Richard Stallman, mannen bak «fri programvare» tordner mot strømmetjenester

– Jeg vil ikke engang lytte til en sang gjennom Spotify som kjører på en annen persons datamaskin. Jeg vil ikke se en video via Netflix som kjører på en annens datamaskin. Jeg er ikke villig til å tillate dem å bli behandlet som en akseptabel del av livet. I hvert fall ikke mitt liv.

Slik lød det fra Richard Stallman da han nylig holdt et nesten to og en halv times foredrag (uten pause) i et velbesøkt Lundbeck Auditorium ved Københavns Universitet (KU), der DIKU – det datalogiske institut – og DIKUs alumniforening var vertskap. Vurderingen fra offisielt hold er at omkring 380 personer hadde møtt opp for å høre Stallman.

Hvis du nå sitter og tenker «hvem er Richard Stallman», så vurder å lese videre i stedet for å spørre noen i nærheten.

I hvert fall hvis du befinner deg omgitt av IT-folk som er opptatt av det som kalles «fri programvare». Fri som i tale, ikke som i «open source». Det skal vi komme tilbake til.

For noen har opphavsmannen til GPL-lisensen, GNU EMACS-forfatteren og GNU-skaperen nemlig litt av en kultstatus. Det med kultstatusen underspiller Stallman for øvrig ikke akkurat selv:

Under foredraget ved KU iførte han seg en svart kåpe og en gammel data-disk som glorie. Deretter velsignet Saint IGNUcius (som Stallman kalte figuren) i The Church of Emacs de fremmøttes datamaskiner.

Emacs er en teksteditor utviklet ved amerikanske Massachusetts Institute of Technologys (MIT) AI Lab, hvor Stallman arbeidet fra 1971 til 1984. I dag er han ifølge den offisielle hjemmesiden stallman.org «Visiting Scientist» samme sted. Hva det er for noe, står det mer om her.

I 1984 utviklet Stallman en fri programvare-versjon av Emacs kalt GNU Emacs som en del av GNU-prosjektet. Hva det er, kommer vi tilbake til. GNU Emacs vedlikeholdes fortsatt, og er en utbredt Emacs-editor.

GNU Emacs finnes til flere operativsystemer, inkludert Windows og det Stallman konsekvent kaller GNU/Linux.

• Ansetter ikke eksperter når IT-systemet til 3,3 milliarder skal gjøres brukervennlig: – Vi trenger ikke ingeniører til denne jobben

GNU og Linux

I forbindelse med denne artikkelen har vi også snakket med Richard Stallman etter foredraget. Før praten måtte Version2 love Stallman at den etterfølgende artikkelen ikke snakker om Linux, men GNU/Linux, når det henvises til det komplette operativsystemet.

Det med GNU/Linux er viktig for Stallman, hvilket også kom frem under foredraget. Flere ganger.

– I 1983 var alle operativsystemer til moderne datamaskiner proprietære. Det var umulig å kjøpe en datamaskin og bruke den i frihet, fortalte han om bakgrunnen for sitt arbeid med fri programvare.

I 1984 begynte Stallman på utviklingen av et operativsystem kalt GNU. Det skjedde i regi av GNU-prosjektet. Det gikk kort og godt ut på å lage et operativsystem basert på fri programvare. GNU står for «GNU's not Unix».

GNU skulle være kompatibelt med systemet Unix, så det skulle være enkelt for brukerne å bytte. Flere programmer ble utviklet som en del av operativsystemet. Blant annet GCC, GNU Emacs, GAS, GLIBC og BASH.

– Jeg utviklet GNU med det spesifikke formål å gjøre det mulig å bruke datamaskiner i frihet, fortalte Stallman tilhørerne i auditoriet.

En ting manglet i den forbindelse. Operativsystemets kjerne, som sørger for kommunikasjonen med den underliggende maskinvaren. I 1991 utviklet Linus Torvalds Linux-kjernen. Og i 1992 ble den utgitt som fri programvare.

– Og det gjorde det mulig for oss å få Linux til å passe inn i det siste gjenværende hullet i GNU-systemet, sa Stallman.

Under foredraget viste Stallman en slide, der Linux-kjernen var en veldig liten prikk i det samlede GNU/Linux-systemet.

Nå var Linux-kjernen altså blitt kombinert med GNU, og GNU/Linux var født. Flere refererer imidlertid den dag i dag til denne kombinasjonen som Linux. Og det liker ikke Stallman.

– Det var en milepæl. Men samtidig oppsto en forvirring. Folk begynte å referere til hele systemet som Linux, lød det fra GNU-initiativtakeren.

Dette blir ifølge Stallman det samme som å i praksis benekte eksistensen til GNU og tilskrive arbeidet som er lagt i prosjektet til en annen (altså Linus Torvalds).

– En som begynte senere, og som ikke har gjort like mye. Og det synes jeg er urettferdig. Det er ikke pent. Vær så snill å gi oss også like mye omtale. Det er det rette å gjøre.

Hvorfor det bør hete GNU/Linux, er særdeles godt beskrevet på den offisielle siden for GNU, gnu.org.

Diskusjonen om navnet på operativsystemet har også sin egen side på Wikipedia, der det også fremgår at ikke alle synes det behøver å hete GNU/Linux.

• Hackergruppe tok i bruk NSA-skadevare ett år før Shadow Brokers lekket dem

Fri programvare

Utover å bli en del av et utbredt operativsystem, satte GNU-prosjektet også i gang det Richard Stallman kaller «the free software movement». Og i 1985 ble organisasjonen Free Software Foundation (FSF) stiftet, som i dag har Richard Stallman i spissen.

Som noen vet så kan free på engelsk bety gratis. Og det kan kanskje gi noen den idé at free software er det samme som gratis programvare. Slik er det ikke, noe Stallman brukte tid på å forklare grundig for tilhørerne under foredraget.

– Vi mener fri som i betydningen frihet, ikke i betydningen pris, sa Stallman.

Noen ganger ble uttrykket «libre» brukt i stedet for «free», for å unngå misforståelser.

– Vi bekymrer oss over hvordan programmet behandler deg når du først har en kopi, uansett hvordan du har fått kopien. Respekterer det din frihet, eller knuser det din frihet? Respekterer det ditt samfunn, eller splitter det befolkningen i ditt samfunn? Det er viktige moralske problemstillinger når det gjelder programvare.

Grunntanken bak fri programvare handler om å gi brukerne frihet ved å gi dem kontroll over den programvaren de bruker. Omvendt mener Stallman at proprietær – altså ikke fri – programvare kontrollerer brukerne i stedet for å gi dem frihet.

Han utdyper synspunktet i denne artikkelen på gnu.org.

Det er forskjellige lisenser som tilsier at programvare kan karakteriseres som å være fri, ifølge FSFs definisjoner.

En av de mest utbredte er er GNU General Public License (GPL), som Stallman opprinnelig selv har forfattet. GPL er siden blitt gitt ut i nye versjoner.

Det er flere eksempler på lisenser som holder seg innenfor FSFs definisjon av fri programvare her.

Fire essensielle friheter

Som målestokk for hvorvidt programvare kan passe inn i kategorien «fri», har Stallman og Free Software Foundation satt opp 'four essential freedoms', altså fire grunnleggende friheter.

Den første friheten er rett og slett friheten til å kjøre et program slik man ønsker det. Og uten i den forbindelse å skulle spørre noen om lov om både det ene og det andre.

Den første friheten har blitt tildelt tallet «0», fordi FSF først kom på den etter at de hadde definert de tre øvrige frihetene. Men da den første friheten ble vurdert som mer essensiell enn de øvrige, ble den plassert foran nummer 1 ved å tildele den 0.

Den andre friheten, som altså heter nummer 1, handler om at det skal være mulig å se kildekoden og foreta endringer i den.

Frihet 2 tilsier at folk skal kunne distribuere et program slik de ønsker det.

Den siste friheten, nummer 3, er friheten til å kunne distribuere et program som man har foretatt endringer i.

Frihetene og resten av filosofien bak Stallmans og FSFs prosjekt er beskrevet i detaljer på gnu.org. I det hele tatt er atskillige av Stallmans budskaper fra foredraget på KU å finne på gnu.org og i en rekke artikler før denne.

Fri programvare og åpen kildekode

Det sitter muligens en eller flere lesere og spør seg selv om fri programvare egentlig ikke bare er et annet ord for åpen kildekode-programvare (open source).

Det er det ikke, understreket Stallman under foredraget.

– Folk skriver til meg og takker meg for alt jeg har gjort for open source. Jeg kan ikke la denne misforståelsen fortsette, jeg blir nødt til å forklare: «Jeg er redd du er blitt feilinformert. Jeg er ikke enig med open source. Det er en slogan som avviser hva jeg står for». Og så henviser jeg dem til en side som forklarer.

Den er også å finne på gnu.org under et innlegg med tittelen «Why Open Source misses the point of Free Software».

Her forklarer Stallman – kort fortalt – at mens fri programvare og åpen kildekode omfatter nesten samme type programvare, så er det forskjell på det bakenforliggende verdisettet. Stallman beskriver at fri programvare handler om frihet og rettferdighet, mens åpen kildekode ifølge ham hovedsakelig handler om praktiske fordeler og ikke prinsipper.

Som eksempel nevner Stallman i innlegget på gnu.org hvordan noen open source-lisenser ikke tillater brukere å endre i programkoden og kjøre den.

– Jeg har til og med sett artikler som har kalt meg faren til open source, sa Stallman under foredraget.

Begrepet «open source» ble ifølge interesseorganisasjonen Open Source Initiative (OSI) slått fast ved en konferanse i California i 1998 i forbindelse med frigivelsen av kildekoden til den daværende Netscape-nettleseren.

Det står mer om bakgrunnen for open source-definisjonen her hos OSI.

– Hvis jeg er faren til open source, så har det skjedd via kunstig befruktning, lød det fra Stallman, som siterte fra et brev han hadde sendt til en redaktør.

Folk lo.

På samme måte som navnet GNU/Linux, kan det neppe være tvil om at skillet mellom «open source» og «fri programvare» er noe Stallman er opptatt av. Før Stallman ville snakke med Version2, ville han derfor ha et løfte om at hans person og arbeide ville bli koblet til fri programvare og ikke open Source i artikkelen.

• Opplever at phishing fungerer bedre ved å utnytte sikkerhets­produkt fra Microsoft

Det er faktisk ikke «fri programvare»

Flere lesere har nok gjennomskuet at det operativsystem som Microsoft Windows ikke klarer det som skal til for å få FSFs stempel som fri programvare.

Men mindre åpenlyst er det kanskje at FSF heller ikke mener at det relativt utbredte GNU/Linux-operativsystemet Ubuntu kan få stempelet som fri programvare. Som noen vet, er det et fritt tilgjengelig operativsystem, hvor kildekoden også kan inspiseres.

Men det er ifølge Stallman ikke godt nok.

Altså, å kjøre en en ikke-fri distro som Ubuntu er bedre enn å kjøre Windows eller MacOS. Bedre enn å kjøre Android. Men det får deg ikke hele veien til frihet. Og disse distroer avskrekker generelt med tanke på å sette pris på frihet, sa Stallman.

Deretter la han til at utvikler bak Ubuntu oppfordrer folk til å sette pris på bekvemmelighet (eng. convenience) fremfor frihet. Som noen vet, har Ubuntu et rykte på seg for å være blant de mer lett tilgjengelige og velsupporterte GNU/Linux-distribusjoner.

Ifølge Stallman så lærer Ubuntu brukerne å sette pris på bekvemmelighet fremfor frihet. Og hvis folks frihet skal bevares, skal de også lære å sette pris på det, forklarte han tilhørerne.

– Ubuntus aktiviteter motarbeider direkte dette vitale målet.

Under gnu.org/distros er det henvisninger til flere lister med operativsystemer som kan kategoriseres som fri programvare. Og det er også en henvisning til systemer som ikke kan det.

Og Ubuntu faller i sistnevnte kategori. Om Ubuntu står det blant annet at systemet tilbyr repositorier til ikke-fri programvare, og at Canonical (firmaet bak Ubuntu) promoterer og anbefaler ikke-fri programvare under Ubuntu-navnet.

Det bemerkes i tillegg at den versjonen av Linux-kjernen som er i Ubuntu, inneholder binær programvare uten kildekode.

Også Android, FreeBSD og OpenBSD blir nevnt på listen over ikke-fri programvare.

Strømmetjenester

Ut over å bry seg om fri programvare, er Richard Stallman også ganske opptatt av personvern («privacy»).

Og i den forbindelse er ikke-fri programvare et problem, fordi mye at det ifølge Stallman spionerer på brukeren.

– Det verste er sånt som strømme-apper og transport-apper. For eksempel tvinger Spotify brukerne til å identifisere seg selv.

Transport-apper er i denne sammenheng for eksempel Uber, som Stallman spesifikt omtalte. Med hensyn til Spotify påpekte han at en server fører regnskap over hva brukeren har lyttet til.

– Den form for overvåking er en trussel mot menneskerettigheter og demokrati. Vi har behov for en lovgivning som kan sette en stopper for det. Vi må sikre oss at firmaer som Spotify ikke kan finne ut av hva en person har lyttet til.

Og for å sikre den slags, er det ifølge Stallman nødvendig med fri programvare.

«Firmaer som Spotify» er ifølge Stallman også Netflix, som også ble konkret omtalt under foredraget.

På sin egen hjemmeside stallman.org kommer fri programvare-forkjemperen med ytterligere detaljer rundt hvorfor han mener Netflix, Spotify, Uber og flere andre tjenester er problematiske.

Med hensyn til Netflix og Spotify påpeker Stallman blant annet at klienten ikke er fri programvare, at brukerne blir overvåket og at innholdet er DRM-beskyttet.

Som noen vet så er DRM et forsøk på å sikre digitalt innhold, så for eksempel en musikklåt eller en film ikke uten videre kan deles og avspilles på en vilkårlig enhet.

Stallman ser – etter eget utsagn – aldri Netflix eller hører på Spotify, og altså selv ikke om det er via noen andres datamaskin. Og han har for øvrig aldri sett en film på Bluray, som også bruker DRM-beskyttelse.

– Jeg setter mer pris på min frihet enn å se hver eneste film som noensinne er laget.

Stalins drøm

Det er også av frihets- og personverngrunner at Stallman ikke har en mobiltelefon.

Den slags enheter kjører ofte på ikke-fri programvare, men ut over det så kan man ifølge Stallman ikke være sikker på at telefonen er helt av, selv om det ser slik ut. Og så kan jo enhetene brukes til å spore hvor folk befinner seg via GPS, data fra mobilmaster, etc.

– Og det man får, er Stalins drøm. Det er mitt begrep for en slik enhet, sa han.

I den forbindelse viste Stallman til at den daværende lederen av Sovjetunionen nok gjerne ville ha utstyrt befolkningen med en enhet som på denne måten kunne brukes til avlytting og overvåking.

– Så jeg har aldri hatt en mobiltelefon. Og jeg nekter å ha en. Jeg vil gå langt med hensyn til praktiske problemer for å gjøre ting uten en mobiltelefon.

Mobilepay og GNU

Det kan godt være at Stallman aldri har hatt en mobiltelefon, og han er villig til å leve med forskjellige former for vanskeligheter på grunn av det.

Under besøket i Danmark kunne han likevel godt bruke mobiltelefoner til noe.

I hvert fall sto det på tavlen bak Stallman under foredraget Mobilepay, et telefonnummer og teksten «write GNU».

Stallman nevnte selv Mobilepay som betalingsmulighet i forbindelse med bortauksjonering av et tøydyr – en gnu – under foredraget. Formålet var økonomisk støtte til arbeidet med fri programvare.

Betalingskort var også en mulighet i den forbindelse.

Utover at Mobilepay kjører på de mobiltelefoner som Stallman kaller «Stalins drøm», så er koden til Mobilepay neppe å karakterisere som fri programvare.

Version2 spurte Stallman etter foredraget om han kunne se paradokset i at folk kunne støtte prosjektet via betalingskort og Mobilepay.

– Ikke helt. Free Software Foundation fordømmer ikke betaling via kredittkort. Jeg gjør det ikke, fordi jeg gjerne vil beskytte personvernet mitt. Jeg oppfordrer andre folk til å adoptere en lignende policy, men jeg føler ikke at jeg av den grunn ikke kan la dem vite at de kan betale Free Software Foundation med et kredittkort.

Mobilepay er Stallman ikke veldig for.

– Ok, kredittkortene er sporing, men Mobilepay involverer også ikke-fri programvare. Og det er et problem, men det er en formidlingstjeneste som noen andre leverer. Og det er kun i fem dager, sa Stallman til Version2s utsendte med henvisning til lengden på foredragsturneen i Danmark.

For ordens skyld skal det sies at Stallman ikke selv hadde en telefon med Mobilepay. En ansatt ved KU hadde tatt med den mer anonyme betalingsformen «kontanter» som kompensasjon til Stallman for Mobilepay-innbetalinger.

Tøy-gnuen gikk for øvrig for 1500 kroner.

Artikkelen er levert av vår samarbeidspartner Version2.dk, en del av Teknologiens Mediehus.

Du finner flere Digi Ekstra-saker på denne samlesiden »