Her er Norges nye og langt kraftigere superdatamaskin

«Betzy» er navnet på Norges nyeste og kraftigste superdatamaskin, som ble formelt innviet i dag. Maskinen veier 30 tonn og er installert ved NTNU på Gløshaugen i Trondheim. Prosjektet med et budsjett på 130 millioner kroner, er finansiert av Forskningsrådet. Det har vært ledet av Uninett Sigma2, i tett samarbeid med de fire eldste universitetene i Norge – NTNU, UiO, UiB og UiT.

Maskinen er en BullSequana XH2000 levert av Atos. Det består av 14 rack med til sammen 1344 noder og 172.032 CPU-kjerner, basert på AMD Epyc-prosessorer, koblet sammen med nettverk fra Mellanox. Begge deler er væskekjølt. Systemet har totalt 336 tebibyte med minne og 2,5 petabyte lagringsplass.

Solid petaflopsytelse

Betzy har en teoretisk maksimalytelse på 6,2 petaflops (FLOPS – Floating Point Operations Per Second) og en målt ytelse på 4,7248 petaflops med 1250 noder i gang.

Dette gjør maskinen til den 61. kraftigste i verden, ifølge den nyeste utgaven av Top 500-listen av kjente superdatamaskiner. Betzy har dog vært med på listen siden juni. Da kom den på en 55. plass.

Vanligvis er det universitetsmiljøene som har hatt den kraftigste kjente superdatamaskinen i Norge, men i fjor ble det kjent at et ikke navngitt, kommersielt selskap hadde tatt i bruk to identiske superdatamaskiner – kalt NY A1 og NY A2 – som med sin målte ytelse på 1,6491 petaflops utklasset alt annet i Norge.

Erstatter de eldste

Den kraftigste akademiske superdatamaskinen var da Fram, som er installert ved Universitetet i Tromsø. Den ble innviet i 2017 og har en målt ytelse på 953,6 teraflops. Betzy er nesten fem ganger kraftigere og vil ifølge Gunnar Bøe, daglig leder for Uninett Sigma2, nesten doble den samlede HPC-kapasiteten (High-Performance Computing) som er tilgjengelig for forskere i Norge.

Betzy erstatter de aldrende systemene Vilje og Stallo. Betzy er etter alt å dømme bygget i samme lokale som Vilje stod i. Stallo er fortsatt i drift, men skal skrus av ved nyttår. Maskinene Fram og Saga, som er mye nyere, skal fortsatt brukes.

Pioner og forbilde

Den nye superdatamaskinen er oppkalt etter Mary Ann Elizabeth (Betzy) Stephansen, den første norske kvinnen som tok doktorgrad i matematikk, i 1902. Det gikk 69 år før en annen norsk kvinne gjorde det samme.

Stephansen tok sin utdannelse ved Eidgenössische Polytechnikum (senere ETH) i Zürich. Hun ble senere ansatt ved daværende Norges landbrukshøgskole på Ås (i dag Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) som assistent i fysikk og matematikk, senere som dosent i matematikk.

Den nye superdatamaskinen er dekortert med blant annet formler fra hennes forskning.

Betydningen av mer kapasitet

Forskere i Norge vil trolig kunne dra stor nytte av den økte regnekraften. Under innvielsen i dag fortalte forskere ved Sintef og Universitetet i Bergen om forskningsprosjekter innen blant annet modellering av hydrogendrevne motorer og simulering av hvordan enzymer i giften fra edderkopper påvirker lipidene i cellemembraner.

Med kraften til Betzy kan tiden slike komplekse modelleringer og simuleringer tar å utføre, ofte flere dager eller uker, kunne reduseres betraktelig. Ifølge Sigma2-sjef Bøe bidrar dette til at flere forskere kan få tilgang til de norske superdatamaskinene, i tillegg til at det blir mulig å studere enda større og mer komplekse systemer.

Covid-19-utfordringer

Under innvielsesarrangementet fortalte Bøe at prosjektet har støtt på store hindringer underveis på grunn av covid-19-pandemien. Dette gjaldt både det å få tak i komponentene det var behov for, og å få ingeniører til Norge for å fullføre installasjonen.

– En av ingeniørene våre, Helge Stranden, satte opp en veldig snedig videostrøm til Atos-ingeniørene. Da kunne de kunne fjernveilede ham, slik at han selv kunne sette komponentene sammen, fortalte Bøe.

Nedenfor vises et opptak av innvielsen. Dette inkluderer klipp fra byggingen av Betzy og en virtuell rundtur i den ferdige systemet.