Telenor er klar for Nasjonal sky: Har datasentre og forretningsplaner

15. august skrev Digi at regjeringen ennå ikke har begynt på forprosjektet til Nasjonal sky, som skulle vært avsluttet i fjor høst. Grunnen til det, er at Justisdepartementet vil vente på erfaringer fra et annet statlig IT-prosjekt; Felles IKT-plattform for departementene.

En av de få avgjørelsene regjeringen har tatt om Nasjonal sky, er at den skal driftes kommersielt, av en eller noen få aktører.

Sverre Pedersen, som leder Telenors satsing på nasjonale skytjenester (sovereign cloud), sier til Digi at han tror det i løpet av neste år vil finnes skytjenester som tilfredsstiller kravene Nasjonal sky ender opp med å få – og at Telenor raskt vil være klare til å begynne å bygge opp Nasjonal sky, dersom rammebetingelsene er gode nok.

Trenger å vite kravene

Han er likevel ikke bekymret for at Justisdepartementet drøyer med å gå videre med Nasjonal sky-prosjektet.

– Det er viktigere å få det riktig enn å få det så fort som mulig. Og etter å ha jobbet med dette en stund, har jeg stor forståelse for at det tar tid. Det er en kompleks materie som går på tvers av ulike departementer. Det er store investeringer og endringer som skal på plass for å få dette til, og konsekvensene av å gjøre dette gærent er ganske store. Men vi håper jo på god fremdrift i prosjektet.

– Hva legger du i god framdrift?

– Jeg har ikke lyst til å si så mye om at vi må ha ting innen da og da. Men jo tidligere vi kan få rammebetingelser på plass, jo bedre er det. Regjeringen vil at kommersielle aktører skal tilby tjenesten, men å få en slik tjeneste i drift innebærer store kostnader. Derfor er vi nødt til å ha klare rammer for hva som er godt nok.

– Så det dere trenger å vite, er hva myndighetene vil at Nasjonal sky skal være?

Nettopp! Altså hvilke krav de skal ha til den.

Har allerede datasentre

– Hva er viktigst å treffe på for å få det riktig?

– Vi må sørge for at det er reell nasjonal kontroll over både driften av systemene og dataene. Og at aktører fra andre land verken har direkte tilgang til data eller kontroll, eller kan blokkere vår egen tilgang.

– Å få det til uten å ende opp med en tung og treg statlig løsning som ikke greier å utvikle seg, er ikke lett, sier han.

– Selv om datasenteret er i Norge, har du kanskje brukerdatabaser et annet sted i Europa. Du kan ha en leverandør av supporttjenester i India, med hovedkontoret i USA. For alt du vet, så har du et sikkerhetssenter i et land som har en helt annen lovgivning og helt andre avhengigheter enn oss.

– Poenget er at det holder ikke bare å ha dataene fysisk i Norge, og at du kan garantere at de er innenfor Norges grenser. Du må også se på hvem som faktisk har tilgang til dataene, og hvordan du kan sikre at det er norsk, sikkerhetsklarert personell som håndterer systemene.

Pedersen mener Telenor er i en god posisjon når det kommer til å løse slike utfordringer.

– Vi er 53,97 prosent eid av den norske stat, så vi står helt klart under norsk lovgivning. Vi har hovedkontor i Norge. Vi kan også sørge for at det er vi som har den fysiske tilgangen til utstyret og kan passe på det. Og vi kan drifte sånne tjenester.

– Vi har allerede mange datasentre stående rundt om i Norge i dag for å drifte telenettene våre. Og vi jobber med nasjonal og regional autonomi for å forhindre at hele nettet faller ned på grunn av et «single point of failure» et eller annet sted.

Flere mindre datasentre

Pedersen regner med at Nasjonal sky vil spres på flere datasentre for å sikre redundans og regional autonomi.

– Skygard, som Telenor eier omtrent en tredel av, har åpenbare fordeler. Så deres datasentre en aktuell mulighet. Men det kan også være mulig å sette inn utstyr i noen av Telenor Norges datasentre. Eller det kan være andre norskkontrollerte datasentre som vi føler oss trygge på, sier han.

Han tror Nasjonal sky vil omfatte både statlige og kommunale tjenester som trengs for at Norge skal fungere over lang tid i en krisesituasjon. I tillegg mener han at samfunnskritiske privatbedrifter – for eksempel de som ligger under sikkerhetsloven – er aktuelle kunder.

Hvor mange datasentre Nasjonal sky skal spres på, er både et spørsmål om beredskap og om hva som er kommersielt lønnsomt.

– Du får bare regional autonomi hvis du har regionale datasentre. Og det er klart at det er enkelte regioner i Norge som er lettere å få til å lønne seg kommersielt enn andre. Du kan få så mye regional autonomi du vil. Men graden av det vil være avhengig av myndighetenes vilje til å kjøpe seg den delen av sikkerhetsaspektet, sier Pedersen.

Nasjonal sky vil uansett ikke kreve Manhattan-store datasentre som de Meta planlegger, eller de Google og Open AI skal inn i Norge, tror han. Telenors datasentre, for eksempel, er typisk små, lokale sentre som ikke har fått særlig oppmerksomhet, og som Telenors skysjef ikke har lyst til å fortelle så mye om heller.

– Hvilken størrelse har de?

– Det kan jeg ikke si noe om.

– Men det er ikke en container bak Rema på Stokmarknes, eller noe sånt?

– Nei, de er større enn det, og de er tryggere enn det.

Vet ikke mer enn oss

– Sånn som dere ser på nasjonal sky nå, venter dere egentlig på en mulighet for å starte en forretning?

– Vi har ikke tatt noen beslutning om at vi skal gjøre det som sådan. Men det er klart at det er noe vi vurderer. Det som må ligge i bunn er at vi får gode nok rammebetingelser til at vi kan tjene penger på å levere disse tjenestene på en god måte.

– Vet dere mer enn offentligheten om hvor langt Justisdepartementet har kommet i planleggingen av Nasjonal sky?

– Nei.

– Når tror du Norge har en Nasjonal sky?

– Jeg tror det i løpet av neste år vil finnes skytjenester basert på teknologi fra de store datasenterleverandørene, som tilfredsstiller kravene Nasjonal sky ender opp med å få.

Pedersen sier at Telenor «ganske raskt» kan gå i gang med å bygge opp en Nasjonal sky hvis teknologien er klar og rammebetingelsene er så gode at Telenor vil ta på seg oppdraget.

– Det vil likevel ta tid før den er klar til normal drift, fordi den skal integreres med tilfredsstillende sikkerhetsløsninger, redundans, kommunikasjon og kapasitet, sier han, og ser for seg at man også må gjennom en grundig testfase sammen med brukere.

Pedersen tror det blir vanskelig å komme utenom amerikansk teknologi for å få på plass Nasjonal sky, selv om han sier det rent teknisk er mulig å bygge Nasjonal sky med ikke-amerikanske leverandører.

– De amerikanske skyleverandørene dominerer markedet både i Norge og Europa. De har derfor et stort økosystem som utvikler tjenester og løsninger mange kunder allerede bruker. Det gjør at man kan utnytte mye innovasjonskraft og lokal kompetanse i en Nasjonal sky hvis man baserer den på amerikansk teknologi i bunn, og tilstrekkelig lokal kontroll over drift og vedlikehold.

Men vi synes det ville vært interessant om noen av de europeiske aktørene klarer å bygge seg opp til en sterkere posisjon nå som oppmerksomheten rundt behovet for nasjonale og regionale løsninger har økt.