operativsystemer og programvare

De vil sende bussen av gårde uten rutetabell

Et automatisert trafikkledersystem reduserte klumping av busser til under en fjerdedel. Det ga bedre plass til passasjerene og reduserte ventetida på holdeplassene.

Bussveien blir Nord-Jærens viktigste kollektivtrasé. Bussrute 2 og 3 skal gå hvert 4. minutt styrt av en ATL og ikke rutetabell. – Vi må gi en god reiseopplevelse for å konkurrere med privatbilen, sier Geir Hagen (t.v.), her sammen med Sverre Wendt Slettebø.
Bussveien blir Nord-Jærens viktigste kollektivtrasé. Bussrute 2 og 3 skal gå hvert 4. minutt styrt av en ATL og ikke rutetabell. – Vi må gi en god reiseopplevelse for å konkurrere med privatbilen, sier Geir Hagen (t.v.), her sammen med Sverre Wendt Slettebø.

Et automatisert trafikkledersystem (ATL) skal bedre flyten for bussene som skal trafikkere Bussveien på Nord-Jæren i Rogaland. Målet er at bussene skal frigjøres fra rutetabellen og i stedet ankomme holdeplassene med faste intervall hvert fjerde minutt.

Mobilitetsselskapet Kolumbus utvikler dette selv, siden de ikke fant et ferdig system som fylte deres behov.

– Klumping av busser gir mange problem, sier Geir Hagen, som er plan- og produksjonssjef i Kolumbus.

Det regnes som klumping når flere busser ankommer samme holdeplass med kortere intervall enn planlagt. Konsekvensen er at den første bussen forsinkes fordi den tar med alle passasjerene på ruta, mens de som kommer bak, passerer tomme holdeplasser og tar innpå bussen foran. Passasjerene i første buss har det trangt og får mange stopp for på-/avstigning. De på holdeplassene får unødvendig lang ventetid.

– Hvis det er tre busser i en klumping, og de egentlig skulle gått hvert fjerde minutt, risikerer passasjerene å vente i opptil 12 minutter på holdeplassen, sier Sverre Wendt Slettebø, prosjektleder for ATL-en hos Kolumbus.

Skinnegående trafikk unngår klumping med rigide tidtabeller og lange ventetider på hver holdeplass. For busser, som må forholde seg til annen trafikk, må problemet løses på andre måter.

Avpasse avganger

Innsamla sensordata for på-/avstigninger på holdeplassene, med tidspunkt og sted, beregner antall forventa stopp langs ruta og hvor lenge bussen står på hver holdeplass. Kombinert med bussenes sanntidssystem som inkluderer forsinkelse, fart og passasjertall samt styring av trafikklys slik at bussen får grønt eller rødt lys etter behov, skal ATL-en sikre jevn avstand mellom hver buss.

Hver gang bussen stod i ro på en holdeplass, ble sjåføren instruert via en skjerm som sa om han kunne kjøre med en gang eller hvor mange sekunder han skulle vente.

– Ved at sjåførene avpasser avgangen fra hver eneste holdeplass, slipper han lengre stopp for å tilpasse seg ruta, sier Hagen.

Gode resultat

Piloten av ATL-en ble testet ut i høst på rute 2 og 3, som trafikker Bussveien mellom Tananger og Kvernevik i vest, via Stavanger sentrum til Forus og Sandnes sentrum i sør. De første ukene var kun rute 3 med i forsøket. Det ga lite utslag. Klumpingen vaket fortsatt rundt 20 prosent av bussavgangene. De gode resultatene kom da forsøket ble utvidet til å inkludere begge ruter.

– På den beste dagen ble klumpingen redusert til kun 3,7 prosent av bussavgangene, sier Slettebø.

Ved å redusere klumping til under en fjerdedel av bussavgangene, ble passasjerene fordelt over flere busser, samtidig som ventetida til neste buss sank.

Nye tester

ATL-en utvikles videre. Neste test planlegges rundt påske.

I høst fikk sjåførene beskjed via skjermen som brukes til billettsalg. Nå skal ny løsning for kommunikasjon med sjåførene testes ut. Det planlegges bruk av busser med geofencing (digitale gjerder) for å begrense topphastigheten, samt å optimalisere diverse funksjoner.

– Målet er å spre passasjerene og gi en bedre reiseopplevelse sier Hagen.

ATL-en skal styre de dedikerte bussveibussene som kjører på faste intervaller. Ordinære rutebusser skal fortsatt kjøre på rutetabell, selv om deler av deres trasé sneier innom Bussveien.

Denne artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 2/2022

Powered by Labrador CMS