telekom
5G-prosjekt skal komme angriperne i mobilnettet i forkjøpet
5G-nettet får en forstørret angrepsflate og blir dermed ekstra sårbart for cyberangrep. I fremtiden skal også nødnettet baseres på det. Arbeidet med sikkerheten er nå godt i gang.
Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Sørøst-Norge og Sintef, kalt Raksha, arbeider med å forbedre sikkerheten til det framtidige 5G-baserte nødnettet. Det har som ett av sine mål å identifisere og analysere sikkerhetsproblemer i 5G for på en måte å komme angriperne i forkjøpet. Den foreslåtte tilnærmingen er ment å skulle utgjøre grunnlaget for en fremtidig beste praksis for norsk telekomindustri i møte med cybersikkerhetsutfordringer.
Professor Geir Myrdahl Køien ved Universitetet i Sørøst-Norge er blant dem som er involvert i prosjektet. Han har arbeidet med mobilsystemer helt siden 1991 og kjenner til hele serien med systemer fra NMT (1G) til dagens 5G- og fremtidens 6G-standard. Han forteller Digi at systemene opp gjennom årene har beveget seg fra telekom-sentrisk smalbånd til dagens internett-sentriske bredbånd, og i 5G er det web-sentrisk og virtualisert, blant annet med bruk av skyteknologier. Dermed er systemene vokst til å bli svært komplekse, noe som gjør arbeidet ekstra utfordrende.
– Det er krevende å være god på alle aspekter, og det er også krevende å ha god totaloversikt.
Ifølge Køien er det isolert sett ikke så vanskelig å peke på mulige svakheter, men det er desto mer krevende å finne gode løsninger.
Mange nye funksjoner
5G-nettet er ikke nødvendigvis mer sårbart enn det gamle 4G-nettet.
– Men det er mange nye funksjoner i 5G, både i kjernenettet og i radionettet. Mange av de nye funksjonene er avhengig av 5G-kjernenett, forklarer Køien.
De fleste operatører som sier de har 5G, har fortsatt 4G-kjernenett, gjerne kalt non-standalone-nett, eller NSA. Køien forklarer at de nye funksjonene, og det nye kjernenettet, krever nye måter å drifte nettet på, noe som kan lede til problemer og til sårbarheter.
– Samtidig blir 5G viktigere og brukes i stadig større grad, og til stadig flere formål, legger han til.
Blant de nye bruksområdene er nødnettet. Dermed blir det en systemisk sårbarhet ved at man legger alle eggene i samme kurv.
– Det kan også bli økt sårbarhet dersom operatørene ikke er gode nok til å drifte de nye plattformene, fastslår Køien.
Sårbarhets- og risikoanalyse
Mange av de aspektene prosjektet ser på, er knyttet opp mot 5G- kjernenettet.
– Siden dette bare i begrenset grad er tatt i bruk, blir mye av arbeidet fokusert rundt sårbarhet- og risikoanalyse, samt å analysere potensielle problemer en kan få ved de nye funksjonene, forklarer han.
Prosjektet ser også på sårbarheter i radiodelen. Der ser forskerne at mange gamle problemer fortsatt eksisterer på grunn av blant annet bakover-kompatibilitet.
Køien forteller at sikkerheten i 5G-nettet for en stor del består av standardiserte komponenter og funksjoner, men det er ikke det hele.
– Rent praktisk er det mye som ikke dekkes av dette, og da spesielt innenfor sikker drift og driftsovervåkning, forklarer han.
– Aspekter som er virksomhetsnært, er ofte ikke standardisert, og større systembrukere må uansett gjøre analyser for å definere egen sikkerhetspolicy, sikkerhetsnivå og hvilke sikkerhetsfunksjoner eller mekanismer de ønsker å ta i bruk.
Fordi mange av 5G-funksjonene er basert på standard internett-/web-teknologier, mener Køien at en også bør se på hvordan sikkerhet gjøres for disse teknologiene.
Han mener samtidig at sikkerheten i 5G-nettet vil avhenge av de krav myndighetene stiller, samt av den enkelte operatør og de tjenester som faktisk blir tatt i bruk.
Nye utfordringer
Prosjektleder Ravi Borgaonkar ved Sintef presiserer overfor Digi at det hovedsakelig er to grunner til at arbeidet med sikkerhet i 5G-nettet er utfordrende. For det første er det en økende «software-isering» av nettverket. Det er andre handler om tilpasning til skyteknologier for å innføre nye nettverksfunksjoner.
Begge introduserer nye angrepsveier og -vektorer, noe som ifølge Borgaonkar forsterkes av mangel på moden forståelse når disse funksjonene skal integreres i den eksisterende telekom-infrastrukturen.
Han legger til at frittstående 5G (SA) og ikke-frittstående 5G (NSA) har litt forskjellige utfordringer knyttet til sikkerhet.
– Når det gjelder 5G NSA, som baserer seg på eksisterende 4G-kjernenett, er det en rekke sikkerhetsproblemer i både radioaksessdelen og kjernenettet, forklarer han.
– Disse inkluderer vanlige feilkonfigurasjoner av nettverkskomponenter og vedvarende problemer som IMSI-catchere og roaming-angrep, noe som muliggjør sporing og avlytting.
I 5G SA-nettverkene, derimot, er de største bekymringene knyttet til sårbarheter i forsyningskjeden, særlig i forbindelse med programvare, personvern og sikker integrering av sårbare IoT-enheter i 5G-infrastrukturen.
Sikkerhetseksperten fra Sintef forteller at det er mulig å løse problemene med en proaktiv og kontinuerlig utviklende tilnærming til sikkerhet i design- og driftsfasen. Samtidig mener han at det er er viktig å ikke glemme dedikerte investeringer i oppbygging av cybersikkerhetskapasitet i form av menneskelige og økonomiske ressurser.
Operatørenes ansvar
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom, er også involvert i arbeidet. Frank Stien fra Nkom understreker overfor Digi at arbeidet med å ivareta god sikkerhet i mobile nettverk naturligvis er veldig viktig, og alle initiativ som setter fokus på dette er veldig bra.
– Dette er vår hovedbegrunnelse for å delta i Raksha-prosjektet. Det er operatørenes ansvar å bygge sikre nett, og dette tar alle norske tilbydere på alvor, forteller han og understreker at myndighetene følger internasjonale organisasjoner, inkludert 3GPP og GSMA, hvor blant annet standardisering og «beste praksis» blir produsert, samt nasjonale grupper hvor potensielle sikkerhetsutfordringer blir drøftet.
– Nkom fasiliterer møteplasser for tilbyderne og rådgir der hvor dette er naturlig. Sammen med NSM har Nkom arrangert 5G SIG, eller Special Interest Group, hvor operatører, produsenter, myndigheter og kunderepresentanter har snakket sammen om hvordan den mobile infrastrukturen og fremtidige mobile tjenester bør utformes, forteller han.
Samtidig viser han til at det er operatørene som bygger og operasjonaliserer nettene.
– Kolleger her hos Nkom har gjennom ekomlovgivningen myndighet til å se til at tilstrekkelig sikkerhetsnivå på tjenester ivaretas, forteller Nkom-representanten i Raksha-prosjektet.
Et viktig arbeid
Telenor er også med i prosjektet. Leder for sikkerhetsrådgivningen i selskapet, Rolv R. Hauge, skriver i en e-post at Telenor er opptatt av at det bygges relevant sikkerhetskompetanse og –kunnskap ved norske akademiske institusjoner, noe som kommer til uttrykk gjennom flere samarbeid og partnerskap i forskningssentra.
– Forskningsprosjektet Raksha 5G ved Sintef gjør et viktig arbeid med tanke på sikker anvendelse av 5G i kritisk kommunikasjon.
– Telenor Norge ble forespurt om å delta i referansegruppen, blant annet for å tilføre referansegruppen en operatørs erfaringer og perspektiver, noe vi sa ja til da vi ønsker å støtte prosjektets formål og virksomhet.
Hauge presiserer likevel at Telenor ikke er økonomisk bidragsyter til prosjektet.