Telenor vil ha frekvenser fra Ice/Telia

Vi ville neppe fått høye odds i veddemål som spådde at Telenor ville mislike å ha kun en tredjedel av de frekvensressursene som brukes til å gi oss alle mobildekning. Telenors syn kommer fram i en uttalelse til høringen som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) avsluttet 5. august.

Både høringsdokumentene og svarene er en god innføring i hvordan mobilnett fungerer og hvordan naturressursen som frekvensene er, brukes til å skape mobilforbindelsene vi alle tar for gitt hver dag.

Etter at Telia og Lyse/Ice i februar 2026 fortalte at de har bestemt seg for å slå sammen radiodelen av sine mobilnett, står de to med svært mye større frekvensressurser enn det konkurrenten og markedslederen Telenor har hånd om. Denne artikkelen handler ikke om sammenslåingen, men hva som skal skje med frekvensene dersom sammenslåingen godkjennes av myndighetene, noe Digi omtalte i april.

Fra tre til to nett

Både Nkom selv og Telenor peker på at norske myndigheter i en årrekke har jobbet for å få tre aktører med egen infrastruktur på mobilmarkedet i Norge. Om Telia og Ice får slå sammen sine radionett, vil det være to nett i Norge, påpeker Telenor. Samtidig viser de til at Nkom i minst like mange år har brukt frekvenstildelinger til å sørge for at de tre nettene endte med omtrent like store frekvensressurser.

For ordens skyld: Telia og Ice skal fortsatt konkurrere om kundene og beholde hver sine kjernenett. Veldig enkelt forklart betyr dette at datamaskinene i datahallene som produserer mobiltjenester holdes separat. Det er basestasjoner og antenner som blir drevet i fellesskap. Det gir lavere kostnader til utbygging og teoretisk sett bør det gi begge aktører bedre dekning billigere enn de kunne fått til hver for seg.

Nkom går i høringen gjennom ressursene og konstaterer at de blir skjevt fordelt. Likevel ender de med en konklusjon som langt på vei sier det er greit, blant annet fordi flere av frekvensressursene uansett skal fordeles på nytt innen 2034.

Ikke godt nok

Telenor mener det uansett er problematisk at skjevfordelingen skal pågå i minst syv år fram til 2034. Noe av argumentet er at det er en krevende periode nå, der operatørene samtidig skal drifte et nytt og rent 5G-nett (5G standalone), parallelt med dagens nettverk som er basert på 5G-teknologi som avhenger av å bli koblet opp av 4G.

Oppsummert mener Telenor at frekvensressursene må fordeles mer jevnt mellom de to nettverkene i forbindelse med sammenslåingen av Telia og Ice/Lyse sine mobilnett. De ber Nkom om å gjøre en grundigere behandling av overdragelse av frekvensressursene til det felles selskapet som Ice og Telia vil bruke til å drifte radionettet.

Sett to scenarier

Den grundigere behandlingen mener Telenor bør skje ved å se på to scenarioer, ett der Telia/Ice-selskapet disponerer to tredjedeler av frekvensressursene og ett der frekvensressursene fordeles mer balansert mellom radionettene.

Hensynet til sikkerhet og beredskap er vektige argumenter hos flere aktører. Telenor mener en jevnere fordeling av frekvensene gir bedre beredskap, særlig i de lave frekvensene.

Telia argumenterer i sin høringsuttalelse i hovedsak mot Nkoms rettslige grunnlag for å gripe inn mot samarbeidet mellom Ice og Telia. De mener dessuten at felles utnyttelse av frekvensressursene både vil gi en effektiv utnyttelse av frekvensressursene og løse målet om et tredje uavhengig mobilnett.