FHIs vaksineberegninger gjøres på Norges aller kraftigste datamaskiner

Folkehelseinstituttet (FHI) kommer stadig med noe prognoser for hvordan covid-19-pandemien ventes å utvikle seg i Norge, alt avhengig av blant annet nye virusmutasjoner og forventet tilgang på vaksiner. Dette er ikke noe forskerne ved FHI sitter og regner ut i Excel eller kalkulatoren i Windows. Det dreier seg om virkelig komplekse beregninger og simuleringer.

Økt behov for regnekraft

Til den slags trengs det langt mer regnekraft enn det FHI selv har tilgjengelig til daglig. Og behovet for regnekraft har blitt enda større i det siste.

– Vi må øke kapasiteten for å kjøre modeller som kan simulere behov for regional prioritering på vaksiner, spredning av mer smittsomme virusmutanter og hva som skjer dersom vaksinene er mindre effektive mot disse, sier Birgitte Freiesleben de Blasio i en pressemelding.

Hun er avdelingsdirektør i FHI og leder instituttets covid-19-modelleringsteam.

– Vi skal også beregne forventet effekt ut ifra hvilke, eller hvor mange, vaksiner vi får tilgang til i Norge. Og hva som skjer med importsmitte når utenlandske arbeidstakere krysser landegrensen, fortsetter de Blasio.

Prioritert tilgang

Det er Uninett Sigma2 som forvalter de nasjonale superdatamaskinene i Norge, inkludert den relativt nye Betzy, som er den kraftigste av dem alle. Disse maskinene står ikke akkurat ubrukt til daglig, så tilgangen til kapasiteten må prioriteres.

– FHI har ingen regneressurser selv. Derfor er vi helt avhengige av at beregningene våre kan prioriteres, slik at de kan gjennomføres i løpet av kort tid. Vi har fått svært god støtte underveis, sier de Blasio.

– Når FHI trenger mer plass på datamaskinene våre til covid-19-beregninger, så prioriterer vi selvsagt dette svært høyt. Det er en del av samfunnsansvaret vårt, sier Jenny Amundsen, spesialrådgiver HPC (High-Performance Computing) hos Sigma2, i pressemeldingen.

– FHI er ett av mange forskningsmiljøer som benytter den nasjonale e-infrastrukturen, og vi forsøker derfor å kompensere for FHIs utvidede bruk slik at øvrige prosjekter fortsatt får det de trenger av regne- og lagringsressurser. Vi har alt fra prosjekter innen energiforskning, vær og klima, til forskning på solens aktivitet. Etterspørselen etter regnekraft øker stadig, sier Amundsen.

Mye regnekraft gjenstår

Det er likevel ikke slik at FHIs beregninger bruker all tilgjengelig regnekraft. Ifølge Sigma2 dreier det seg om regnekraft tilsvarende 2200 vanlige, bærbare datamaskiner, noe som bare utgjør en liten del av den totale kapasiteten til de nasjonale superdatamaskinene.

Uninett Sigma 2 er for øvrig også deltaker i Lumi-prosjektet (Large Unified Modern Infrastructure), en superdatamaskin som for tiden er under installasjon i Finland (for abonnenter). Den vil trolig være Europa kraftigste superdatamaskin når den er satt i full drift i januar 2022.