling som bidrar til polarisering verden over.

– Vi lever i en ekstremenes tidsalder, sa Türk, som særlig advarte mot farene ved bruk av kunstig intelligens (KI).

– En håndfull menn har nesten ubegrenset makt over KI, som vi gjentatte ganger får høre har ufattelig regnekraft, sa Türk, uten å nevne noen ved navn.

– De snakker om frihet, men ved nærmere ettersyn viser det seg at det stort sett bare er snakk om frihet til å utnytte våre data, fortsatte han.

Türk sa videre at han deler bekymringene til flere i IT-verdenen, som advarer og sier at avansert KI kan utgjøre en eksistensiell trussel mot menneskeheten.

FNs menneskerettssjef etterlyser en bred internasjonal innsats for å innføre sikkerhetsbegrensninger.

– Jeg ber om en total mobilisering for å få på plass garantier for sikkerheten rundt KI før det er for sent, sa han.

Nettsiden til Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) ble hacket mandag.

– Vi kan bekrefte at FpUs nettside har blitt hacket. Vi oppdaget hendelsen og har iverksatt nødvendige tiltak for å sikre nettsiden. Som et midlertidig tiltak er trafikken nå videresendt til Frps nettside, skriver FpU-leder Lars Andreas Scheide Vartdal i en melding til Dagbladet.

Scheide Vartdal sier til avisen at de undersøker hendelsen og jobber med å få nettsidene tilbake i normal drift.

Da nettsiden ble hacket, tok ungdomspartiet tilsynelatende til orde for blant annet «skjenking av nordmenn i alle aldre», «lovlig sex med mindreårige» og «lovlig smugfilming».

– I FpU er vi kjent for lav terskel på skatter og høy terskel på moral, het det blant annet på nettsiden.

– Vi gjør samtidig oppmerksom på at innholdet som følge av angrepet ikke er publisert eller godkjent av FpU og derfor ikke må forstås som FpUs kommunikasjon, skriver FpU-lederen til avisen.

EU setter av 100 millioner kroner til satellittbasert internett til Grønlands avsidesliggende regioner.

Mandag undertegnet EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og Grønlands regjeringsleder Jens-Frederik Nielsen en avtale om å styrke internettforbindelsen på Grønland via satellitt.

Undertegningen skjedde under et besøk hos Eutelsat OneWeb Satellite i hovedstaden Nuuk, der også Danmarks statsminister Mette Frederiksen var til stede.

EU ventes å bruke drøyt 9 millioner euro eller drøyt 100 millioner kroner på prosjektet, mens Danmark skal skyte inn 15 millioner danske kroner, nærmere 22 millioner norske.

EU-midlene er en del av en større EU-investering på Grønland, som von der Leyen kunngjorde da hun ankom Nuuk søndag.

Foruten satellittkommunikasjon er det ventet at EU vil investere i kritiske mineraler, fornybar energi og datasentre. Ifølge Financial Times utgjør finansieringspakken 200 millioner euro.

Hensikten er å styrke de økonomiske båndene mellom EU og den arktiske øya, som USAs president Donald Trump har erklært at han vil ha.

Grønland er en selvstyrt del av Kongeriket Danmark.

Det står hundrevis av millioner kroner på spill i rettsoppgjøret om Tiktoks datasenter på Hamar. Gamle anklager om manipulerte kostnadsanslag er trukket inn i saken, skriver DN.no.

Green Mountain har saksøkt entreprenøren CTS Nordics for dagbøter og påståtte mangler ved Tiktoks datasenter på Hamar, med krav på rundt 335 millioner kroner og mulig ytterligere krav. En tidligere arbeidskonflikt er trukket inn, der en innleid CTS-ansatt hevdet at han ble presset til å manipulere kostnadsanslag med 160 millioner kroner, noe begge parter nå avviser som relevant for saken.

Saken gjelder et datasenterprosjekt på opptil 29 milliarder kroner, kan gi tosifrede millionbeløp i advokatutgifter for hver side, og er planlagt med rettsmegling og eventuell hovedforhandling over to bolker på tre uker neste vår. (hf)

En av de største digitale sårbarhetene i India finner du på en seks kilometer lang del av kysten utenfor Mumbai mot det arabiske hav. Minst 13 av Indias 18 interkontinentale undersjøiske kabler kommer på land på denne korte strekningen, skriver BBC News.

Disse 13 kablene transporterer 95 prosent av Indias internasjonale trafikk til Europa, Afrika og Vest-Asia. Om flere av disse kablene kuttes samtidig, enten ved uhell eller med vilje, vil en stor del av Indias trafikk bli påvirket. Trafikk kan rutes om, slik at det ikke vil være snakk om total blackout, men kraftig reduksjon i kapasitet.

Det kan være ille nok for tidskritiske tjenester, særlig innen bank, børs, skyleverandører og myndigheters nettverk. Infrastruktur for kunstig intelligens kan også være sensitiv fordi de benytter store volumer av trafikk og hurtige forbindelser. (hf)

Datasikkerhetsekspert Lars Eirik Berg mener nye tjenestenektangrep mot Norge onsdag er svært sannsynlig, men tror ikke gravferden blir forstyrret.

– Tjenestenektangrep vil jeg si er så å si 99 prosent eller mer garantert. Det vil fortsette, sier Berg til NTB.

Han er sikkerhetsekspert i Semaphore med bred erfaring i bransjen og viser til flere tjenestenektangrep, også kalt DDoS, i det siste. De har blant annet rammet innlogging med ID-porten og nettsidene til en rekke universiteter og høyskoler, samt Utlendingsdirektoratet (UDI).

Et slikt angrep overbelaster servere med svært mye trafikk, men skiller seg fra hacking ved at de ikke kommer på innsiden av datasystemene. Tjenestene som angripes, fungerer vanligvis som normalt så fort angrepet er over.

Publikumstjenester kan bli rammet

Berg mener påloggingsløsninger, bookingsystemer og andre tjenester som er synlige for publikum, er blant de mest sannsynlige målene fram mot og under kong Haralds gravferd onsdag.

– Sannsynligheten er vel større for at de prøver å ramme det som publikum merker, sier han.

Slike angrep er vanligvis motivert av oppmerksomhet og medieomtale. Dermed mener han systemer som folk flest merker konsekvensene av, er mest utsatt.

Tjenestenektangrep kan blant annet håndteres ved egen skalerbar DDoS-beskyttelse på utsiden av tjenestene, samt å øke serverkapasiteten, men dette er dyrt.

– Det koster veldig mye å ha det oppe og gå til enhver tid, men på kritiske tjenester bør man ha en skalerbar løsning som oppskalerer seg automatisk ved store angrep.

– Men du kan aldri ha hundre prosent dekning mot tjenestenektangrep. Det blir ekstremt dyrt, sier han.

Ber mediene være varsomme

Flere av angrepene den siste tiden har en prorussisk gruppe tatt på seg ansvaret for. I sosiale medier omtaler de angrepene, opplyser om tidspunkt og deler bilder av nettsider som ikke fungerer og medieoppslag om angrepene.

Flere medier har omtalt gruppen med navn og bilde. Det er Berg kritisk til.

– Formålet er jo å skape oppmerksomhet, forstyrre eller teste systemer og teste beredskap, mener han.

– Så sannsynligheten er stor for videre tjenestenektangrep på grunn av mediedekningen til nå, sier han, men påpeker at det er et tveegget sverd, fordi man ikke kan unngå å omtale dem.

– Men det er litt de krigstypene og spesielt bruk av skjermbilder og navn. Det er spot on hva de jakter på, sier Berg.

– Tjenestenektangrep skjer mange ganger om dagen mot Norge, men medieoppmerksomheten kan også gi et feil inntrykk av at det har vært ekstra stor aktivitet de siste ukene, avslutter han.

NSM: – Sikkerheten må løftes

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) advarte før helgen om at slike angrep kan få konsekvenser dersom kritiske tjenester blir utilgjengelige. Også de sier at slike angrep i seg selv ikke er farlige, men handler om oppmerksomhet.

– Sikkerheten må løftes, virksomheter i Norge må sørge for reserveløsninger og må øve på hvordan de håndterer denne typen hendelser, sier avdelingsdirektør operativ cyber i NSM, Martin Albert-Hoff, i en e-post til NTB.

Ifølge NSM har Etterretningstjenesten og PST pekt på konkrete trusselaktører som har en interesse av å gjennomføre denne typen operasjoner.

– Tjenestenektangrep er et lavkost-virkemiddel for aktører som ønsker å skape oppmerksomhet, irritasjon, og ikke minst – svekket tillit til norske myndigheter, sier Albert-Hoff.

Google med gratistjeneste

Google har en gratis tjeneste som beskytter mot denne typen angrep. Under navnet Project Shield kan nyhetsmedier, menneskerettighetsgrupper og andre organisasjoner, samt statlige aktører, søke om gratis beskyttelse mot tjenestenektangrep. Det har vært tilgjengelig i flere år og godt brukt i Ukraina mot russiske angrep. Nå vil de løfte det fram tydeligere også i Norge.

– Når vi ser hvordan det norske sivilsamfunnet har blitt rammet de siste ukene, føler vi en plikt til å rope høyt om at denne gratis hjelpen faktisk finnes, sier kommunikasjonssjef Sondre Ronaner i Google til NTB.

Han påpeker også hvordan disse angrepene kan være svært dyre å beskytte seg mot, i noen tilfeller titusenvis av kroner i måneden. Det kommer til å forbli gratis for dem som kvalifiserer til programmet, sier han. Det krever ikke integrasjon med andre Google-tjenester.