Mener de har unik oppskrift: Slik fikk kommunen IT- og ingeniørkompetanse

Kommuner i Norge konkurrerer om å få viktig ingeniør- og IT-kompetanse, både med hverandre og med private virksomheter.

I Bærum har de særlig bruk for folk ingeniører innen tekniske tjenester, eiendom og til IT.

Nå har de ansatt fem høyt personer med utdannelse på master- eller bachelornivå med innvandrerbakgrunn som trainee-er:

• To personer i IT-avdelingen, i enhet for IT-utvikling.
• To ingeniører i eiendomsavdelingen.
• En ingeniør på tekniske tjenester innenfor vei og trafikk.

Leder for Trainee-prosjektet i Bærum kommune Gina Ihle Frogner understreker at det er en vinn-vinn-situasjon, der både kommunen og trainee-ene vinner.

– Trainee-ene viser seg allerede som utrolig engasjerte og dyktige medarbeidere, med en utrolig sterk motivasjon og selvstendighet i sin egen utvikling, sier Frogner.

De fem startet i mars i år, og er ferdige som traineer i mars neste år. Da venter faste stillinger på dem, dersom de er kvalifisert til det.

Hun forteller at lederne i kommunen både er fornøyde med årets trainee-er, men også med tanke på at det er en måte å rekruttere på også senere.

– Lederne her får kjempeflinke og motiverte kandidater som gjennom dette året får muligheten til å vise seg fram.

Lærte av andre og skapte sin egen metode

Hun vil ikke skryte av at Bærum er Norges eneste kommune med denne vinn-vinn-metoden.

– Det tør jeg ikke si, men akkurat den fasongen vi gjør det i, det kjenner jeg ikke til andre kommuner som gjør, sier Frogner.

Frogner forteller at de ville gjøre noe med problemstillingen, og var på studiebesøk både hos Telenor på Fornebu og hos Oslo kommune, som har et prosjekt for å få funksjonshemmede i arbeid.

De har tatt med seg lærdom fra begge steder, og ansatt Papitha Sekar, som har bakgrunn fra Telenors Open Mind-program.

Hun jobber som utvikler i IT-avdelingen i kommunen, etter å ha drevet med catering.

– Jeg har utdannelse, og ønsket å bruke den i en kunnskapsbedrift, sa Sekar til Karriere360.

Dette er Frogners beskrivelse av hvordan de har har planlagt og gått frem for at kommunen skal få den kompetansen de har behov for:

1. Startet med kommunens behov for kompetanse

Bærum hadde allerede en ordning der folk får praksisplass. Disse får imidlertid ikke så ofte fast jobb i kommunen etter endt praksis, og det mener Frogner kan skyldes at det ikke alltid er sammenheng mellom praksisplassene og den arbeidskraften kommunen har størst behov for.

– For oss er det veldig viktig at jobben er relevant med tanke på bakgrunn og utdanning, slik at vi bruker ressursene riktig. Det er også viktig i et samfunnsperspektiv, å ta i bruk relevante ressurser.

Men nå har de tenkt eget behov fra start. Da ble det fem ingeniørjobber.

– Da vi startet med dette, hadde vi ikke bestemt oss for at det skulle være ingeniørstillinger, sier Frogner.

– Utgangspunktet for oss var at hvis vi skulle lykkes, måtte vi satse på kompetanse som kommunen har et tydelig behov for og som det er litt vanskelig å rekruttere til.

Både IT-oppgaver og ingeniøroppgaver var høyt oppe på lista over kompetanse kommunen hadde behov for. Blant annet var det stort behov for ingeniører i eiendomsavdelingen, fordi kommunen driver med investering og utbygging av egen bygningsmasse.

– For å lykkes med dette har vi involvert de lederne som skal ha trainee-er fra dag en. Det har vært helt avgjørende. Det er de som skal ansette dem og som vet hva de trenger.

2. Kartla tilgang på ingeniør- og IT-kompetanse

Et annet punkt de tok hensyn til fra start, var om kompetansen de etterspurte var tilgjengelig blant folk med innvandrerbakgrunn som var arbeidssøkende i kommunen.

Nav hjalp dem med en anonymisert oversikt over hvilken kompetanse som fantes blant arbeidssøkende i kommunen.

Dermed visste de fra start at det fantes ganske mange IT-folk, sivilingeniører og ingeniører med relevant bakgrunn.

– Det var litt av grunnlaget for å få med de relevante lederne, at det fantes kompetanse der ute, sier Frogner.

3. Lyste ut stillingene

Da det var klart at de skulle lyse ut fem trainee-stillinger, lyste de dem ut på vanlig måte, via kommunens hjemmesider og Finn.no. Kandidater på voksenopplæringen fikk også informasjon om stillingene.

Søkerne måtte være innvandrere med relevant utdanning på minimum Bachelor-nivå, bosatt i Bærum og registret som arbeidssøker hos Nav.

På de fem stillingene fikk de 90 søkere.

Lederne ved de ulike avdelingene kalte inn søkere til intervju på vanlig måte.

Fem personer med ingeniørbakgrunn ble deretter ansatt, en av dem Papitha Sekar.

4. De har en plan for opplæring av traineene

Nedstengingen av samfunnet i mars ga de fem trainee-ene en litt tøff start. Første arbeidsdag var 2. mars, og de rakk ikke så mange arbeidsdager før de ble sendt på hjemmekontor.

Nå er imidlertid de fleste delvis tilbake på jobb igjen, eller ute på prosjekter.

Frogner forteller at alle trainee-ene har fått et målrettet opplæringsprogram som skal hjelpe dem å utvikle seg, lære og bygge seg opp erfaring. De får også veiledere på arbeidsplassen som følger dem opp.

Og så skal de forhåpentligvis få jobb i kommunen etterpå, i allerede planlagte stillinger.

Opplæringen er målrettet mot disse stillingene, selv om trainee-ene ikke har fått jobben ennå.

– Det er ikke garantert at alle trainee-er får fast jobb, men dersom det går bra, får de det. Og det ser jo veldig bra ut så langt.

5. Hadde snakket med politikerne om penger

Bærum hadde allerede et vedtak om å rekruttere høyt utdannede innvandrere, også til lederstillinger. Dermed var alt lettere å få til, også finansieringen.

– Vi har hele tiden hatt diskusjoner om finansieringsmodellen, men dette prosjektet oppleves som nyttig, sier Frogner.

De fem trainee-ene fikk støtte fra Nav de første tre månedene på jobb, før de gikk over til vanlig lønn i en periode som trainee-er. Samtidig mottar kommunen lønnstilskudd fra Nav.

– Det er et suksesskriterium at dette er vinn-vinn, og at vi investerer i utvikling av ressurser kommunen har behov for. Det er derfor vi kan satse så mye på dette.

Ser at det er en barriere

Trainee-ene har ofte søkt veldig mange jobber uten å få det, og det handler ifølge Frogner ofte om at de ikke har jobberfaring fra Norge.

– Selv disse oppegående menneskene her har slitt med å få jobb. Barrierene handler dels om erfaring, dels om språk og kulturbarrierer og usikkerhet hos ledere. Det er en del barriere der, som vi med dette programmet har forsøkt å gjøre noe med, sier Frogner.

I Telenors prosjekt Open Mind heier leder Ingrid Ihme veldig på Bærum kommunes prosjekt.

Hun forteller at deltakerne med innvandrerbakgrunn som har vært med i Open Mind ofte har søkt på veldig mange jobber, gjerne mellom 50 og 100, uten at de har vært på så mange intervjuer.

Det til tross for at de har master- eller doktorgrad innenfor IT, telecom eller HR.

– Noen har hatt praksisplass gjennom Nav på Nille eller Jysk. Jeg mener ikke at det er noe galt med de jobbene, det er bare så feil utnyttelse av ressursene til folk, sier Ihme.

Når praksisperioden i Telenor er over, søker deltakerne jobber og har lederen sin som referanse, som andre jobbsøkere.

– Vi ønsker å utfordre resten av Kommune-Norge til å gjøre som Bærum, sier hun.