Snart popper smartbyggene opp over det ganske land, og det ene blir mer avansert etter det andre. De får lamper som styres og drives med strøm fra det kablede datanettverket, og en bråte med sensorer som vil gi en utrolig dyp innsikt i driften av bygget.
Men hva gjør man om bygget allerede står der, og den fulle smartbygg-løsningen ikke er mulig å gjennomføre på den eksisterende byggmassen? Da kan løsningen være et hybridsmartbygg. Den hybride løsningen bygger inn avanserte sensorfunksjoner, og kan gi noe av funksjonen til et smartbygg. Sensorer som gir informasjon om luft, lys og annet kan lett settes opp og kobles til via mobile nettverk, en rask og fleksibel løsning. Siden sensorene ikke er en del av et konvergert nettverk, byr de stort sett på enveisfunksjoner. Sensorene sender data til en online løsning som kan gi god feedback på driften av huset, om enn på et enklere nivå enn hva en komplett konvergert løsning ville ha gitt.
– Disse løsningene blir ofte slengt inn i Internet of Things-sekken, men de er mer enn det. De er basert på mobilnettverket, og er egentlig IoT-dingser med SIM-kort som kommuniserer på 4G-nettet, sier Frode Aardal, avdelingsleder for smartbygg i Atea.
Han er involvert i reisingen av det som blir Norges kanskje smarteste bygg på Sola, men har også et par ess i ermet for selskaper som ønsker å gjøre sin eksisterende byggmasse smartere.
Et av verdens smarteste bygg, kalt The Edge, er oppført i Nederland. Der har store aktører som Cisco og Philips jobbet sammen for å bringe sensorer ut i alle lamper, og virkelig tatt konseptet med konvergerte smartbygg til det fulle.
I det hybride konseptet er det fokus på å komme i gang med smartbygg, fremfor å gjøre hver enkelt krok av bygget til et smart område. En enklere løsning for de som ønsker å få bedre oversikt over driften av bygningsmassen, uten å måtte gå hele veien med et komplett konvergert smartbygg.
– Med mindre du skal bygge noe nytt fra bunnen av kan det være vanskelig å lage et helt automatisert smartbygg. Denne hybridløsningen lar eierne få deler av funksjonaliteten til smartbygg, uten å nødvendigvis måtte integrere alt, sier Aardal.
– Med de hybride løsningene får man et sensornettverk som fungerer i mobilnettet, med alle fordelene det gir.
Fordelene gjør at det meste er stort sett bare «place and play» – sett opp sensoren der det er behov for den og la den strømme data inn til en sentral løsning som kan holde oversikten, gjøre analyse og gi feedback.
– Forskjellen på dette og et komplett konvergert nettverk, er at den hybride løsningen er enveis. Den kan bare sende informasjon, sier Aardal.
Informasjonen den sender kan være det utroligste, og stort sett alt som kan kvantifiseres gjennom en elektronisk sensor kan i teorien være en del av et hybrid smartbygg.
Utfordringene som i dag skiller de hybride smartbyggene fra komplette, konvergerte smartbygg som The Edge ligger i stor grad i den avanserte analysen og kontrollen over bygget. De konvergerte smartbyggene har kognitive systemer som lærer om bygget så lenge det lever. Sensorer med tilkobling via mobilnettverket kan også ha visse problemer i bygg med dårlig dekning utendørs.
Enkelte utfordringer til tross, fordelene for de som ønsker å vite mer om sin eksisterende byggmasse er klare. Økonomi og enkel oppstart er nøkkelen.
– Det hele kan gjøres ganske enkelt og rimelig fra både innsiden og utsiden av byggene. Det er mulig å samle inn informasjon fra bevegelsesensorer, tilstedeværelsesensorer, luftkvalitet, temperatur, forurensning, partikler, støysensorer og lysgivere for å nevne noen muligheter som finnes allerede i dag, sier Aardal.
Sensorer som registrerer lys kan fortelle om det er behov for vedlikehold av lysene, skifte lamper eller endre på innstillingene til lyset. Den store forskjellen fra det konvergerte nettverket, er at justeringen kanskje ikke kan gjøres fra PCen der varslet om dårlig lysforhold i en sone, dukker opp. Det kan allikevel gi en betraktelig innsparing på driften av et bygg, men det forutsetter at sensorene settes i et ordentlig system.
– Etter innsamlingen av dataene, må de gå gjennom en kognitiv analyse og produsere et resultat. Først da kan man begynne å se korrelasjoner som dukker opp i dataene. Hovedpoenget med en slik IoT-løsning dukker da opp: man får muligheten til å drive prediktivt vedlikehold, som baserer seg på bruk, sier Aardal.
– Det kan for eksempel være at man bare vasker et rom når det er behov etter bruk, eller fyller på såpen i dispenseren når den varsler at det snart er tomt.
Om fullverdige, konvergerte bygg er en kommende trend, er den hybride smartbyggtrenden i full blomst.
– Det er veldig mye som skjer på det markedet nå. Utviklingen for smartbygg og IoT-dingser vil eksplodere, og det er veldig lett å lage dingser for bygg. SIM-baserte bevegelsessensorer og liknende finnes allerede, og det er veldig lett å bare skru dem opp og koble dem rett på Ateas IoT-plattform, sier Aardal.
Fordelen med å slippe trekking av nettverkskabler til alle kriker og kroker kommer spesielt til syne for alle bruksområder utenfor bygget.
– I et utemiljø, for eksempel på et el-sykkelstativ, kan du koble stativet til internett via en sim-enhet i stedet for å måtte trekke nettverkskabel ut til stativet. Digitale skilt er et annet sted der sim-baserte løsninger vil komme stort.
– Dette kommer til å ta av i 2017, og til neste år er et nytt marked allerede etablert. Det går fryktelig fort nå, og det er mange som jobber for å bringe nye dingser til markedet, sier Aardal.
1650 medarbeidere står klare til å hjelpe deg på våre 23 kontorer i Norge, fra Hammerfest til Kristiansand.
Finn nærmeste kontor »
Det er en ekte utfordring å få alle byggets systemer samkjørte, men læringen som lages er uvurderlig.
Les mer her »_logo.svg.png){kind=logo}
