Teknologidirektøren mener politiske rådgivere har for lite kompetanse innen elementær IT

Gjennom sommeren stiller vi en rekke sentrale personer i IT-bransjen noen faste spørsmål om blant annet hverdagen etter korona, situasjonen i IT-sektoren, og dem selv.

Simen Sommerfeldt er en kjent figur for de fleste i IT-bransjen. Han er teknologidirektør i konsulentselskapet Bouvet, var med på å grunnlegge «Lær kidsa koding», og var medforfatter på boka «Personvern og GDPR i praksis».

Brutal korona-omveltning

– Hvordan har korona-våren påvirket selskapet generelt, og din arbeidshverdag spesielt?

– 1600 ansatte fikk en brutal omveltning til hjemmekontor! Det ble jo hektisk både for ledere og ansatte, og vi har hatt noen trivselsutfordringer, spesielt hos de som bor alene. Vi opplevde at de ansatte i økende grad ønsket å samarbeide på tvers, spesielt innen faglig utvikling. Dette gir oss nytteeffekter som vi faktisk ikke ville fått uten korona.

– Heldigvis har vi ikke så mange kunder som ble rammet direkte, og vi har klart oss bra økonomisk. Det er en tendens til at virksomhetene har blitt mer forsiktige med å sette i gang digitaliserings-initiativer som ikke er direkte relatert til korona. Og vi merker tøffere konkurranse om nye oppdrag.

– En undersøkelse vi gjorde blant kundene, viser at de ønsker vi skal følge opp mer og være tettere på dem. En annen positiv endring er at noen kunder plutselig åpner for at deres oppdrag kan bli betjent fra Bouvet-folk i helt andre deler av landet - det spiller jo ingen rolle når man jobber hjemme uansett.

– For min egen del har det vært frustrerende å kun jobbe hjemmefra i en slags evig «Groundhog day». Jeg blir fortere sliten av nettmøter, og savner det sosiale på jobben. Spesielt det å få nye og uventede innspill og idéer gjennom tilfeldige møter i gangene eller i lunchen. Og så tror jeg vi må møtes og ha lange og tildels uplanlagte samtaler for å klare å forstå omverdenen og stake opp ny kurs.

– Har dere gjort noen ekstra tiltak for å bedre IKT-sikkerheten for dem som har måttet jobbe hjemmefra som følge av koronapandemien?

– Vi var egentlig ganske bra rigget fra før, siden vi hadde innført såkalt «Zero trust» – som blant annet betyr at alle PC-er og mobiler er satt opp for å jobbe fra hvor som helst. Så jeg opplevde ikke at vi gjorde så store endringer. Men vi fulgte nøye med!

– Hvilke endringer tror du blir permanente også etter at pandemien er over?

– Samfunnet gjennomgår den største omveltningen siden 2. verdenskrig, og vi har ikke oppdaget alle konsekvensene ennå. Det betyr også at det kommer nye endringer. De som er for knyttet til verden à la februar 2020, kommer til å feile.

– Vi, som andre, opplever at det blir færre fysiske møter i teamene, men at oppstarten blir litt tregere der folk ikke kjenner hverandre. For vi mister noe i kommunikasjonen når vi ikke møter hverandre fysisk eller har mulighet til å senke skuldrene sammen og prate uformelt. Så jeg hverken håper eller tror at fysiske møteplasser blir helt erstattet.

– Det fine med alle nettmøtene og færre flyreiser, er at vi har blitt tvunget til å jobbe mer bærekraftig. Det bør vi ta vare på! Kanskje aktørene i arbeidslivet og akademia får helt nye måter å samhandle og jobbe på etterhvert som vi får flere felles erkjennelser.

For lite IT-kompetanse hos politiske rådgivere

– Hva er den største utfordringen for IT-sektoren akkurat nå?

– I kjølvannet av alle de korona-startede digitaliseringsprosjektene, følger behovet for å bedre sikkerheten. Dette krever både kulturendringer og store kompetanseløft. Dette vil igjen nødvendigvis gå på bekostning av andre aktiviteter.

– Hva er det viktigste som skjer innenfor ditt fagfelt eller interessefelt akkurat nå?

– Akkurat nå er jeg veldig interessert i hva som skjer med Smittestopp. Jeg var jo med på oppropet om å splitte appen, og håper at det kan medvirke til at den får bedre personvern og mer tillit i befolkningen. På den måten kan støtte oss på teknologi for å bremse epidemien. Jeg synes det er spesielt interessant at erkefiendene Google og Apple gikk sammen for å bremse epidemien, og ikke lar seg diktere av land som ønsker en mer personverninngripende app. Det viser hvem som virkelig har makt i verden – på godt og vondt.

– Hva tror du blir de viktigste IT-relaterte politiske sakene de neste årene?

– Miljøet er i fare, og IT står sentralt for å klare å nå bærekraftsmålene. Det haster å få til store systemendringer som spenner over flere sektorer i samfunnet. Vi trenger politisk drahjelp for å endre rammebetingelsene for utdanningene og virksomhetene, og for å få bærekraft inn i alle strategier. Derfor var jeg med på å etablere GoForIT (Grønn Omstilling for IT).

– Det politiske ordskiftet rundt Akson, E-loven og Smittestopp bærer preg av at rådgiverne i de politiske partiene har for lite kompetanse innen elementær IT, sikkerhet og personvern. Derfor følger jeg spesielt med på hvordan det går med innføring av programmering i skolen. Alle skal ikke bli programmerere, men i vår digitale verden er det viktig at alle har en god begrepsforståelse om det digitale. Spesielt de som skal styre den!

– Den nye e-loven: For eller imot? Fordeler og ulemper?

– Jeg er mot den, fordi jeg frykter formålsutglidning, nedkjølingseffekt og dårligere kildevern. At aktørene i næringslivet skal dele kommunikasjonen sin med etteretningstjenesten, kan være en ulempe for Norge når vi i økende grad konkurrerer på sikkerhet og personvern internasjonalt. Og med økende bruk av skyløsninger, blir det meningsløst å hevde at man «bare» overvåker hva som krysser landegrensene.

– Det er vanskelig å finne etterprøvbar dokumentasjon for at sammenlignbare tiltak har avverget angrep. Dermed setter vi kanskje menneskerettighetene våre i fare uten å få så mye igjen for det.

Tragisk gjøremålsutvikling

– Hva er den vanskeligste, morsomste eller rareste oppgaven eller utfordringen du har møtt på i jobben?

– Jeg fikk lov å sette opp et satirisk teaterstykke om IT-problemene i den fiktive bedriften «Pappverket» på standen vår under Javazone-konferansen i 2010. Det var skikkelig spennende å samarbeide med en regissør og en skuespiller, og å få trøkket dette inn i en utviklerkonferanse. Vi hadde en avslutningssang og greier. Så det ble definitivt en stand utenom det vanlige – med to daglige oppføringer av teaterstykket! Vi fikk lov å oppføre det på Smidig-konferansen senere det samme året.

– Hva er det viktigste verktøyet du bruker i jobben?

– Mobilen min. Selv om jeg er på farten, kan jeg nå det meste derfra. Listen over apper og programmer jeg bruker er ganske fyldig, så jeg kan ikke helt prioritere hva som er viktigst!

– Hva er det første du gjør når du starter på jobb om morgenen?

– De beste idéene jeg har fått har kommet til meg i dusjen om morgenen – eller under frokosten! De gangene jeg får slike innfall, skynder jeg meg å skrive dem ned. Så tenker jeg over prosjektene jeg er med på, oppdaterer gjøremålslistene, og ser om jeg klarer å få gjort det jeg skal i løpet av dagen. NB! Gjøremålene mine har tidvis en tragisk utvikling: De starter som «haster», fortsetter som «haster veldig», og noen ender dessverre som «haster ikke så mye lenger» i stedet for «utført».

– Så sjekker jeg slack, mail og starter på oppgavene.

– Hvordan holder du deg faglig oppdatert?

– Egentlig føler jeg meg håpløst bakpå hele tiden. Det er kanskje det som redder meg? Som CTO er det viktig at jeg holder meg orientert over hva de beste fagfolka i firmaet synes er viktig, så jeg lytter til dem og prøver å se hvor deres verden går. Jeg leser et utall artikler hele døgnet, og går inn på nettsider for å lære meg begrepene. Kanskje jeg ser en YouTube-video for å forstå sammenhengene.

– Det hender at jeg tester ut konsepter i skya eller på en Raspberry PI. Og så har jeg glede av å drøfte ting med kolleger og venner i forskjellige fag-communities. Om det gjelder større ting, har Bouvet tilgang på rapporter og ekspertise fra Forrester og Gartner. Noen ganger bestiller vi såkalte «analyst calls» for å få litt sparring fra dem.

– Hvilke elektroniske dingser eller apper blir med deg på sommerferie?

– Haha... i år blir ferien mye hjemme, og da koser jeg meg av og til med å programmere på Raspberry PI og Adafruit Clue - en slags avansert fetter av BBC micro:bit. Micro:bit er den datamaskinen vi bruker i super:bit – et samarbeidsprosjekt mellom Lær Kidsa Koding, Vitensentrene og NRK:super. Der hjelper vi skolene med å la elevene få bli skapere av teknologi!