Internett er fullt – slik håndterer Skatteetaten overgangen til IPv6

Mer enn fire år etter at IPv6 ble et obligatorisk krav for offentlig sektor, tilbyr fortsatt tre av fire statlige virksomheter kun de gamle IPv4-adressene på sine nettsteder. Også mange private aktører henger etter.

IPv6 er en ny standard for IP-adresser på internett, innført fordi verden har gått tom for de gamle IPv4-adressene. Digitaliseringsdirektoratet har gjort IPv6 obligatorisk for offentlig sektor, for å sikre at offentlige tjenester fungerer effektivt også i fremtiden.

Overgangen til IPv6 har vært krevende, og for mange fremstår den fortsatt som en kostnad uten klar gevinst. Som for de fleste andre bedrifter så passer det egentlig aldri å innføre IPv6, men i Skatteetaten tenker man annerledes. Her er IPv6 blitt en del av den daglige driften – og samtidig en mulighet for både teknologisk modernisering og kompetanseutvikling.

– Dette er ikke noe man bare skrur på. Det krever ressurser, kompetanse og tålmodighet. Men det er også en investering i fremtiden, sier Christoffer Askevold, underdirektør for nettverk og datasenter i Skatteetaten.

Allerede før fristen 1. januar 2023 var Skatteetatens sluttbrukertjenester tilgjengelige over IPv6. Det betyr at du i dag kan levere skattemeldingen din uten å bruke de gamle, pressede IPv4-adressene. De fleste andre offentlige tjenester benytter fremdeles IPv4-adressene.

Et underdimensjonert internett

IPv6 ble lansert på slutten av 1990-tallet som løsning på et voksende problem: Internett var i ferd med å gå tom for unike adresser. IPv4 gir i overkant av fire milliarder adresser – langt fra nok til en verden der alle dingser, fra PC-er og mobiler til biler, klokker og brødristere skal kobles på nett.

– Når du bygger tjenester som krever mange IP-adresser, for eksempel telefoni eller testmiljøer, støter du fort på begrensninger. IPv6 fjerner mange av disse hindringene. Du plugger inn utstyret, og så er det på nett. Det gir helt nye muligheter for automatisering og forenkling, sier Askevold.

For å komme i gang med IPv6, trengte Skatteetaten først tilgang til nye IP-adresser. På anbefaling fra sin internettleverandør valgte de å bli medlem av RIPE NCC, organisasjonen som administrerer IP-adresser i Europa. Dette sikret et tilstrekkelig stort adresserom, noe som gir fleksibilitet i utviklingen av IP-planer. Dermed kan IP-planen tilpasses infrastrukturen, og ikke omvendt – noe som ofte har vært nødvendig med IPv4.

Mange på etterskudd

Forskriften om IT-standarder i offentlig forvaltning har siden 2020 krevd at nye og oppdaterte nettløsninger skal støtte IPv6. Likevel er etterlevelsen lav. En viktig årsak er manglende støtte hos systemleverandører og skyleverandører, noe også Skatteetaten har kjent på.

– Det hjelper lite at vi er klare, hvis ikke hele verdikjeden er det. Mange leverandører er fortsatt på etterskudd. Og skyplattformer har hatt sine egne utfordringer, sier Kieu-Na Thi Hoang, teamleder for skyteamet i etaten.

Hoang understreker at Skatteetaten har et ansvar for å gå foran:

 – Når vi stiller krav til våre leverandører om IPv6-støtte, tvinger vi også frem utvikling som flere har nytte av. På den måten bidrar vi til å dytte markedet i riktig retning.

– Den virkelige gevinsten får vi først når vi kan fase ut IPv4. I mellomtiden må vi drifte begge protokoller parallelt, og det gjør ting mer komplekst. Men det er helt nødvendig for å sikre stabilitet i overgangsfasen, sier Askevold. 

Stort fokus på sikkerhet

I Skatteetaten har IPv6 blitt en integrert del av den pågående moderniseringen. Det har vært en bevisst strategi å fase inn den nye teknologien steg for steg – uten å gjøre det til et isolert prosjekt.

– Vi jobber iterativt. Det er en lagvis prosess hvor vi støter på hindringer, løser dem, og tar neste steg. Det krever samspill mellom utvikling, drift og sikkerhet, men også leverandørene, sier Hoang.

Sikkerhet er også en viktig faktor:

 – Skatteetaten håndterer store mengder sensitiv informasjon. Vi jobber kontinuerlig med sikkerhet, og ser at en forenklet nettverksstruktur som IPv6 legger til rette for og gjør det lettere å teste, kvalitetssikre og beskytte løsningene våre. Midlertidige løsninger som NAT (Network Address Translation) skaper økt kompleksitet og risiko for feil, sier hun.

Et sterkt fagmiljø

Både Askevold og Hoang ble ansatt i 2025. For dem var ønsket om å jobbe med helhetlige og komplekse IT-systemer en viktig motivasjon for å begynne i Skatteetaten.

– Jeg ønsket å komme tettere på kjernen. Ikke bare levere én komponent og så forsvinne ut igjen, sier Hoang.

– Vi jobber tett med utviklere, arkitekter og sikkerhetseksperter. Det er korte linjer og god tverrfaglighet. Det gjør det lettere å lære av hverandre – og å forstå helheten i det vi bygger, utdyper hun.

Askevold kommer fra telekombransjen, og trekker frem dybden og bredden i Skatteetatens tekniske miljøer:

 – Jeg ble overrasket over hvor mange ulike lag i infrastrukturen vi jobber med her. Alt fra fiber og fysisk nettverk, til applikasjoner og tjenester. Det er sjeldent å få jobbe så helhetlig.

De to beskriver en organisasjon hvor det er rom for læring og utvikling. Det finnes et bredt utvalg av interne kurs, og man oppmuntres til å lære seg nye ting.

– Du blir sett og hørt. Det er tydelige prosesser, men også mye tillit. Det er faglige diskusjoner og stort handlingsrom. Man får utvikle seg både faglig og personlig, sier Hoang.

Spennende utfordringer

Overgangen til IPv6 er en pågående prosess – og det er fortsatt mange utfordringer igjen, både teknisk og organisatorisk. Men det er også det som gjør det spennende, mener Askevold.

– Hvis du vil jobbe med kompleks teknologi, moderne infrastruktur og samfunnskritiske tjenester, så er det mye å bryne seg på her. Det er ikke alltid "sexy", men det er viktig. Og det gir en stolthet i jobben, avslutter han.