– Som sikkerhetsekspert er DDoS mitt favorittangrep

Det største tjenestenektangrepet i 2022 var hele 4,5 ganger større enn det største i 2021, ifølge datasikkerhetsselskapet Imperva.

Ifølge samme kilde var det i andre halvdel av 2021 i snitt 2,2 storskala tjenestenektangrep per måned på verdensbasis, mens tilsvarende tall for hele 2022 var rundt 4, altså en økning på over 80 prosent.

Økende problem

Heldigvis er ennå hele 99,8 prosent av alle tjenestenektangrep relativt små, det vil si mindre enn 500.000 forespørsler per sekund. Til sammenligning var det største angrepet som ble registrert i 2022, på over 26 millioner forespørsler per sekund, ifølge Cloudflare.

Samme selskap melder at de i februar 2023 måtte takle et samtidig angrep mot flere kunder på til sammen 71 millioner forespørsler i sekundet.

Ingen angrep i 2021 var over millionen, mens gjennomsnittet for storskala tjenestenektangrep i 2022 var ifølge Imperva på 1,45 millioner forespørsler i sekundet.

Tallene om størrelse, hyppighet og antall varierer etter hvem man spør, men det er bred enighet i sikkerhetsmiljøet om at tendensen er økende på de fleste fronter.

– Mange sammenlikner tjenestenektangrep eller DDoS med hærverk og tagging, og om man vurderer evnen som kreves for å utføre angrepet opp mot hva man oppnår, fungerer sammenlikningen greit, sier Hans-Petter Fjeld, som er senior sikkerhetsanalytiker i Defendable.

– Som sikkerhetsekspert er DDoS mitt favorittangrep. Man vet nøyaktig når angrepet starter og når det er ferdig, ingen data havner på avveie, og i tillegg er det nesten ingen opprydding eller undersøkelser som skal til i etterkant.

I verste fall

De fleste tjenestenektangrep er små og kortvarige, men det lengste registrerte angrepet varte i mellom to og tre uker. Uansett varighet kan et angrep også by på problemer dersom tjenesten som er berørt, er svært tidssensitiv.

– Det går an å tenke seg at i forbindelse med for eksempel et valg, kan infrastrukturen som benyttes til å både telle og håndtere valgresultatene, bli utsatt for et tjenestenektangrep. Dette kan bidra til å skape usikkerhet om både valgresultatet og dets legitimitet, sier seniorrådgiver Knut Ivar Rønning i Norsis.

– I tillegg vil selvfølgelig et slikt angrep mot alle sanntidsbaserte sikkerhetssystemer knyttet til for eksempel luftfart, transport, helse, kraft og vann kunne ha store negative konsekvenser, selv om varigheten av angrep et kan være relativt kort.

Konsekvenser ut over det umiddelbare

Hvis kritiske tjenester blir utilgjengelige i en kortere eller lengre periode som en følge av et angrep, kan det gå ut over både ansatte, produksjon og kunder, og det vil dermed kunne ha direkte økonomiske konsekvenser. I tillegg vil kostnadene til selve håndteringen av et angrep kunne bli store. Ut over dette vil utilgjengelige tjenester kunne ha konsekvenser for rykte og tillit, som igjen kan ha negative økonomiske følger i et langsiktig perspektiv.

– Det er også viktig å være oppmerksom på at et tjenestenektangrep kan bli gjennomført for å avlede oppmerksomheten fra et annet og mer alvorlig angrep, advarer Rønning.

Hvordan vet man om angrepet?

Det kan være vanskelig å se forskjell på et tjenestenektangrep og «ufarlige» nettverksproblemer eller at administratorene bedriver vedlikehold av tjenestene, påpeker Rønning.

– Av og til kan brukere av forskjellige tjenester og applikasjoner oppleve at tjenestene går tregt, at det kan være vanskelig å komme inn på forskjellige nettsider, eller det kan gå tregt å enten få lagret eller hentet dokumenter fra skytjenester.

Selv om slike småproblemer kan synes ufarlige, bør man likevel forsikre seg at de ikke skyldes angrep.

Både Norsis og Defendable er enige om at den beste måten å identifisere et tjenestenektangrep på, uansett størrelse og varighet, er å ha systemer som kan overvåke og analysere datatrafikken i sanntid.