Mulig fryserangrep mot norsk varehus

Varehuset Havaristen på Siggerud i Nordre Follo ble natt til tirsdag rammet av et mulig hackerangrep, opplyser eier Thomas Michelsen til NRK.

– Veldig kort fortalt er det noen som har gått inn på fryseanlegget og gitt informasjon inn der om at temperaturen i fordamperen eller avrimingen skal øke. Det ble høyere temperaturer i fordamperne, og dette utløste sprinkleranlegget på fryserommet, sier Michelsen.

Han sier til kanalen at de har prøvd å redde det de kan, men at det endte med skader av et betydelig omfang. Saken er meldt til forsikringsselskap, og bedriften planlegger å politianmelde forholdet.

– Sterke indikasjoner

På spørsmål fra NRK om hvorvidt han er sikker på at det er snakk om et hackerangrep, svarer Michelsen at han først trodde det var snakk om et branntilløp og at sprinklerne derfor hadde slått ut, og at det hadde smeltet noe på disse fordamperne.

– Men så har vi snakket med leverandøren av utstyret, og fikk sterke indikasjoner på at det er det, sier eieren.

Ekspert om frysehackingen: Avslører et oversett sikkerhetsproblem

Europa rammet

Mandag ble matbutikker over store deler av Europa rammet av hackerangrep.

I butikker fra Sverige til Belgia ble temperaturen i kjøle- og fryseranlegg skrudd kraftig opp, og store matmengder endte i søpla.

Det var først Ica- og Coop-butikker i Sverige som meldte om hackerangrepene. Så begynte det å renne inn meldinger om kjøleproblemer hos flere matvarekjeder i Europa.

Nkom: Norge kan også bli rammet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) advarer om at Norge også kan bli rammet av slike hackerangrep.

Avdelingsdirektør Espen Slette ber aktører i hele verdikjeden om å ta ansvar for tryggheten.

Slette sier at Norge ikke kan være naive og tro at slike hendelser ikke kan ramme norske brukere og virksomheter.

– Derfor er det viktig at aktører i hele verdikjeden, fra produsenter og importører til norske dagligvareaktører, tar ansvar for tryggheten i produktene ved å kartlegge systemene sine, sørge for løpende oppdateringer og lukke kjente sårbarheter så raskt som mulig.

Han advarer om at stadig kraftigere KI-modeller kan bidra til at trygghetshull kan oppdages raskere.

– Generelt viser disse hendelsene risikoen ved å ha IoT-produkter (fysiske gjenstander koblet til internett) koblet til internett. Dette innebærer at produsenter og brukere må ta et større trygghetsansvar. Virksomhetene bør allerede nå stille spørsmål til leverandører om oppdateringer, sårbarhetshåndtering og trygghetsstøtte, sier Slette.