Trekker frem satellitter som viktig løsning på kritisk norsk sårbarhet

Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) advarer politikerne mot å overreagere på krigen i Ukraina når løftene om en styrking av Forsvaret skal oppfylles.

Nærsynthet. Det er begrepet forskningsdirektør Espen Skjelland ved FFI bruker om den risikoen norske politikere nå står overfor.

– Det er en av de klassiske fallgruvene i forsvarsplanlegging, sier Skjelland til NTB.

– Nærsynthet vil si at man legger altfor stor vekt på det som skjer her og nå, særlig hvis det er dramatisk. Krigen i Ukraina er her og nå, og den er dramatisk. Da er det lett å tillegge den for stor betydning.

Skjellands bekymring er spesielt at politikerne skal satse på tiltak som syns, i stedet for det Forsvaret trenger.

– Det er også en klassisk fallgruve i forsvarsplanlegging, sier han.

I kjølvannet av invasjonen har regjeringen kommet med klare løfter om at Forsvaret skal styrkes. Et tillegg til den gjeldende langtidsplanen for Forsvaret skal legges fram i løpet av våren.

Espen Berg-Knutsen, forskningssjef ved FFI, mener krigen bare understreker behovet for et sterkt militært forsvar.

Forsvarsanalyse

Uttalelsene kommer i forbindelse med at FFI tirsdag la frem rapporten «Forsvarsanalysen 2022», på Oslo Militære Samfund. Rapporten gir råd til forsvarsledelsen om hvordan Forsvaret bør utvikles videre.

Det er Forsvarsdepartementet som har gitt FFI i oppdrag å skrive rapporten. Analysen er den første i rekken av det som skal bli en årlig rapport fra FFI.

Rapporten ble ferdig før Russland invaderte Ukraina.

Kommunikasjon

FFI understreker at det mangler samsvar mellom oppgavene – det politikerne forventer at Forsvaret skal gjøre – og den evnen som forsvaret har til å løse de oppgavene.

En hovedkonklusjon i rapporten er at Forsvaret har en «kritisk sårbarhet» innen kommunikasjon.

– Du må ha evne til å kommunisere med egne styrker i et miljø hvor en motstander prøver å hindre og jamme kommunikasjonen din, forklarer Berg-Knutsen.

– Her har ikke Norge tilstrekkelig evne i dag.

Skjelland mener kommunikasjon er et godt eksempel på noe som ikke syns, og som derfor står i fare for å bli nedprioritert.

– Sikker kommunikasjon syns ikke i det hele tatt. Du ser ikke forskjell på sikker og usikker kommunikasjon før du er i en situasjon hvor noen aktivt og brutalt forsøker å hindre deg i å kommunisere, sier Skjelland.

– Men i det øyeblikket en krig starter, blir det synlig.

Andre bekymringer som trekker frem i rapporten, er luftvern og Norges utholdenhet.

Satellitt

Sikker og robust kommunikasjon er et grunnleggende behov i alle militære operasjoner, understreker rapporten, som spesielt trekker frem satellittbasert kommunikasjon som et interessant teknologiområde. Satellitter representerer en alternativ løsning på både kommunikasjons- og overvåkingsutfordringene i nordområdene, heter det i rapporten.

Historisk har Forsvarets langtrekkende samband foregått med radioer som opererer i HF-båndet. Selv om HF-radio fremdeles er i bruk, er kommunikasjon via satellitt blitt stadig viktigere. Satellittkommunikasjon kan gi samband over svært lange avstander med mye større overføringskapasitet enn HF-radio og med mye mindre påvirkning fra atmosfæriske forstyrrelser, skriver FFI.

– Vi tror dette med satellitt kommer til å få en vesentlig større betydning på sikt, både til bruk for kommunikasjon og for våpen, sier forskningsdirektør Espen Skjelland til Digi.no.

Satellitt er en god løsning særlig på grunn av de norske forholdene og topografien med fjellformasjoner og dype daler som gjør at det er vanskelig med effektive trådløse systemer i Nord-Norge. Men Satellitter vil klare å se ned i fjellformasjoner og i dype daler, ifølge Skjelland.

Forsvaret bruker i dag med mange ulike løsninger, inkludert satellittkommunikasjon. Men kapasiteten er begrenset og veldig dyr, forteller forskningsdirektøren.

– Hvis satellitter skal bære mye mer av den kommunikasjonen som skjer i Forsvaret, trenger vi en helt annen kapasitet enn det som er tilgjengelig i dag, sier han.

Omfattende kommersialisering av romteknologi sammen med teknologisk utvikling har gjort det mulig å lage satellitter mye billigere enn før, skriver FFI i rapporten.

Men satellitter kan også rammes av angrep, og det er viktig å ha flere kommunikasjonsteknologier å lene seg på, understreker Skjelland.

Angrepsscenario

Den nye rapporten fra FFI ble ferdig før Russland invaderte Ukraina.

– Vi har noen refleksjoner rundt Ukraina, men det er ingen som med sikkerhet kan si hva det vil ha å si for det norske Forsvaret, sier forskningsdirektør Skjelland.

Men et scenario der det kommer et massivt angrep på Norge, er noe de har studert mye, forteller han.

– Vi tror at et angrep på Norge vil være ganske vesensforskjellig fra det angrepet vi har sett i Ukraina. Vi tror blant annet at det kommer til å skje mye mer overraskende. Det er derfor vi kaller det et strategisk overfall, i motsetning til det vi så i Ukraina der de bygget opp styrkene i månedsvis.

På spørsmål om Russlands kapasiteter på elektronisk krigføring, svarer han:

– Russland er kjent for etter den kalde krigen å ha utviklet systemene sine for jamming og elektronisk krigføring mot elektronisk kommunikasjon. Og det er det militære styrker i hovedsak bruker, i og med at det flytter på seg. Når du har et forsvar som skal møte store militære styrker, må det lille forsvaret vi har støtte hverandre og henge sammen hvis de skal ha en sjans til å få det til å virke godt nok.

– I hvor stor grad er de kapasitetene som finnes i dag på sikker kommunikasjon sårbare?

– Den er ikke god nok. Vi peker ikke akkurat på hvilke deler av kommunikasjonen som er sårbar, naturlig nok. Men vi er avhengig av å ha et system fra norske myndigheter og statsapparatet i Oslo og til grensevakt i Sør-Varanger på russergrensa. Hele det systemet må være robust nok.

Ved å ramme Forsvarets kommunikasjonssystemer i et angrep mot Norge, vil man kunne sørge for at Forsvaret slutter å fungere som ett system, forteller Skjelland.

– Da stykker du opp Forsvaret og nedkjemper ett og ett stykke, sier han.

– Er det det mest sannsynlige scenarioet, at noen vil bruke den metoden?

– Når du vurderer et massivt angrep, har du noen mål du skal oppnå. Akkurat hvordan du gjør det kommer an på hvilke svakheter motstanden har. En dyktig motstander vil kartlegge de svakhetene det norske Forsvaret har, og sørge for å ramme dem, svarer Skjelland.