Telenor: Nytt lovforslag gjør det vanskelig for kjøper å vurdere verdiene i et selskap

I oktober i fjor sendte justis- og beredskapsdepartementet sammen med Forsvarsdepartementet forslag til endringer i bestemmelsene om eierskapskontroll i sikkerhetsloven ut på høring.

Forslagene innebærer blant annet en utvidelse hvilke virksomheter som omfattes av eierskapskontrollen i sikkerhetsloven, samt justeringer i bestemmelsene om meldeplikt ved salg av slike virksomheter. Videre foreslås det innføring av et automatisk gjennomføringsforbud for virksomheter som meldes inn.

Dette gjennomføringsforbudet betyr at salgsprosessen skal pauses mens myndighetene vurderer om salget kan gjennomføres. Etter lovforslaget betyr det også at selgeren ikke har lov til å gi den potensielle kjøperen informasjon om selskapet som ikke allerede er offentlig tilgjengelig.

Departementene foreslår at meldeplikten og gjennomføringsforbudet inntrer på det tidspunktet selgeren har kommet til enighet med en potensiell kjøper om å gå videre i forhandlinger

I høringsuttalelsen Telenor nå har gitt til lovforslaget, er selskapet opptatt av at dette tidspunktet ikke må regnes som nådd før etter at selgeren og den potensielle kjøperen har hatt en ordinær selskapsgjennomgang.

Tror det blir vanskelig å finne potensielle kjøpere

I høringsuttalelsen som er ført i pennen av en av de 21 advokatene i Telenors juridiske avdeling, påpeker Telenor at «Dersom avhender i en ervervsprosess kun skal kunne gi informasjon om selskapet som er offentlig tilgjengelig før myndighetene har klarert en potensiell kjøper, vil man sjelden komme til det punktet i ervervprosessen at det finnes en potensiell kjøper.»

Telenor begrunner dette synet med at den ordinære selskapsgjennomgangen er et sentralt steg i en salgsprosess, hvor interesserte kjøpere kan skaffe seg den kunnskapen de trenger om selskapet for å kunne avgjøre om de ønsker å overta selskapet, og hvilken pris de er villige til å gi.

Ettersom formålet med selskapsgjennomgangen er å kartlegge virksomhetens verdi og avdekke mulig verdireduserende faktorer og andre ting som ellers kan komme som negative overraskelser, mener Telenor man ikke kommer utenom å gi interessentene tilgang til informasjon som ikke er offentlig tilgjengelig - selv om man ikke gir ut informasjon som er omfattet av taushetsplikt etter sikkerhetsloven.

Telenor mener å oppfatte at departementene er bekymret for at det skal gis ut informasjon som kan brukes til sikkerhetstruende virksomhet, selv om informasjonen ikke er omfattet av taushetsplikten. Selskapet sier det er uklart for dem hva slags informasjon departementene i så fall sikter til, og ber dem klargjøre dette - for eksempel i en forskrift til loven.

– Unødvendig arbeidskrevende

Telenor mener det ikke går helt klart fram av høringsdokumentene om det er meningen at meldeplikten og gjennomføringsforbudet skal tre i kraft før eller etter selskapsgjennomgangen, men påpeker at dersom de trer i kraft før, så vil det innebære at meldeplikten først og fremst gjelder selgeren i og med at kjøperen ikke vil ha nok kunnskap til å vite om det er aktuelt å kjøpe virksomheten.

Telenor mener også at en meldeplikt i forkant av selskapsgjennomgangen betyr at man risikerer at et stort antall potensielle kjøpere må vurderes med tanke på sikkerhetsrisiko - selv om de etter en senere selskapsgjennomgang viser seg å være uaktuelle som kjøpere. Det vil etter Telenors mening bli en unødvendig arbeidskrevende ordning både for melder og departement.

Telenor og Telia har vært i samtaler om fusjon så sent som i 2014, og Telenor har også skilt ut mobiltårnene sine i et eget selskap, Telenor Tower Holding, som potensielt vil kunne selges, slik Telia har begynt å gjøre med sine tårn.

På spørsmål fra Inside Telecom om høringsuttalelsen deres kommer på bakgrunn av tidligere erfaringer eller planer om framtidige salg eller oppkjøp, svarer imidlertid Telenor at høringsuttalelsen deres ikke er gitt med tanke på Telenor som oppkjøper eller avhender, men er en generell kommentar fra Telenor til det nye forslaget rundt gjennomføringsforbud.

Etter at Inside Telecom publiserte denne saken, har Ragnhild Mathisen, Telenor Norges leder for «Corporate Affairs», bedt om å få tydeliggjøre selskapets posisjon til lovforslaget ytterligere. Hun påpeker at Telenor støtter intensjonen bak forslaget som er på høring, og at endringer i trusselbildet gjør det nødvendig å tenke bredt om sikkerhetsinteressene norske virksomheter forvalter.

– Foreløpig vet vi ikke nøyaktig hvilken informasjon myndighetene vil begrense utveksling av og hvilke faser av salgsprosessen denne begrensingen omfatter. Dette kan skape usikkerhet for virksomhetene som er underlagt sikkerhetsloven. Vi tror likevel det bør være fullt mulig å innrette denne mekanismen på en måte som ivaretar både myndighetenes intensjon og hensynet til effektive og rasjonelle salgsprosesser, skriver hun i en epost til Inside Telecom.