×
Annonse fra Story Labs for
Ateas nye bygg på Sola utenfor Stavanger er en arena for læring, der skal et virkelig smart bygg reise seg og bli et eksempel på hvordan de mange smarte siloene kan konvergeres.
Ateas nye bygg på Sola utenfor Stavanger er en arena for læring, der skal et virkelig smart bygg reise seg og bli et eksempel på hvordan de mange smarte siloene kan konvergeres. (Bilde: Atea)

Dette er den smarte trenden som kommer for fullt i norske bygg

Smarte bygg betyr at alle må tenke nytt, fra entreprenør til elektrikere til brukere.

  • Story Labs Dette er en annonse. Journalistene i Digi.no er ikke involvert i produksjonen.
Frode Aardal i Atea ser mer samkjøring av de ulike systemene som i dag bygger opp smarte hus.
Frode Aardal i Atea ser mer samkjøring av de ulike systemene som i dag bygger opp smarte hus.

Å bygge smarte hus har lenge vært mye prat, men kanskje ikke fullt så mye resultat. Flere deler av byggene som lys og ventilasjon har vist tendenser til å bli smarte, men helheten har manglet. Nå er det på tide at de virkelig smarte løsningene kommer inn i driften av bygg, og fremtiden er kanskje svært annerledes enn man så for seg.

Frode Aardal, avdelingsleder for smartbygg i Atea, har fulgt med på trendene innenfor smartbygg de seneste årene. Nå ser han at kundene bedre forstår hvordan smartbyggene kan utnyttes. 

For å bygge opp kompetanse og komme fremtiden i forkjøpet, har Atea laget en arena for utprøving av de ulike løsningene og samkjøring av dem.

– På Sola reiser vi vårt eget bygg. Det skal stå ferdig i 2018, og underveis trener vi på å samkjøre byggets systemer. Bygget viser at det vi snakker om er fullt mulig å få til i dag. Vi har vært heldige og lært av noen av de beste i bransjen, og ser mot for eksempel Nederland der det allerede nå eksisterer flere slike konvergerte bygg, sier Aardal.

Må tenke utradisjonelt

De nye løsningene som Frode viser frem til entreprenører og byggherrer i Norge er grensesprengende, i en bransje der tradisjonene står sterkt.

– Det er et behov for å tenke helt annerledes enn hva vi tradisjonelt har gjort. For eksempel, når noen føler seg litt kald på arbeidsplassen, har svaret til nå ofte vært å øke temperaturen i den sonen personen sitter. Med en arbeidsplass der sensorene sitter i hvert lysarmatur, åpner det seg nye muligheter. Bygget kan ha en app som viser at det finnes en alternativ sitteplass i den varmere sørenden av bygget, sier Aardal.

Dette er «Digital Ceiling» fra Philips Lighting og Cisco, der lys, sensorer og nettverk er samlet i én pakke. Foto: Philips Lighting
Dette er «Digital Ceiling» fra Philips Lighting og Cisco, der lys, sensorer og nettverk er samlet i én pakke. Foto: Philips Lighting

Sensorene han sikter til, sitter i lamper og er spredt utover hele kontoret. Disse lampene er noe helt annet enn de gammeldagse lysstoffrørene mange forbinder med kontorlandskap. De er smarte, følsomme og ikke engang koblet til sterkstrøm.

Tre sensorer i hver lampe

– Det stemmer, disse lampene har alle sammen LED som lyskilde, og flere forskjellige sensorer som CO2-sensor, temperaturmåler og bevegelsesmåler innebygget, forklarer Aardal.

Så kommer genistreken: Lampene er ikke avhengige av en stikkontakt med sterkstrøm og wifi, de har én plugg og det er en nettverkskabel. Alt går gjennom standarden PowerOverEthernet.

Med denne analysen mener vi at et bygg endelig kan kalles et smartbygg.

Frode Aardal

– Med nettverket kan hver lyskilde fôres med opptil 60W, noe som holder i mengder for et LED-armatur og sensorene. Du får både styring av lys og fargetemperatur over IP samt feedback fra de tre sensorene gjennom IP-nettverket.

Mobilkameraet leser lyset

Samtidig sender LED-lampene ut en kode bakt inn i lyset, som gjør at ansatte kan styre lyset akkurat der de sitter gjennom en app. Mobilens kamera leser koden i lyset, og vet da hvor i bygget og etasjen personen befinner seg.

– Viktigst er det at man får samlet alle sensorene i bygget på ett sted. Det gir en veldig god kartlegging av bygget, muligheter til å gi ansatte god informasjon om arbeidsforholdene og letter administrasjonen av bygget.

Smarte byggsystemer har eksistert i en årrekke, men har en ulempe som til nå har hindret dem i å nå sitt fulle potensial.

– Til nå har det vært veldig mange ulike og proprietære løsninger for lysstyring, adgangskontroll og annet i bygget. Vi ønsker å lage ett konvergert nettverk, der all styring går via IP. Når du får ventilasjon, adgangskontroll og alt på sammen nettverk kommer den virkelig gode anvendelsen av systemene frem, som for eksempel tilpasning av møterommets lys og temperatur til den som har booket det, sier Aardal.

Denne appen fra Philips Lighting lar brukerne i bygget The Edge kontrollere lokale forhold som lys og temperatur. Appen leser en kode som sendes ut fra LED-lampen for å vite nøyaktig hvor i bygget mobilen befinner seg.
Denne appen fra Philips Lighting lar brukerne i bygget The Edge kontrollere lokale forhold som lys og temperatur. Appen leser en kode som sendes ut fra LED-lampen for å vite nøyaktig hvor i bygget mobilen befinner seg.

Ett bygg genererer ti GB data i uken

Med de fleste av byggets systemer på samme nettverk, kommer nok en velsignelse og utfordring for de som administrerer bygget. Sensorene samler inn store mengder data, og brukerne bidrar med enda mer gjennom sin bruk av bygget. Datamengdene vokser seg raskt så store at de ikke kan håndteres av mennesker alene.

– Når de ulike datakildene er samlet på ett sted, må man ty til kunstig intelligens og big data for å håndtere dem, sier Aardal. Han peker på at ett enkelt bygg kan generere opptil 10 gigabyte med data i uken, og øker med flere systemer som legges på nettverket.

Sammen med ekstern informasjon, som værdata og trafikk, dukker mulighetene for effektiv styring av bygget opp på uante steder.

– Plutselig kan du få svar på spørsmål du ikke visste du hadde. Med en kognitiv analyse, kan systemene se sammenhenger og relasjoner som vi ikke klarer å fange opp. Med denne analysen mener vi at et bygg endelig kan kalles et smartbygg.  Dette blir da en læreprosess for bygget hvor gode innspill fra den kognitive løsningen gir positiv effekt for bygget og på den måten er selvforsterkende, sier Aardal.

Bygget The Edge i Nederland er et smartbygg der løsningene fra Philips Lighting er implementert og i drift. Bygget genererer ti GB med data i uken, og det må kunstig intelligens til for å tolke dataene effektivt.
Bygget The Edge i Nederland er et smartbygg der løsningene fra Philips Lighting er implementert og i drift. Bygget genererer ti GB med data i uken, og det må kunstig intelligens til for å tolke dataene effektivt.

Dagens løsninger ikke sikre nok

Når hele bygget blir samlet i én nettverksløsning, er det raskt gjort å drømme opp skrekkscenarioer med hva som kan skje dersom uvedkommende får tilgang til byggets systemer. Utfordringen blir en motivator til å bygge enda sikrere og smartere løsninger, allerede fra dag én i byggets levetid.

– Sikkerhet er den nye grunnmuren i bygningen, og vi må hele tiden se at sikkerhetsløsningene er gode nok til å løse de utfordringene. For kommer noen inn i systemet, har de jo full kontroll over hele bygningen, sier Aardal.

Atea har tatt utfordringen, og snudd hele problemstillingen på hodet: – Vi kan ikke late som det ikke er en utfordring, men vi må huske at dagens bygg har mange ulike løsninger allerede. De jeg tenker på da kan være fjernstyrte løsninger for monitorering og drift, men bygget på ulike standarder og uten sentral oversikt. De er ikke laget med samme holistiske tankegang, og ofte lettere å komme seg inn på enn i et godt beskyttet IP-nettverk.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen