Sjefer vil ha kontroll på hjemmekontoret, ber ansatte ha på kameraet hele dagen

Med covid og hjemmekontor har Datatilsynet opplevd et rush av spørsmål om overvåking på arbeidsplassen.

– Dette er saker vi ville tatt alvorlig om de kom inn som klager, men foreløpig har vi ikke mottatt en eneste formell klage, sier Kaja Breivik Furuseth, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet til Digi.no.

Overvåking på arbeidsplassen er vanligvis det temaet Datatilsynet mottar flest klager på, og i en rapport fra 2019 slo de fast at ansatte har lav tillit til arbeidsgiveres overholdelse av personvernet.

– Profitabelt marked

Mange av sakene handler om kameraovervåking, men også bruk av programvare laget for å overvåke ansattes bruk av PC-en gjennom arbeidsdagen har blitt behandlet.

Slike verktøy er fullt lovlige i enkelte land, og kan gjøre opptak av hva som skjer på skjermen, måle tiden en ansatt bruker i ulike systemer, ta tiden på pausene mellom bevegelse på tastatur eller mus eller logge besøk og tid brukt på ulike nettsider.

– Markedet for verktøy som overvåker ansattes digitale atferd er svært profitabelt og utbredt i mange land med svakere personvern- og arbeidsmiljølovgivning enn i Norge, skriver Datatilsynet i sin personvernblogg.

Allerede i 2018 avgjorde Datatilsynet at overvåking av ansatte ved hjelp av slike verktøy er forbudt. Saken dreide seg om Telenors bruk av kontrolltiltaket Transaction Monitoring Remote (RMT), som innebar at det ble gjort lyd- og skjermopptak av arbeidet til rundt 400 ansatte.

Da covid-19 sendte ansatte til hjemmekontoret, opplevde de ansatte på veiledningstelefonen i Datatilsynet en strøm av spørsmål om overvåking i egne stuer.

Krav om kamera hele arbeidsdagen

Veiledningstelefonen svarer på spørsmål fra arbeidsgivere og arbeidstakere om personvern på arbeidsplassen.

Etter nedstengningen måtte de svare på flere spørsmål om overvåking på hjemmekontor.

– På telefon fikk vi høre eksempler om til dels svært inngripende tiltak, som løpende innsyn i e-post eller krav om å ha på kamera hele arbeidsdagen for å kunne kontrollere arbeidstakernes arbeidsinnsats, skrev Datatilsynet i sin årsrapport for 2020.

Veiledningstjenesten har taushetsplikt, og ingenting av det som blir sagt blir fulgt opp annet enn gjennom statistikk.

Ingen formelle klager

Til tross for mange telefoner har ikke Datatilsynet mottatt en eneste formell klage om overvåking på hjemmekontor under pandemien.

– Enda det var urovekkende mange henvendelser av denne typen, har vi ikke sett at sakene senere har kommet inn til oss som formelle klagesaker, skriver Datatilsynet i sin årsrapport for 2020.

Juridisk rådgiver Kaja Breivik Furuseth tror det er et stort steg for arbeidstakere å klage. Mange er redde for at det skal komme represalier fra arbeidsgiver etter varsling.

– Vi har ikke lov til å opplyse til arbeidsgiver om hvem som har klaget, men likevel er de redde for at det skal bli oppdaget, sier hun.

Hun understreker at i tillegg til taushetsplikten Datatilsynet har, ligger det i arbeidsmiljøloven et vern mot gjengjeldelse.

Vernet mot gjengjeldelse betyr at alle former for straff eller andre negative reaksjoner mot en arbeidstaker som varsler eller vurderer å varsle om kritikkverdige forhold, er forbudt.

Regelverket har til hensikt å gjøre det trygt å varsle, slik at arbeidstakere kan si ifra om kritikkverdige forhold og dermed bidra til å forebygge nye kritikkverdige forhold.

Furuseth har likevel forståelse for at så få varsler.

– Det er en stor belastning for mange å måtte gå på jobben hver dag etter å ha sendt et eksternt varsel, mener Furuseth.

Har du opplevd eller kjenner til ulovlig overvåking på arbeidsplassen? Da vil vi gjerne høre fra deg.