Nærings- og fiskeridepartementet deler ut totalt 237 millioner kroner til 18 prosjekter finansiering til forskning på teknologier med «radikalt potensial», skriver departementet i en nyhetsmelding.
Forskningsinstituttet SINTEF får støtte til fire prosjekter, deriblant et prosjekt som skal utvikle en ny kvantesensor. Sensorer er avgjørende for digitalisering og kunstig intelligens, siden sensorer «oversetter» den fysiske verdens lys, lyd, varme og vibrasjoner til digitale signaler.
Den nye sensoren blir svært presis og kan måle bittesmå endringer i omgivelsene, heter det i meldingen. Det nye prinsippet er komplekst og kombinerer mange nye teknologier som presise materialdefekter, ring-resonatorer, bølgeledere og en-foton kaskadedetektorer. Sensoren skal kunne måle spenninger i mekaniske konstruksjoner og etter hvert til mange andre type målinger.
Kvantesensorprosjektet får 15 millioner kroner.
Andre prosjekter som får penger er blant annet forskning på nye metoder for å omgjøre CO2-utslipp fra industrien til bærekraftig fôr, en mer energieffektiv rensing av avløpsvann, utvikling av gener som kan brukes i behandling av hjernesykdommer og et satellitt-prosjekt ved NTNU.
KS (kommunesektorens organisasjon) og Arbeids- og inkluderingsdepartement har signert en ny strategi for digitalisering i NAV-kontor. Målet er at innbyggerne får bedre tilgang til NAV-kontorets tjenester digitalt og at ansatte på NAV-kontor har gode digitale verktøy.
Strategien gjelder fra 2024 til 2030, og støtter opp under digitaliseringspolitikkens mål om økt samhandling og samordning mellom statlig og kommunal sektor for å sikre sammenhengende tjenester, økt deling av data og økt bruk av felles IT-løsninger, skriver KS i en nyhetsmelding torsdag.
For å systematisere arbeidet og følge opp strategien, etableres det samtidig en samarbeidsarena for å dele informasjon om behov for digitalisering i NAV-kontoret.
En ny løsning lover å forenkle prosessen med tinglysing av hjemmelserklæringer. Dette er et viktig steg i digitalisering av eiendomsoverdragelser, melder Ambita, som er en del av Spir Group.
Løsningen er tilgjengelig for advokater på etinglysing.no og vil senere i høst tilpasses eiendomsmeglere, med mulighet for å tinglyse hjemmelserklæringer sammen med sikring, skjøte og pantedokumenter.
Nylander & Partners, som har vært testkanin, mener at løsningen reduserer papirarbeid og risiko for manuelle feil. Daglig leder Arild Elverum i Ambita fremhever at løsningen bidrar til effektivisering, som vil komme mange brukere til gode.
– Papirarbeid, postgang og manuelle prosesser har alltid vært en flaskehals innen eiendomstransaksjoner, så jeg ønsker all digitalisering som trygger og effektiviserer boligsalget hjertelig velkommen, sier Markus Berg Fredheim, saksbehandler hos Nylander & Partners i pressemeldingen.
Målet er å sikre at musikkskapere får opphavsrett til musikk hvor de har bidratt med kreativ innsats, selv når de bruker kunstig intelligens-verktøy (KI) i prosessen. Det slår den norske rettighetshaverorganisasjonen fast i et sett med ferske retningslinjer.
– Musikkskapere har alltid vært tidlig ute med å omfavne ny teknologi. KI gir låtskrivere, komponister og tekstforfattere nye kreative verktøy, og vi ønsker å gi tydelige retningslinjer for deres bruk av KI, sier Tono-direktør Karl Vestli i en pressemelding.
Dette er en del av et nordisk initiativ, med lignende regler innført av søsterselskaper i Sverige, Danmark, Finland og Island.
Retningslinjene fastslår at kun mennesker kan inneha opphavsrett, i tråd med norsk og internasjonal lov. Verk som er 100 prosent KI-generert, uten menneskelig kreativ innsats, kan ikke registreres hos Tono.
Lovlige KI-verktøy kan fritt brukes, men ifølge Tono oppstår det utfordringer når KI-selskaper ikke er åpne om hvilke data de har brukt til å trene sine modeller.
– Vi oppfordrer musikkskapere til å være bevisste på hvilke KI-verktøy de bruker. Manglende åpenhet om treningsmateriale kan føre til brudd på opphavsrett. Medlemmer er selv ansvarlige for at registrerte verk er deres egne, sier Vestli.
Finlands største drifter av kraftverk, Fortum, utsettes daglig for tjenestenektangrep og har oppdaget mistenkelig aktivitet rundt sine ressurser, ifølge sjefen.
– Det er forsøk på forskjellige typer dataangrep, eller datasikkerhetsbruddsforsøk, mot oss daglig, og droner og forskjellige typer mistenkelig bevegelse rundt ressursene våre, men ikke like ofte, sier Fortums konsernsjef Markus Rauramo til Reuters.
Han legger til at kraftverkenes satellittforbindelser ble forstyrret tidligere i år. Rauramo sier Fortum har bedt finske myndigheter om å undersøke hendelsene.
Situasjonen er stort sett lik ved Fortums virksomheter i Sverige, sier Rauramo. Fortum drifter vann-, vind-, sol-, kjernekraft og varmekraftverk og har virksomhet i Norge.
Finlands sikkerhets- og etteretningstjeneste Supo og finsk politi vil ikke kommentere angrepene direkte, eller hvem som kan stå bak dem. Det samme gjelder svenske Säpo.
De store europeiske telekomselskapene oppfordrer EU-kommisjonen i et felles brev til å gjøre 6 GHz-båndet mer tilgjengelig for mobiltjenester (IMT). Blant de 11 som har undertegnet brevet, er Ericssons Börje Ekholm, Telias konsernsjef Patrik Hofbauer, BTs Allison Kirkby, Nokias Pekka Lundmark og Timotheus Höttges fra Deutsche Telekom, skriver Telekomnyheterna.
Telelederne skriver at den øvre delen av 6 GHz-båndet bør gjøres tilgjengelig for mobile tjenester uten unødvendige hindre. De mener det vil gjøre EU mer konkurransekraftig.
– Europas mobiltrafikk vokser med 20-25 prosent per år og med flere bruksområder vil folk og bedrifter ha et kritisk behov for ytterligere mobilspektrum, skriver telesjefene, som frykter at 6 GHz-båndet vil bli delt mellom mobil og wifi.
Den finske skapelsesberetningen, beskrevet i nasjonal-eposet Kalevala, har blitt til en 20 minutter lang kortfilm, generert i sin helhet av generativ kunstig intelligens. Navnet på filmen er «The Kalevala – a few selected poems about creation».
Premieren var på Helsinki International Film Festival i september. Nå er filmen lagt tilgjengelig på Youtube. Skaperne Umberto Onza og Juha Snellman kaller dette for et eksperimentelt filmprosjekt. I skapelsesprosessen – av filmen – har de brukt 15 generative KI-verktøy. I tillegg til å utforske historiefortelling av nasjonaleposet på en ny og humoristisk måte, er ideen å bidra i debatten om framtida for filmindustrien.
Samarbeidet vil vi Ice tilgang til Techsteps plattform for håndtering av mobiltelefoner og annet utstyr i hele livsløpet. I tillegg kommer andre tjenester og sikkerhet.
Avtalen gir Ice en tjenesteportefølje som skal sikre bedre administrasjon og fleksibilitet rundt ansattes kjøp og bruk av mobiltelefoner og annet utstyr. Tjenestene skal gi bedriftene bedre innsikt i sine klimautslipp knyttet til mobile enheter, samt sikrer økt sirkularitet med gjenbruk og resirkulering av alt utstyr.
Regjeringens nye digitaliseringsstrategi tar sikte på å forme det digitale Norge frem mot 2030. I prosessen har Creo, fagforeningen for kunstnere og kulturarbeidere, levert innspill om hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker kunstnerøkonomien.
«Vi har påpekt hvordan strømmetjenester og andre digitale plattformer har bidratt til økt konsum av musikk, men samtidig en nedgang i de utøvende og skapende kunstnernes del av økonomien i dette markedet. Vi har kommentert DSM-direktivets krav til «rimelig betaling», uoverdragelige plattformrettigheter og viktigheten av at kollektiv forvaltning av rettigheter som sikrer transparens. Videre har vi beskrevet hele problemstillingen rundt trening av KI-modeller på opphavsrettslig beskyttet materiale», skriver foreningen i en uttalelse tirsdag.
Foreningen skriver videre at innspillene har blitt redusert til et avsnitt som sier at det er viktig at rettighetene til dem som har skapt åndsverk og andre vernede arbeider respekteres, og at den generelle bevisstheten om slike rettigheter økes.
«Dette er gode intensjoner som vi deler fullt og helt, vi skulle bare ønske at strategien var tydeligere på hvordan den generelle bevisstheten om slike rettigheter skal økes», skriver de.
Regjeringen har imidlertid lovet en avklaring om lovlig bruk av åndsverk i tekst- og datautvinningsprosesser, noe Creo ønsker velkommen.
«Vi forutsetter at dette ikke vil resultere i et knefall for store internasjonale tech-selskaper, men sikre opphavernes rettmessige rettigheter. Vi bidrar gjerne med ytterligere innspill til hvordan dette burde løses», heter det i uttalelsen.
Italias statsminister Giorgia Meloni vitnet onsdag i saken mot to menn som lagde og distribuerte pornografiske deepfake-videoer av henne.
Såkalte deepfakes benytter seg av kunstig intelligens for å produsere video, lyd og bilder som er vanskelig å avsløre som falske.
Meloni uttalte seg via videolink til domstolen i Sassari på Sardinia. Hun sa at de som er ansvarlige for videoene, må straffes.
– Dette er en form for vold mot kvinner, sa hun ifølge det italienske nyhetsbyrået ANSA.
Det er en far og en sønn, begge italienere, som er anklaget for å ha laget videoene, der Melonis ansikt er plassert på kroppene til pornoskuespillere.
Ifølge påtalemyndigheten lå videoene ute på en amerikansk nettside i månedsvis, der de ble sett flere millioner ganger.
Meloni, som leder ytre høyre-partiet Italias brødre, ber om 100.000 euro, nesten 1,2 millioner kroner, i oppreisning.
Hun har lovet å gi den eventuelle oppreisningssummen til et fond som støtter kvinner som har blitt utsatt for voldsbruk fra menn.
Meloni sier hun vil at søksmålet skal sende et budskap til kvinner og jenter som utsettes for vold og overgrep, om at de ikke må være redde for å gå rettens vei.
– Påvirkningen disse videoen hadde på meg, er ulidelig. Det er en stor påkjenning for hvem som helst, særlig for noen som meg, som kjemper mot vold mot kvinner hver dag, sa Meloni.
Etterforskningen mot de to mennene begynte i 2020. Videoen ble laget mens Meloni, som tiltrådte i oktober 2022, fortsatt var i opposisjon.
Etter at hun vitnet, utsatte dommeren den videre rettergangen til februar 2025.