Venstres ønskeliste for digitalisering: Vil reversere flere av regjeringens sparegrep

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) hevder at regjeringen prioriterer digitalisering høyt, men opposisjonen er ikke helt enig.

Venstre foreslår et styrkeløft for digitalisering i sitt alternative statsbudsjett, som partiet legger fram rett over helga.

– Der gjør vi et alvorlig forsøk på å sette et helt annet tempo og retning på digitaliseringa av Norge enn regjeringa har gjort i sitt statsbudsjett, sier Venstres næringspolitiske talsperson Alfred Bjørlo.

De vil i praksis reversere noen av sparegrepene Ap-Sp-regjeringen har varslet med sitt krisebudsjett.

– Vi har en tydelig profil på digitalisering, forskning og det nye næringslivet med grønn nyskapning i vår budsjett, konstaterer han.

Nei til ekstraskatt på høy lønn

Mest legger de i potten for ikke å innføre en ekstraordinær arbeidsgiveravgift på 5 prosent, som regjeringen går inn for på lønn og samtlige ytelser som overstiger 750.000 kroner.

Venstre mener nemlig at den skatteskjerpelsen slår ut knallhardt i teknologinæringen.

– Det slår ut på høyt utdannet arbeidskraft og bedrifter som er avhengig av høy utdanning og høyt lønnsnivå, særlig ingeniører og teknologer i en næring preget av høy internasjonal konkurranse.

Vil beholde antallet IT-og realfagsstudenter

Og mens regjeringen sløyfer 1500 tek-studieplasser i forslaget til neste års statsbudsjett, går Venstre inn for å beholde dem.

– Kall det gjerne å holde oppe satsingen på dagens nivå, som ble satt inn som et ekstra gir på tek-utdanning i forbindelse med pandemien. Vi ønsker å holde det relativt høye nivået oppe, sier Bjørlo.

De aktuelle studieplassene ble i sin tid øremerket teknologi. Solberg-regjeringen formulerte det slik: «Matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk og teknologiske fag med vekt på IKT».

Venstre vil også øke statstilskuddet til bredbåndsutbygging med 100 millioner kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag, fra 412,7 millioner til 512,7 millioner.

Flytter på mange milliarder

Samlet vil tiltakene Venstre ramser opp ha en kostnad på 8,34 milliarder kroner, og det er bare de forslagene de nevner som de viktigste.

De hevder på samme tid at budsjettforslaget samlet sett likevel er strammere enn det regjeringen legger til grunn. Venstre går med andre ord også inn for kutt, men på andre områder.

– Vi går inn for å gjøre større kutt i offentlig sektor, så en mindre del av den samlede belastningen går på næringslivet. Det går blant annet på å oppretteholde kuttbehovet (ABE-reformen, red.anm.), og så gjør vi en vridning på skatt og avgifter, så eksempelvis miljøavgiftene blir høyere enn regjeringens forslag.

Vridning er en annen måte å si at de flytter på mange milliarder kroner i budsjettforslaget sitt. Venstre sier at de vil gi en netto skattelette til næringslivet, samtidig som budsjettet totalt sett skal være strammere, altså med lavere utgifter. Detaljene får vi først når det alternative budsjettforslaget presenteres på tirsdag.

Avventer et krypto-skille

Venstre mener at bortfall av redusert elavgift for datasentrene er å gå i feil retning. Det har Bjørlo selv nevnt i et debattinnlegg forrige uke.

Likevel er det ingen håndsrekning til datasenternæringen i Venstres alternative budsjett.

– Nei, det har vi ikke funnet rom til i dette budsjettopplegget. Det vi nå avventer, er at vi greier å få opp et skille mellom krypto og ikke-krypto på datasentre. Det jobbes med modeller for å få til dette. Når det er klart, er vi innstilt på å se på dette på nytt, forsikrer Bjørlo.

Utvinning av kryptovaluta er omstridt og kan sies å ha blitt mindre populært også i deler av datasenternæringen, i takt med at tilgangen på kraft er presset.

I en høringsrunde som nylig ble avsluttet, går regjeringen inn for en registreringsplikt for datasentre, noe som skal gi oversikt over hvem som utvinner krypto.

– Hvis det viser seg å være praktisk mulig å få til en registrering av dette, så synes vi det er et positivt framskritt. Da kan vi begynne å diskutere skattemodellen på nytt, mener Bjørlo.

Venstre har også funnet plass til to millioner kroner til et «forskningssenter» for barn og digitale medier. Her ser det ut til at de har lyttet til Barneombudet, som har etterlyst forskning på barns digitale oppvekst.

Algoritmetilsyn

Videre forslår Venstre å bruke fem millioner kroner på opprettelsen av et eget algoritmetilsyn under Datatilsynet.

Kunstig intelligens får en stadig større utbredelse på mange fronter, men algoritmene, og utvalget av data som ligger til grunn for maskinlæringen eller resultatene, er ikke nødvendigvis rettferdige.

Det er godt etablert at teknologien kan gi store muligheter, men også risiko. Flere eksempler har pekt på skyggesidene, blant annet med algoritmer som forskjellsbehandler ansatte etter hudfarge eller diskriminerer kjønn i ansettelsesprosesser.

Teknologirådet og flere andre har tidligere foreslått opprettelsen av et eget algoritmetilsyn, men Venstre går nå inn for å sette av midler til en oppstart.

– Men tilsyn med algoritmer, vil ikke det kreve spesiell kompetanse, og hvor langt vil da fem millioner kroner egentlig strekke til?

– Du har rett, det krever spesiell kompetanse, som ikke finnes i Datatilsynet i dag. Når vi foreslår en såpass lav sum, er det mer som et forberedende arbeid. Kall det et forprosjekt for å få det opp å gå og sette det på dagsorden, sier Bjørlo.