Nyhetsstudio

EU og USA har inngått en avtale om 15 prosent toll på en rekke EU-varer som eksporteres til USA. NHO mener avtalen gir norske bedrifter tøffere konkurranse.

– Vi må se nærmere på hvordan det rammer forskjellige sektorer, men det er klart at det er bekymringsfullt at norske bedrifter får dårligere vilkår enn våre europeiske konkurrenter, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO til NTB.

Foreløpig er det ikke publisert noen liste over alle varer som omfattes av avtalen, men EU får en generell toll på 15 prosent på det meste av sin eksport til USA, inkludert biler, legemidler og databrikker. EU planlegger også å kjøpe store mengder energi og databrikker fra USA som del av avtalen.

NHO kaller det en «all inclusive»-avtale:

– For EU vil 15 prosent gjensidighetstoll erstatte ordinær toll opptil 15 prosent. Men for Norges del vil 15 prosent toll komme i tillegg til ordinær toll, slik tilfellet har vært fra april. For varer med høyere ordinær toll enn 15 prosent, vil EU ikke få ilagt ytterligere toll på toppen. Norge vil uansett få ordinær toll pluss 15 prosent, forklarer Almlid.

Fjerne USA-toll

EU fjerner på sin side all toll på amerikanske industrivarer.

– Dette er en seriøs og strategisk avtale, og vi stiller oss fullt og helt bak den. En lang rekke sektorer, deriblant strategiske bransjer som biler, legemidler, databrikker og tømmer, kommer til å dra nytte av den, sier EUs handelskommissær Maros Sefcovic torsdag.

15 prosent toll på europeisk bilimport til USA gjelder med tilbakevirkende kraft fra 1. august, ifølge avtalen. Fram til nå har tollsatsen vært på 27,5 prosent.

For å sikre en lavere tollsats har EU måttet komme med flere innrømmelser, som å gi tollfritak på alle amerikanske industrivarer og fortrinn for import av amerikansk sjømat og en lang rekke amerikanske jordbruksprodukter. EU planlegger dessuten å kjøpe betydelig mer forsvarsmateriell fra USA.

Sefcovic beklager samtidig at de ikke lyktes å få med vin og brennevin i den aktuelle rammeavtalen, og han antyder at forhandlingene framover neppe blir lette.

– Solid grunnlag

En tre og en halv sider lang kunngjøring publisert av både Det hvite hus og EU-kommisjonen bekrefter avtalen som ble forhandlet fram i juli.

I begynnelsen av august utsatte EU varslede mottiltak mot USA med seks måneder. Planen har blant annet vært å innføre straffetoll på import av amerikanske biler, samt stål og aluminium. Nå blir det altså ikke nødvendig.

– Denne rammeavtalen vil gi et solid grunnlag for vårt handels- og investeringsforhold – et av de største i verden – og vil gi ny kraft til våre økonomiers reindustrialisering, står det i kunngjøringen.

Tidligere har Trump blant annet truet med å innføre opptil 250 prosents toll på import av europeiske legemidler. Nå blir den på 15 prosent.

– Det beste EU kunne vente

EU kunne ikke vente seg noe bedre, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets om tollavtalen med USA.

– En handelsavtale mellom EU og USA er fortsatt langt unna, men dette skaper litt mer ro, sier Haugland til NTB.

Hun medgir likevel at man skal være forsiktig med å føle seg for sikker på at roen vil vare.

– Men nå er det hakket mer håndfast, og det virker som om president Donald Trump nå har oppnådd mye av det han ville, sier hun.

Sjeføkonomen påpeker at EU ikke hadde mye å slå i bordet med av forhandlingsstyrke – til forskjell fra Kina.

– De må forholde seg til realitetene. Jeg mener dette er det beste EU kunne forvente, sier hun.

– Godt nytt for Norge

Hun mener det er gode nyheter for Norge at for eksempel tollsatsene på biler og farmasøytiske produkter er kommet ned i 15 prosent.

– Det gjenstår veldig masse arbeid å få pa plass detaljene i en handelsavtale, men jeg tenker at det er på dette nivået vi skal ligge fremover, sier Haugland.

NHO-sjefen er langt mer pessimistisk når det gjelder konsekvensene for Norge.

– Vi kan ikke over tid leve med dårligere betingelser enn EU. Nå er det svært viktig at regjeringen fortsetter arbeidet for å sikre norske bedrifter bedre markedsadgang til USA, sier han.

Fra 1. oktober er det ikke lenger lov å bruke powerbank til lading av mobile enheter i kabinen hos flyselskapet Emirates, opplyses det i en pressemelding. Selskapet som regnes som et av verdens største flyselskaper, har allerede forbud mot powerbank i innsjekket bagasje.

En powerbank drives hovedsakelig av litium-ion eller litium-polymerbatterier. Disse kan, ved en rekke kjemiske reaksjoner under riktige forhold, skape en rask og ukontrollerbar temperaturøkning. Resultatet kan være brann, eksplosjoner eller utslipp av giftige gasser.

Emirates-passasjerer kan fortsatt ta med én powerbank i kabinen så fremt den har kapasitet under 100 wattimer, og den ikke plasseres i hattehyllen, opplyses det.

Tysk etterretning tar i bruk dataspill for å finne mulige rekrutter. På spillmessa Gamescom hadde etterretningstjenesten BND med seg et spionspill.

Folk som oppsøker den føderale etterretningstjenestens stand, kan prøve «BND Legends – Operation Blackbox», der spillerne trer inn i rollen som hemmelig agent på oppdrag i et fiendtlig land for å stanse dataangrep. Landet er gitt navnet Bethulan.

Spillerne må ta seg inn i militæranlegg, gjemme seg fra overvåkningsdroner og huske koder for å åpne dører. Med seg på laget har de en hacker og en såkalt «geo-spesialist». Spillerne er heldigere enn ekte spioner og får så mange forsøk de vil.

Spillet er laget for å gi spillerne en følelse av hvordan det er å jobbe med etterretning, ifølge BND. Spillet kan ifølge byrået bli allment tilgjengelig i nær framtid.

Boden på Gamescom er en effektiv måte å tilknytte seg folk med teknologikunnskaper som liker å oppdrag og å tre inn i forskjellige identiteter – kvaliteter BND leter etter i potensielle rekrutter, ifølge BND-talsperson Julia Linner.

Utenlandsetterretningen BND har rundt 6500 ansatte, de fleste i Berlin. De ønsker flere, og Linner sier det er en myte at man må rekrutteres og ikke kan søke om jobb.

Strøm-salgselskapet Elmera har lagt fram kvartalstall. Disse inkluderer mobiloperatøren Fjordkraft mobil, som Elmera eier sammen med Telia. Selskapet melder at antallet mobilkunder nå er tilbake på 114.000, som de også hadde etter andre kvartal 2024. Ved årsskiftet var selskapet nede i 111.000 mobilkunder.

Samtidig er Elmera fornøyd med vekst i gjennomsnittlig inntekt per kunde per måned (arpu), men skriver ikke hva den havnet på.

Derimot får vi vite at de betalte Telia Norge 43 millioner kroner i andre kvartal for tilgang til deres mobilnett. Hittil i år har de betalt 80 millioner kroner. (hf) 

Kringla friluftsbarnehage og Stall Kringla mener det går på sikkerheten løs at de ikke har mobildekning. – Slik har det vært i ti-tolv år, sier eieren av gården Stall Kringla ligger på, Per Arne Bruun. Ifølge Bruun har de forsøkt alle mobiloperatører som har egne mobilnett, men alle er like dårlige, skriver Steinkjer-Avisa.

– Når vi ringer Telenor har vi fått til svar at de skal forsøke å snu litt på noen antenner, for å se om det hjelper. Noe det ikke gjør. Når vi ringer mobiloperatørene, har vi også fått til svar at, jo, vi ser på dekningskartet at dere har god dekning. Men det har vi aldri hatt, forteller Bruun.

Naboen, 150 meter lenger inn, Kringla friluftsbarnehage har heller ikke mobildekning. Eier og daglig leder, Dag Olav Stølan, mener dette er en alvorlig beredskapssvikt. – Uten mobildekning går det på sikkerheten løs, både for oss og Stall Kringla. Det er rett og slett ikke mulig å bruke mobiltelefoner for å kommunisere, sier Stølan. (hf)

En av landets fremste jurister på menneskerettigheter ber om en offentlig granskning av Telenor. – I verste fall kan det dreie seg om forbrytelser mot menneskeheten, sier Hanne Sophie Greve om selskapets opptreden i Myanmar, ifølge NRK.

Den rutinerte dommeren reagerer særlig på Telenors forklaringer om at selskapet ikke hadde noe valg. Det statseide norske selskapet har særlig lagt vekt på de ansattes sikkerhet. Av hensyn til disse var det helt nødvendig å etterkomme juntaens krav, hevder Telenor.

– Hvorfor skulle det gått ut over de lokalt ansatte? spør Greve som mener selskapet skyver sine lokalt ansatte foran seg for å rettferdiggjøre egne handlinger.

– Realiteten var at vi ikke hadde noe valg. Et norsk selskap kan ikke beordre sine ansatte til å bryte et lovverk. Dette vil igjen sette den ansatte i direkte livsfare, sier Jon Omund Revhaug. (hf)

Kommuner og virksomheter får tilgang til et nytt, gratis verktøy for å sikre digital sikkerhet. Målet er å styrke den kollektive cybersikkerheten her i landet.

– Jeg oppfordrer alle til å ta det i bruk, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) lanserte onsdag verktøyet Cybersjekk sammen med justisministeren og digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).

Verktøyet kommer med anbefalte og prioriterte tiltak tilpasset den enkelte virksomhet, skriver Justisdepartementet i en pressemelding.

– Vi ønsker ikke at bedrifter og kommuner skal være bekymret, men alle bør være forberedt på mulige dataangrep. Ved å bruke dette nye verktøyet kan virksomheter og kommuner i hele landet styrke sin cybersikkerhet. I sum vil det styrke den kollektive sikkerheten i Norge, sier Aas-Hansen.

Cybersjekk bygger på NSMs grunnprinsipper for IT-sikkerhet og ytterlige digitale råd fra sikkerhetsmyndigheten. Målgruppen er alle norske virksomheter, uavhengig av samfunnssektor.

Den svenske Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) har publisert en artikkel som kommenterer kort meldinger om sårbarhet i nødnett-standarden Tetra. I Sverige benyttes denne standarden i nødnettet Rakel. Dette er samme standard som benyttes i det norske nødnettet.

MSB skriver at de følger nøye med og analyserer sårbarhetene sammen med leverandører. De kommer til å innføre eventuelle anbefalte tiltak, skriver de, og lover å komme med mer informasjon løpende.

Samtidig sier de at brukerne kan fortsette å bruke Rakelsystemet som vanlig. (hf)

I andre kvartal i år stod satsingene i Norge, Finland og Danmark for rundt en tredjedel av omsetningsveksten for Bahnhof. Det framgår av selskapets kvartalsrapport, skriver Telekomnyheterna.

Der ser vi også at Bahnhof kjøpte Allentes norske 5G-bredbåndskunder i Norge i slutten av juni. – Dette er et viktig steg for å styrke nærværet og øke markedsandelen. Norge blir dermed et pilotmarked for bredere ekspansjon, også med 5G som bærer av bredbånd, skriver selskapet, som ikke oppgir hvor mange kunder de har i Norge, men at omsetningen her er 16,2 millioner svenske kroner i første halvår.

Bahnhof har nå 489.859 fiberkunder i Sverige, en vekst på 1297 i Q2. (hf)

Fast trådløst bredbånd (FWA/FTB) var i 2024, uavhengig av hastighet, i snitt 109 kroner dyrere i måneden enn fiberaksess i Norge. Utbyggingen har flatet ut med oppgang for Telia og nedgang for Telenor. Internasjonalt vokser FTB kraftig, skriver Telecom Revy.

Ut fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighets oversikt over inntekter og abonnement har Telecom Revy regnet ut at fiberaksess i Norge i snitt gir operatørene inntekter på 433 kroner i måneden – en økning på 2,8 prosent fra 2023 til 2024. Hvert FTB-abonnement gir i snitt en inntekt på 542 kroner, med en vekst på 4 prosent fra 2023 til 2024. (hf)