Ekspert er overrasket over retningen det norske markedet er i ferd med å ta veien

Driverne for å outsource IT-tjenestene sine i Norge er i gang med å forandre seg. Der man tidligere har ønsket å spare kostnader, er flere nå opptatt av få på plass kompetanse, eksperter og arbeidsverktøy selskapet ellers ikke ville hatt tilgang til.

Det viser undersøkelsen «IT Outsourcing Survey Norway 2019» fra revisjons- og rådgivningselskapet Ernst & Young (Ey).

– Overraskende

Selv om kostnadsreduksjon fortsatt er en drivende faktor for å tjenesteutsette IT-tjenester er det økt fleksibilitet, skalerbarhet og mer effektive tjenester som er mest forlokkende for norske selskaper.

– Over halvparten av de spurte mener at kostnadsbesparelser ikke er en viktig grunn til å outsource. Det er overraskende og et svært høyt tall, sier Christian Mjaanes til digi.no. Han er partner for forretningsområdet teknologi i selskapet.

Samtidig som norske selskaper mener de får tilgang til mer kompetente folk når de tjenesteutsetter, er de redd for å miste egen kompetanse på kjernevirksomheten, viser undersøkelsen.

Vil ikke sette ut utvikling

Dette risikomomentet gjør at flere og flere ikke er villige til å outsource drift av tjenester som krever spesiell kompetanse. Herunder finner vi applikasjonsutvikling og drift og vedlikehold av virksomhetskritiske tjenester.

I stor grad velger norske selskaper å tjenesteutsette drift av gammeldagse serverrom til nettskyen. Men skyen er ikke moden nok enda til å overta dette markedet riktig enda, mener Mjaanes.

Siden selskapene trenger god kompetanse for å ha driftsmiljøet i skyen, må denne enten bygges opp internt eller ved å ta i bruk tradisjonelle driftsleverandører som Atea, Basefarm og Evry.

Det gjør at kostnadene fort blir mye høyere enn man først hadde sett for seg.

– Vi ser at tradisjonell outsourcing og bruk av sky smelter mer og mer sammen. De fleste finner ut at det er blitt mer utfordrende å gjøre en tradisjonell utsetting til en enkelt leverandør både fordi man vil ha fleksibilitet i kontrakter og valg av samarbeidspartner, argumenterer Mjaanes til digi.no.

Servertid koster flesk

Det vil for eksempel ikke være veldig kostnadseffektivt å ha et testmiljø for en SAP-installasjon som kjører i skyen hele døgnet. Da vil man betale for servertid man egentlig ikke bruker.

Ey-eksperten forteller om selskaper som blir tatt på senga når regningen fra skyleverandøren kommer dumpende ned i postkassen. Det skyldes at Amazon, Microsoft og Google ikke tilbyr overvåkningsverktøy ut av boksen.

– Hele settingen med sky er kompleks. Om man ikke får til en aktiv produksjonsmodell blir det helt klart mye dyrere i skyen for mange. De største utfordringene vi ser med driftsleverandører er mangelen på innovasjon og forbedring på leverandørsiden.

Ey-rapporten slår også fast at offshoring til asiatiske land har blitt langt mindre attraktivt enn tidligere. Det skyldes primært kulturelle og geografiske utfordringer.

Mindre offshoring

Tekniske utfordringer kan som oftest løses med mer ressurser og penger, men denne tilnærmingen fungerer ikke når konsulenten på andre siden av kloden ikke forstår hva du prøver å forklare henne.

I rapporten slås det fast at det derfor er viktig å være klar over disse problemstillingene, og jobbe med dem aktivt. Det er også viktig å akseptere hverandres kulturelle forskjeller og sørge for å ha både god kommunikasjon og tydelige avtaler.

– For mange er det nok en utfordrende reise å begynne på da det kan være stor fallhøyde. At vi ser en nedadgående trend i offshoring kan også være en konsekvens av de store sikkerhetsbruddene man har hatt på disse lokasjonene de siste årene, sier Mjaanes.

De største norske

Selv om færre oppgir at de har lyst til å sette ut tjenestene sine til tradisjonelle lavkostland i Asia, vokser markedet totalt sett her hjemme og i Øst-Europa.

Evry og Atea er størst i Norge. Så følger Basefarm, Sopra Steria, IBM, Cognizant, Crayon, Accenture, Tieto, Capgemini, TCS og Telecomputing.

Mjaanes tror at vi kommer til å se et skifte i bransjen der Google, Amazon og Microsoft på sikt vil kannibalisere det norske infrastrukturmarkedet.

– Kapitalracet som foregår nå er så intensivt. Det er ingen i verden som er i nærheten av å investere de beløpene som de tre store hyperskalaleverandørene gjør.

– Jeg tror at et mulig utfall av dette kappløpet er at vi bare sitter igjen med noen store globale leverandører, og at våre norske selskaper må ta seg av frontendmagien som ligger på toppen. Dette skiftet er ganske interessant å følge med på, sier han til digi.no.

(artikkelen fortsetter under)

Mindre bruk av Indere

På verdensbasis er det de indiske leverandørene som tradisjonelt sett er størst, men i Norge har de mistet markedsandeler de siste årene.

Ey mener det skyldes at det norske markedet er ganske lite, og de indiske selskapene ofte prioriterer større kontrakter. Ifølge undersøkelsen bruker færre enn ti prosent av norske selskaper indiske leverandører når de tjenesteutsetter.

Når det kommer til utfordringer norske bedrifter møter i outsourcingmarkedet er det to problemstillinger som skiller seg ut, forklarer Mjaanes.

De fleste norske selskaper er ikke gode nok på å dokumentere hvordan ting henger sammen, og har heller ikke god nok kunnskap om plattformene og løsningene som eksisterer i markedet.

Dokumentasjon og kunnskap

Siden skiftet går mot mer bruk av sky, blir det problematisk for de fleste at de mangler dokumentasjon på blant annet ressursbruk. I skyen er det nesten et kriterium å være en racer på dokumentasjon.

– Om ikke kommer dere fort ut på fireganger i pris, sier Mjaanes til digi.no.

Å ha god oversikt over bruksmønsteret er helt vesentlig for å bygge kostnadseffektive løsninger fordi man da kan forutse ressursbruk og med den informasjonen skreddersy driftsmiljøet, ifølge Ey-eksperten. Denne dokumentasjonen sitter sjelden hverken kundene eller leverandørene på, slår rapporten fast.

Noe som betyr at blant annet CPU-tid på database- og applikasjonsbruk i fremtiden må dokumenteres nøye for å bygge opp en kunnskapsbase som vil gi avkastning på sikt.

– Siden skymarkedet er forholdsvis nytt er det ikke mange som sitter på detaljert dokumentasjon på dette nivået, konstaterer han.

Hva gjelder kunnskapsmangel skyldes dette i stor grad at norske selskaper ser at det er et enormt behov etter mennesker som kan bygge gode løsninger i skyen.

– Det er enorm etterspørsel etter skyarkitekter. Norske bedrifter som outsourcer mener også at de må bli bedre på å overføre egen kunnskap til sine ansatte, sammenfatter Christian Mjaanes i Ey til digi.no.