Får millioner til å forske på beskyttelse av digital infrastruktur

Sintef, Statens vegvesen og Digitaliseringsdirektoratet får midler til å forske på beskyttelse av digital infrastruktur for å hindre at offentlige digitale tjenester går ned under en krise.

De tre virksomhetene hadde neppe sett for seg den unntakstilstanden Norge og verden nå befinner seg i da de søkte Forskningsrådet om støtte til sitt forskningsprosjekt «Kapasitetsbeskyttelse av offentlige digitale tjenester» – også kalt CapGuard (Capacity Guard). Prosjektet skal samle kunnskap om å lage beskyttelsestjenester slik at man bygger på beste praksis, og ikke trenger å gjøre dette på nytt i hvert prosjekt.

Forskningsrådet har bevilget 7 millioner kroner til prosjektet, fra en rekordstor pott på 185 millioner kroner satt av til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO). Totalt ble det mottatt 110 søknader, hvorav 33 prosjekter fikk finansiering.

Hovedbegrunnelsen i søknaden om støtte var at man ønsket å forske på hvordan man kan sikre at sentrale offentlige tjenester ikke blir slått ut ved en krise, noe som vil ha svært stor verdi for Norge som nasjon.

Det er Digitaliseringsdirektoratet som er prosjekteier, mens Statens vegvesen og Sintef deltar med forskningsressurser. Nå skal de tre aktørene sammen jobbe med løsninger for hvordan man kan beskytte offentlige digitale tjenester mot for stor pågang fra mange brukere samtidig, skriver de i en pressemelding.

– I lys av situasjonen vi står i nå, er bevilgningen til prosjektet en veldig positiv nyhet! Prosjektet om kapasitetsbeskyttelse av offentlige digitale tjenester er særdeles relevant i disse koronatider, sier forskningssjef i Sintef, Maria Bartnes, i pressemeldingen.

Kan ramme tjenester som angår liv og helse

Som eksempel nevnes hvordan digitale læringssystemer i dag – på grunn av koronaviruset – opplever mye større pågang enn normalt. Selv om man selvfølgelig ønsker at disse systemene skal brukes, kan likevel det store antallet samtidige brukere kjøre den digitale infrastrukturen i senk – slik at man ender opp med at ingen blir betjent. I verste fall kan dette ramme tjenester som er enda mer kritiske og som angår liv og helse.

Seniorrådgiver Petter Braskerud i Digitaliseringsdirektoratet tok initiativet til prosjektsøknaden og skal lede prosjektet, som skal gå over 4 år. Prosjektet er også forankret i et tverretatlig ytelsesforum som foruten Digitaliseringsdirektoratet og Statens vegvesen består av NAV, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for eHelse, Skatteetaten og Direktoratet for sivilrett.

– Vi vet at kriser før eller siden inntreffer, men vi hadde selvsagt håpet at det ikke skulle treffe oss så raskt og dramatisk som dagens pandemisituasjon. Målet med prosjektet er å utvikle metoder og beskyttelsesmekanismer for å prioritere brukere i en kjede av tjenester, noe som er spesielt viktig i en krisesituasjon som den vi opplever nå, sier Petter Braskerud. Med seg har han seniorforsker i Sintef, Gunnar Brataas, og sjefsarkitekt og løsningsansvarlig for Autosys kjøretøyprosjektet i Statens vegvesen, Jon Grov.

Kritisk at politiet får tilgang til registre

En av grunnene til at Statens vegvesen er med på prosjektet, er at de forvalter flere registre som har stor offentlig betydning. Blant disse nevnes kjøretøyregisteret Autosys og Nasjonal vegdatabank (VDB). Autosys kjøretøy regnes som en sentral del av den nasjonale digitale infrastrukturen, og inneholder opplysninger om eier av kjøretøy – samt tekniske data om alle kjøretøy på norske veier.

– I en krisesituasjon er det avgjørende at eksempelvis politiet får tilgang til kjøretøyregisteret. Dette, kombinert med at Autosys også spiller en viktig rolle for svært mange andre offentlige og private virksomheter, er en viktig grunn til at Statens vegvesen ønsker å delta i forskning på kapasitetsbeskyttelse i årene framover, sier Jon Grov fra Statens vegvesen.

Ettersom digitale tjenester fra ulike etater gjerne er koblet sammen på ulike måter, ønsker man å samle kunnskap om å lage beskyttelseskomponenter som kan gjenbrukes senere.

– Denne kunnskapen skal så systematiseres i en metode, forklarer teknisk prosjektleder og seniorforsker i SINTEF, Gunnar Brataas.

Her kan du se en oversikt over alle prosjektene som fikk tildelt penger. (PDF)