operativsystemer og programvare

Norsk oppstarts­selskap lanserer kodelærings­verktøy man kan skreddersy

Visualiserer koding.

Fra venstre: Simen Fossnes, teknologisjef i SciCode, Tarek Rahou, webutvikler i SciCode og Magnus Lysfjord, daglig leder i SciCode. Sammen har de brukt de siste par årene på å utvikle kodelæringsverktøyet Diggit.
Fra venstre: Simen Fossnes, teknologisjef i SciCode, Tarek Rahou, webutvikler i SciCode og Magnus Lysfjord, daglig leder i SciCode. Sammen har de brukt de siste par årene på å utvikle kodelæringsverktøyet Diggit.

OSLO (digi.no): Det begynte som et studentprosjekt. Nå er start-upen SciCode klar for internasjonal lansering av kodelæringsverktøyet Diggit.

– Vi syntes det var et stort problem at lærere ikke selv kunne tilpasse kodeundervisningsverktøy, som de man finner på for eksempel nettstedet Codeacademy, forteller Magnus Lysfjord.

Han er en hodene bak Diggit og en av grunnleggerne av SciCode, hvor han er daglig leder.

– Vi har derfor jobbet for å gjøre det mulig for alle som vil å lage egne læringsopplegg og øvelser og skreddersy dem akkurat som man ønsker, som vi hittil har opplevd at ikke har vært mulig med lignende læringsløsninger, sier Lysfjord.

– Det tar vanligvis en utvikler omtrent en uke å kode en øvelse som skal læres bort. Med vår plattform kan man lage sin egen øvelse på fem minutter, hevder han.

De mener dette vil være nyttig blant annet for lærere å kunne skreddersy egne opplegg for elevene sine.

Visualiserer koding

Teamet har jobbet med prosjektet i to og et halvt år. Nå er planen å lansere løsningen Diggit internasjonalt om to uker.

– Vi har hatt de beste mentorene i informatikk og edtech fra hele Norge , sier Lysfjord.

– Hvis du er en lærer og logger på Codeacademy har du ikke alternativet å velge et abonnement spesielt for lærere og studenter. Om du vil bruke det i undervisningen må du betale for hver enkelt studentabonnent.

– Som lærer kan du heller ikke sette sammen øvelsene slik du selv vil til studentene dine på eksisterende plattformer.

Han sier at de har utviklet en løsning der man kan logge på og utforme alle øvelsene selv, med det de mener er samme kvalitet som på Codeacademy.

– Essensen er at vi har laget et system som gjør det kjapt og enkelt å lage kreativt og engasjerende innhold, sier Simen Fossnes, som er teknologisjef i SciCode.

Han forteller at studentene får umiddelbar tilbakemelding i systemet på øvingene de gjør og øvelsene kan bli rettet umiddelbart av en lærer.

– Det forbedrer læringsprosessen drastisk, sier Fossnes.

Gamification

– Vi bruker blant annet gamification for å motivere studentene til å gjennomføre øvelsene. Du får poeng og blir rangert, og du kan sammeligne din rangering med dine venners rangering. Dermed blir det et motiverende konkurranseaspekt, sier Tarek Rahou, webutvikler i SciCode.

Fossness påpeker at dette er ett av de interaktive aspektene ved Diggit.

I Diggit kan man sette sammen øvinger med tilhørende fortellinger som skal gjøre det lettere for studentene å forstå konsepter i programmering. Skjermbilde: SciCode
I Diggit kan man sette sammen øvinger med tilhørende fortellinger som skal gjøre det lettere for studentene å forstå konsepter i programmering. Skjermbilde: SciCode

– De fleste av kodelæringstilbudene i dag er mest tekstbasert og statisk innhold.

Han mener at Codeacademy skiller seg ut ved å ha veldig interaktivt innhold.

– Men det å kunne lage slike interaktive øvelser selv har hittil ikke vært mulig. Derfor har vi utviklet Diggit, sier Fossnes.

For å hjelpe studentene med å forstå grunnleggende konsepter som variabler i programmeringsspråk, bruker de analogier, for eksempel om rotete rom og brikker.

Webutikler Rahou forteller at de også bruker en microbit-editor.

– Vi har testet Diggit på workshops og med ungdom skoleelever. De de som ikke kunne kode var veldig fornøyd med microbit-editoren og disse fortellingene.

– Vi gir også tilbakemeldinger som «Gratulerer! Du hadde rett!» umiddelbart, og forskjellige typer øvelser som «fyll inn det som mangler», og at tekstboksen blir grønn umiddelbart når elevene skriver inn riktig svar.

Vil at lærere skal kunne spare tid

Rahou har bakgrunn som blant annet matematikklærer, og forteller at lærere bruker mye tid på å svare på samme spørsmål stilt av forskjellige studenter.

– Dette er ikke optimalt, så for å frigjøre tid har vi lagt inn en "Ofte stilte spørsmål"-seksjon der alle de enkleste spørsmålene automatisk blir besvart. Vi har også et hint-system, sier Rahou.

– Da kan læreren få tid til å fokusere det som er interessant i kurset, og ta for seg de virkelig vanskelige temaene, sier Rahou.

Han forteller at alle studentenes resultater blir lagret i databasen.

– Så blir det prosessert for å generere statistikk og analyser slik at læreren til enhver tid har oversikt til styrkene og svakhetene til elevene.

– Det er viktig å få frem at Diggit ikke skal erstatte lærere, men være et nyttig verktøy for dem, sier han.

En kalkulator i Actionscript

Diggit begynte som et studentprosjekt, og selve startup-en ble til sommeren 2017. Lysfjord møtte Fossnes da han tok master ved Universitetet i Agder. Fossnes jobbet da som researcher ved universitetet.

På UiA møtte de også Rahou i den internasjonale student-foreningen, hvor han var aktiv med å lage nettsider og designe spill. Rahou har også bakgrunn som mattelærer og har jobbet for Skype.

Fossnes forteller at det hele startet med UiA-professor Per-Henrik Hogstad fra «The Centre for Research, Innovation and Coordination of Mathematics Teaching (MatRIC). Hogstad ønsket å oversette en kalkulator som ble brukt til simuleringsprogramvare. Det var bygget i ActionScript, og han ønsket det oversatt til JavaScript, forteller Fossnes.

– Magnus tok initiativ til å samle en gruppe folk, og etter hvert tok han initiativ til at vi ikke bare skulle oversette, men også lære folk hvordan de skulle lære å lagesin egen kalkulator, sier Fossnes.

– Og da måtte vi finne ut hvordan vi kunne lære bort å programmere en kalkulator på best mulig måte. Vi vurderte å skrive en rapport, men vi besluttet å lage en interaktiv nettside.

– Det var et veldig givende prosjekt, i stor grad på grunn av den dedikerte gruppen mennesker som jobbet med det. Vi fikk etter hvert en ambisjon om å radikalt forbedre særlig programmeringsutdanning. Deretter bare vokste prosjektet, forteller Fossnes.

Han forteller at de blant annet fikk sin første finansielle støtte fra MatRIC, som er et senter for fremragende utdanning ved UiA.

– MatRiC har vært en viktig støttespiller helt fra starten av, sier Fossnes.

– Så ble prosjektet større og større i omfang, og til slutt kom vi til et punkt der vi måtte bestemme oss: Skal vi gjøre dette open source, eller skal vi bygge det videre til noe skikkelig, skikkelig bra? Og valgte det siste. Så det jobber vi med nå.

Vingardium Leviosa

Fossnes forteller at de har et pågående pilotprosjekt i samarbeid med initiativet 'Ingeniører i Skolen' i Asker kommune. Prosjektet går ut på at over 200 ungdomsskoleelever og mange lærere samarbeider med en organisasjon som legger til rette for at ingeniører som har mistet jobben kommer inn i skolen for å lære barn om teknologi.

Lysfjord Lysfjord forteller at de blant annet hadde stor suksess med en øvelse som de kalte for «Harry Potter».

– Med kode som kontrollerer microbits kan du programmere en tryllestav som kan gjøre alt fra å lyse opp ting til å få droner til å fly – "Vingardium Leviosa" – ved hjelp av håndbevegelser og gyroskop. Dette får 10-14-åringer til å programmere ved hjelp av verktøy som Diggit, sier Lysfjord. får programmere det.

Distribuerte mikrotjenester

Fossnes forteller at de mener at er viktig med et skalerbart system. Backenden deres er derfor basert på arkitektur for distribuerte mikrotjenester.

– Det betyr at vi kan hver jobbe med våre individuelle komponenter og tjenester uten at de forstyrrer hverandre. Det igjen fører til at vi kan slippe oppdateringer og lignende raskere fordi vi da kan isolere enkelte deler å oppdatere. I tillegg kræsjer ikke alt hvis ett av systemene går ned.

– Utviklerne som blir med oss etter hvert som vi vokser vil få det veldig gøy, for de får jobbe med sin foretrukne stack og virkelig utnytte sine ferdigheter, sier Fossnes.

– I frontend ser vi at også mange av disse mer komplekse systemene må ha visse muligheter for modularitet. Da kan man separere og oppdatere individuelt her også, slik at en designer kan jobbe med presentasjonsaspekter samtidig som en utvikler jobber med logikk, sier Fossnes.

Han forteller at de bruker React på frontend for å oppnå dette. Av skytjenesteleverandører forteller han at de bruker alle de store skytjenestelverandørene, inkludert Azure og Google Cloud.

– Akkurat nå ser vi på å bruke en blanding for å få det beste ut av alle de forskjellige systemene.

– Vi ser også på hvordan vi kan bruke maskinlæring for å utføre bestemte klassifikasjonsproblemer, som å automatisk rette mange typer oppgaver samtidig i fremtiden, sier Lysfjord.

Kurs i maskinlæring og react.js

– Hva er planen videre?

– Dette er bare starten, sier Fossnes.

Han forteller at det de har nevnt hittil i intervjuet er ting de allerede har på plass til lansering om et par ukers tid.

– Fremover kommer blant annet en rekke kurs innen de nyeste teknologiene – inkludert maskinlæring, react.js og mikrotjenester – i tillegg til mer grunnleggende innhold for bruk i opplæring av nybegynnere, sier Fossnes.

Han mener at Diggit åpner mange muligheter, spesielt for unge elever og studenter.

– Det skjer noe når man både kan lage og redigere eget interaktiv innhold og man også kan lære via noe som ikke bare er en statisk fil, sier han.

Rahou supplerer til slutt med at man ikke må være lærer, elev, professor eller student for å ta i bruk verktøyet:

– Hvem som helst kan registrere seg på Diggit og skreddersy et opplegg til en bestemt gruppe, og hvem som helst kan registrere seg for å lære, sier Rahou.

Powered by Labrador CMS