Kritiserer Tungs bredbåndskutt

Da Global Connect i forrige uke la fram sin rapport om Norges digitale motstandsdyktighet, kom tidligere Nkom-direktør Pål Wien Espen med kritikk av regjeringen. Han kritiserte regjeringen for å ha tatt mesteparten av de 421 millionene som skal brukes på forsterket ekom neste år fra statsstøtten til bredbåndsutbygging – som i budsjettforslaget er redusert med 92 prosent, fra 415 til 34 millioner kroner.

Espen, som i fjor ble ansatt som leder for sikkerhet, infrastruktur og forsvar i Tek Norge, kom med kritikken under en paneldebatt etter rapportframleggelsen.

– Det er jo ikke friske penger. Det er litt leit å se at man tar dem fra bredbåndsbygging. For meg er det kanskje ikke et bevis på at man tar dette fullstendig på alvor og sørger for at man klarer å gjøre to ting samtidig, sa han til digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap), som fulgte debatten fra første rad i lokalene til Tek Norge.

Trenger ikke være fiber

Til Digi utdyper han kritikken.

– For de husstandene som ennå ikke har tilgang til bredbånd, handler det om bosetting og jobbmuligheter.

– Jeg skjønner at Norge er et land det er vanskelig og kostbart å bygge ut i, og det er ikke sikkert at man trenger gigabit til alle på den ytterste ø.

Men at man må ha et bredbånd som er forsvarlig godt til alle, og bredbåndet trenger ikke nødvendigvis komme som fiber, mener Espen.

– Satellittløsningene er blitt gode etter hvert, og mobilt bredbånd er også et alternativ.

Stolt over prioritering

Karianne Tung svarte på kritikken fra Espen i sitt innlegg under rapportframleggelsen.

– Jeg merket meg flere spark på leggen om bredbåndsstøtten. Men jeg er stolt over at jeg så tydelig har prioritert sikkerhet i forslaget til statsbudsjett for neste år. Det er viktig i den tiden vi lever i. For det hjelper ikke at Gerd ytterst i en fjord får mobildekning, hvis basestasjonene i hele kommunen går ned.

Hun pekte videre på at det haster med å få på plass robusthet og redundans i nettene våre, og at tempoet må opp.

Espen sier til Digi at det er vanskelig å være uenig med Tung i at hvis man må prioritere, så må sikkerhet komme foran.

– Men i en situasjon hvor vi må prioritere, så må sikkerhet i det brede komme foran. Og da må man ta midler fra andre steder enn noe annet som berører befolkningen på sikkerhet. For også bredbåndsutbygging handler om sikkerhet, sier Espen og utdyper:

– Mye av bredbåndsmidlene brukes for eksempel i områder hvor det er viktig for oss å beholde bosetting av sikkerhetshensyn. Nordland er et fylke med veldig dårlig bredbåndsdekning. Finnmark og Troms også. Så landsdelen som er mest sikkerhetspolitisk utsatt, er også mest utsatt når det kommer til infrastruktur.

Vil ha langtidsplan

– Dersom det hadde vært friske midler til både robustifisering og bredbåndstilskudd, hvordan skulle man raskest mulig ha fått opp full bredbåndsdekning?

– Det trengs en langtidsplan, slik vi har for Forsvaret og veibygging. Det vil skape forutsigbarhet i entreprenørbransjen og hos operatørene, slik de kan gjøre jobben så optimalt som mulig.

Det har vært et problem at man har bevilget bredbåndsmidlene årvis, og så forventer man at utbyggingen skal skje veldig fort. Men det er ikke så enkelt, fordi bredbånd er en infrastruktur som det tar tid å bygge, sier Espen.

Han mener regjeringen bør sette seg et konkret mål, og planlegge ut fra det.

– De bør bare bestemme seg. Og ta en avgjørelse om at vi skal ha fiberbredbånd hit, satellitt dit og trådløst bredbånd dit. Og så kan man lage en plan for gjennomføringen som varer i mer enn ett år av gangen.