Preben Drangsholt er junior data scientist, relativt nyansatt i Statens vegvesen. Med sin bakgrunn innen statistikk og maskinlæring får han mye å gjøre innenfor feltet sitt:
– Vi dekker så å si hele fagspekteret av oppgaver innenfor analysemetodikk. Alt fra statistiske oppgaver til fysikk, bildeprosessering og maskinlæring. Jeg kan og er relativt fri til å velge metodikk selv, så lenge vi er enige om verdien som kommer ut av det.
Preben sitter til daglig i splitter nye og toppmoderne kontorer på Helsfyr i Oslo, og skryter av at det er veldig mye variasjon og forskjell på arbeidshverdagene:
– Vegvesenet har utrolig mye av verdi å ta tak i, både på lang sikt og kort sikt. Den friheten gir bedre rom for kreativitet og effektivitet i hverdagen. Vi har veldig gode sparringer, gruppearbeid, masse faglig diskusjon. Vi har også mye individuelt arbeid der du kan sitte fokusert.
Han viser til at hele kontoret er delt opp i soner som er tilpasset arbeidsbehovene, der grønn sone er tilrettelagt for sparring og samarbeid, med høyt volum, gul sone er en kombinasjonssone, og rød sone er lagt opp som konsentrasjonssone. Det var denne satsningen på godt arbeidsmiljø som blant annet fristet Preben til å søke på stillingen.
– Jeg hadde lyst å prøve en ny by og flyttet til Oslo for å se mulighetene. Stillingen i Vegvesenet virket som en attraktiv jobb når jeg pratet med folk i avdelingen. Her er det en visjon om å skape noe nytt. Du sitter ikke alene i et hjørne og stagnerer. Som nyansatt blir man også hørt og respektert, og det gir et utrolig løft for motivasjonen, sier han.
Hans arbeid er et ledd i Vegvesenets plan om å bli mer datadreven og satse på innsikt, noe som til slutt betyr bedre bruk av skattepenger.
Les mer om oss og se ledige stillinger »
– Det er én ting som ligger latent i alt det jeg holder på med, og det er at det er alt for lite snorklipping for godt vedlikehold. Det er noe av det beste vi kan gjøre for samfunnet og klimaet. Vi må ta vare på det vi har, utbedre det vi kan, og bygge nytt der vi må.
Dette sier Bjørn Laksforsmo, divisjonsdirektør i Statens vegvesen. Han ga analytikerne følgende utfordring: Hvor mye koster det å utbedre veiene i riksveinettet som i dag er så smale at de ikke kvalifiserer til å ha gul midtlinje?
For å gjøre dette måtte analytikerne i Data, innsikt og analyse modellere inn en rekke attributter opp mot kostnad, dermed blir det enklere å prioritere arbeidet for å få mest utbedring for pengene.
Det er ikke bare å kjøre med malingsbil på veiene der det ikke er midtstripe. Veiene må ofte utvides, man må fjerne hindringer og i tillegg ta hensyn til naturen og bebyggelsen rundt. Å oppgradere veier med gul midtlinje der man kan, betyr bedre trafikksikkerhet, men det er ikke alltid det er mulig.
For å undersøke hvilke deler av riksveinettet som mangler gul midtlinje og kan utvides, har Statens vegvesen koblet og analysert flere ulike datakilder:
– Analyseprosjektet tar tak i data som allerede ligger i nasjonal veidatabank, kombinerer det med innsikt fra fageksperter og offentlig tilgjengelige datakilder. Til sammen gir de oss god oversikt over hva som kan utbedres og hvor. Innsikten bidrar til at våre ingeniører bruker tiden sin på å vise hva som skal til for å gjennomføre oppgraderingene, forklarer Laksforsmo.
Resultatet er mer målrettet, forutsigbart og kostnadseffektivt drift- vedlikeholdsarbeid.
Avdelingsdirektør for Innsikt, analyse og virksomhetsdata i Veidirektoratet, Line Victoria Nilsen, utdyper:
– Ved å utnytte Vegvesenets egne data klarer vi å prioritere bedre. Vi får også mer fleksibilitet rundt disse prioriteringene når vi vet hva som påvirker hva. I denne analysen kunne vi si noe om hva som sannsynligvis er ganske enkelt å ta tak i på riksveinettet, og gi estimater på kostnadene, sier hun.
Nøkkelen er å effektivisere, og gjøre vedlikeholdsarbeidet og driftsarbeidet billigere, presiserer Line Victoria Nilsen.
Preben Drangsholt har vært involvert i dette analysearbeidet.
– Oppgaven vår innebar blant annet å klassifisere veinettet for å kartlegge muligheter for enkel og rimelig utbedring. Vi visste at et kjennetegn på kandidater for utbedring var at strekningen manglet gul midtlinje. Likevel var det utrolig mange variabler å ta med i beregningen for å kunne si noe meningsfullt det var mulig for Drift og Vedlikehold å agere på.
Vegvesenet har data om selve veiens topologi og egenskaper fra før. Informasjonen de ikke hadde var hvordan terrenget ser ut på begge sider av veiene.
– Her måtte vi gå gjennom kart og Geonorge for å hente ut informasjon om sideterreng og høyde på flere punkter rundt hele riksveinettet. Gjennom å kombinere disse kildene med våre egne, får vi frem helt ny innsikt, sier Preben.
Han påpeker at dette med sideterreng er veldig viktig. En del norske veier kan ha fjellvegg på den ene siden, og fjord på den andre.
– Vi tok for oss riksveinettet ettersom dette er Statens vegvesens ansvar. Riksveier relevante for denne analysen utgjorde til sammen 6849 kilometer, der 82 prosent allerede har gul midtlinjestripe. Så gjenstår de siste 18 prosentene, som er over 1000 km vei
– Vi delte deretter veistrekningene inn i fire klasser, fra enkelt og rimelig å utbedre til komplisert og dyrt. Det som gjør en veistrekning dyr å utbedre er private veier som må kjøpes opp eller vanskelig sideterreng. De går kanskje gjennom tettbebygde strøk, industriområder eller over store elver. Disse veiene er det 74 km av. De strekningene som er aller mest krevende er det bare 8 km av, forteller Preben.
Line Victoria Nilsen forklarer at et viktig strategisk mål i Vegvesenet er å få på plass digitale modeller som representerer veinettet.
– Det er økende modenhet rundt bruk av data i vårt daglige virke i Vegvesenet som gir størst verdi på sikt. Dette analyseprosjektet tok utgangspunkt kostnad versus gjennomførbarhet. Fremover vil vi gjerne jobbe med aspekter som trafikksikkerhet og risiko, fremkommelighet, ekstremvær og andre ting som kan påvirke veiene våre. Kanskje blir det mulig å koble sammen alle disse komponentene og lage en felles stormodell.
– Vegvesenet satser hardt på data som strategisk ressurs. Data i seg selv har ingen verdi hvis det ikke brukes. Den må føre til at man faktisk gjør noe annerledes. Det er nå den virkelige jobben begynner, den du vil se ute på veiene i årene som kommer, legger hun til.
Innsikten fra denne analysen gir Vegvesenet et realistisk overblikk på hva det vil koste å drive vedlikeholdsetterslep og utbedringer:
– Vi forsøker gjennom innsikt å bidra til at vi faktisk for mer for pengene. Mer trafikksikkerhet, mer bærekraft, mer fremkommelighet. Og vi trenger flere som kan hjelpe oss med det, avslutter divisjonsdirektøren Bjørn Laksforsmo.
Vil du bryne deg på et stort samfunnsoppdrag og komplekse data? »
