Putin truer satellitter: Dansk prosjekt på vei mot løsning

Den danske regjeringen har nettopp besluttet å øke landets bidrag til den europeiske romorganisasjonen ESA med litt over én milliard kroner.

Men til tross for at «trusselen fra cyberspionasje og cyberkriminalitet mot den danske romsektoren er svært høy», ifølge Styrelsen for Samfundssikkerhed, utgjør beskyttelse av data og kommunikasjon den minste delen av det nye danske ESA-bidraget.

Det er i dette lyset et nytt dansk prosjektsamarbeid mellom satellittprodusenten GomSpace, FORCE Technology, Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og Alexandra Instituttet skal forstås.

Prosjektet skal utvikle et KI-basert overvåkingssystem som kan oppdage cyberangrep mot satellitter og i ytterste konsekvens stenge dem ned før fremmede makter overtar kontrollen.

Ifølge Lars Alminde, visepresident for strategi og forretningsutvikling i GomSpace, er prosjektet direkte drevet av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen.

– Romkapasiteter for kommunikasjon, overvåking og etterretning får stadig større betydning, og det gjør satellitter til et attraktivt mål for fremmede makter. Det må vi beskytte oss mot.

– Formålet er å hindre at en fremmed aktør overtar kontrollen og kan lytte på data eller manipulere satellittens funksjoner, sier Lars Alminde.

Der cybersikkerhet tradisjonelt forbindes med servere og nettverk på bakken, peker Alminde på at satellitter i økende grad blir sett på som en del av fremtidens kritiske infrastruktur.

Et ekstra forsvarslag i rommet

GomSpace-satellitter er allerede beskyttet av kryptert kommunikasjon og autentisering, som sikrer at bare autoriserte operatører kan sende kommandoer til satellitten. Det samme gjelder for de fleste satellitter. Det nye prosjektet fokuserer på scenarier der en angriper likevel klarer å trenge gjennom.

Det er Alexandre Alapetite fra Alexandra Instituttet som har ansvaret for KI-infrastrukturen i prosjektet. Her arbeider man med såkalt anomalideteksjon – altså metoder for å oppdage avvik fra normal atferd i store datamengder.

Grunnideen er at satellitter kontinuerlig genererer data: temperaturer, strømforbruk, signalmønstre og systemlogger. Hvis disse dataene plutselig endrer karakter, kan det være et varsel om en anomali.

– Noen anomalier kan oppdages med relativt klassiske statistiske metoder – for eksempel hvis tidsintervallet mellom hendelser plutselig endrer seg markant, sier Alexandre Alapetite.

Hvis systemet vurderer at satellitten er kompromittert, kan den automatisk gå over i en ultrasikker tilstand. Det kan innebære at satellitten starter på nytt og krever nye krypteringsnøkler før forbindelsen kan gjenopprettes. I ytterste konsekvens kan eieren velge å slå av satellitten helt.

Siden prosjektet fortsatt er i en tidlig fase, kan partene ennå ikke si sikkert hvordan KI-infrastrukturen skal utformes.

Edge KI

Et sentralt grep i prosjektet er at løsningen ikke skal kjøre som en skyløsning, men direkte på satellitten – såkalt Edge KI.

– Det viktigste er at systemet skal kjøre fysisk inne i satellitten. Den må ikke være avhengig av en konstant forbindelse til jorden, sier Alexandre Alapetite.

Det handler både om robusthet og sikkerhet. Satellitter kan miste forbindelsen i lengre perioder, og i en krisesituasjon kan kommunikasjon være noe av det første som forsvinner.

– Hvis satellitten mister forbindelsen, må den fortsatt kunne reagere. Det taler for at så mye som mulig skal skje lokalt, sier Alapetite.

Samtidig reduserer det risikoen for datalekkasje og avhengighet av utenlandske skytjenester.

Viasat-angrepet

Ifølge Lars Alminde har offentligheten begrenset kjennskap til at satellitter faktisk har blitt hacket. Det man oftest hører om, er jamming – der signalene til satellitten forstyrres, og ikke selve maskinvaren om bord.

Historisk har det likevel vært eksempler på satellitter der angripere har overtatt kontrollen.

Det skjedde blant annet i begynnelsen av den russisk-ukrainske konflikten, da en Viasat-satellitt ble hacket, og internettbrukere i store deler av Europa mistet tilgangen til nettet. Det var i realiteten et cyberangrep mot selve satellitten.

Ifølge Alminde utvikler cybertrusler seg raskt, drevet av økende datakraft og bruk av kunstig intelligens.

– Satellitteknologi er i stor grad utviklet i en periode med relativ global stabilitet. Det betyr at det i dag er behov for et markant løft i sikkerheten, sier han.

Red team på bakken

Prosjektet er i en innledende fase og har vært i gang i omtrent en måned. Testene vil i første omgang foregå på bakken, der såkalte red teams skal forsøke å bryte seg inn i systemene mens KI-verktøyet overvåker angrepene.

Prosjektet har et begrenset budsjett og skal ifølge GomSpace ses som et første skritt.

– Dette er et pilotprosjekt. Hvis teknologien skal modnes og skaleres, krever det flere investeringer – men dette er et første steg i den retningen, sier Lars Alminde.

Ambisjonen for prosjektet er likevel tydelig.

– Visjonen er helt klar. Denne typen ekstra sikkerhet blir en standardkomponent i våre satellitter fremover, sier Alminde.

Prosjektet er finansiert av Industriens Fond, Digital Research Centre Denmark og Nationalt Forsvarsteknologisk Center.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.