«Internett er kommet for å bli», sa de fremtidstro på 90-tallet (og de fikk rett). «AI vil revolusjonere alt», sier spåmennene og -kvinnene i dag. Hva er annerledes denne gangen? Og hva betyr det for deg som jobber med IT?
I 100 år var AI en kuriositet for spesielt interesserte. Nå har toppsjefen, HR-direktøren, markedsavdelingen, kommunikasjonssjefen og finansdirektøren lekt seg med ChatGPT, DALL-E, Bard og Bing lenge, og de kommer løpende til IT-avdelingen for å bestille noen av alle disse vidunderlige nye mulighetene.
Så kunstig intelligens er ikke så nytt som man får inntrykk av. Det har faktisk vært med oss flere tiår lenger enn Internett.
På en øy et sted på jorden hadde Rossum’s Universal Robots sitt hovedkontor. I fabrikken deres lagde de automatiske mennesker, kalt «roboter», etter det tsjekkiske ordet for «arbeider». Robotene er uten følelser, lengsler eller begjær. Men en liten gruppe roboter oppgraderes slik at de blir mer som mennesker. Snart gjør robotene opprør mot sine menneskelige herskere …
Denne settingen er fra et skuespill av den tsjekkiske forfatteren Karel Čapek, og stykket ble lansert i 1921, mer enn 100 år siden. Det var første gang ordet «robot» ble brukt. Siden har det gått inn i språket vårt.
Vi har altså snakket om robotisering og kunstig intelligens i mer enn 100 år. I 1949 kom boka «Giant brains, or machines that think». På 50-tallet var AI-feberen nesten like intens som i dag. Allerede i 1959 snakket man om «maskinlæring». I 1966 overbeviste ELIZA sine «pasienter» om at de snakket med en psykoterapeut. På 80-tallet kom en ny AI-boom, inntil desillusjonen slo til i 1987 og startet den store AI-vinteren.
I 1993 begynte det å røre seg igjen. IBMs Deep Blue slo sensasjonelt Gary Kasparov, verdensmester i sjakk. En AI-drevet talegjenkjenning ble (uten stor suksess) introdusert i Windows i 1997. På 2000-tallet kom det smarte: støvsugere, NASA-utsendte Mars-rovere, annonsealgoritmer på Twitter, Facebook og Netflix, intelligente spillkonsoll og mange flere konsepter som utforsker AIs muligheter. I 2011 slo IBMs Watson to Jeopardy-mestere, og samme år kom Siri til iPhone.
Senere lærte et nevralt nettverk hos Google å gjenkjenne katter, en humanoid robot ved navn Sophia gjorde sin entré, en algoritme ble valgt inn i styret i et internasjonalt selskap, og AlphaGo slo de beste Go-spillerne i verden.
Vi har også sett Microsoft slippe løs en algoritme på Twitter som raskt ble mer uspiselig enn de verste nettrollene, samt chatbotter fra Facebook som begynte å leve sitt eget liv, blant annet ved å lage sitt eget språk ingen andre enn de selv forstod.
Alt dette har for folk flest vært for «kuriosa» å betrakte. Morsomt og spennende å lese om, men med små implikasjoner for hverdagen vår.
Unntaket er virtuelle assistenter som Siri, Alexa og Google Assistent, som har sneket seg inn i våre liv uten at vi tenker så mye over hvor revolusjonerende de faktisk er.
Så, for omtrent et år siden, eksploderte interessen for AI. Plutselig kan du ikke snu deg uten å høre eller lese eller erfare hvordan AI skal revolusjonere hverdagen vår.
Ikke minst arbeidshverdagen.
Så hva er annerledes denne gangen?
Eller mer spesifikt: Hva er annerledes for deg som jobber med IT?
— Jeg tenker at de fleste som sitter i salen på Make Data Smart har jobbet og fulgt med på AI-utviklingen i mange år før denne nye bølgen kom, sier Magnus Revang.
Magnus, tidligere visepresident i Gartner med AI som sitt fagfelt, nå Chief Product Officer i Openstream.ai, er keynote på Make Data Smart.
For de mange hundre deltagerne skal han svare på nettopp dette spørsmålet: Hva er annerledes denne gangen?
— Hva er annerledes denne gangen, Magnus?
— Først og fremst demokratiseringen av AI, svarer han.
— Med generative språkmodeller som ChatGPT ble AI tilgjengelig for alle. For latterlig lave summer får du en assistent som hjelper deg med de kompliserte og tidkrevende delene av arbeidet. Og ulikt tidligere AI-bølger, er dette nå tilgjengelig for alle, inkludert administrerende direktør, markedssjefen, kommunikasjonssjefen og HR-direktøren. Og for folkene på IT betyr det at forventningene til hva de kan tilrettelegge for innen AI blir skyhøye, og av en helt annen karakter enn tidligere.
Med en nesten ti år lang Gartner-karriere bak seg, er Gartners hype-kurve en velkjent referanse for Magnus Revang. I 2023 ligger generativ AI, representert ved språkmodeller som ChatGPT, på toppen av «inflaterte forventninger»-kurven.
Disse inflaterte forventningene skal IT-folkene forholde seg til, og svare på så godt de kan.
Hvordan de gjør det?
Du får noen av svarene på Make Data Smart 2023.
Video om fjorårets konferanse.
Make Data Smart-konferansen fokuserer på kunstig intelligens og dataanalyse, og gir deltakerne muligheten til å lære om de nyeste trendene og teknologiene innen disse feltene. Konferansen er et flott sted å høre fra eksperter og ledere innen industrien, og gir deltakerne muligheten til å delta i diskusjoner og nettverke med andre fagpersoner. Med et bredt utvalg av foredrag og workshops, vil deltakerne få innsikt i hvordan kunstig intelligens og dataanalyse kan brukes til å løse virkelige problemer og skape verdi for forretningen.
Bortsett fra det spennende åpningsforedraget med Magnus Revang, settes det fokus på blant annet AI og juss (Tore Tennoe, Teknologirådet), hvordan AI kan redde liv (Alexander Dahl, Lærdal Medical), hvordan eksportsuksessen reMarkable bruker AI, og hvordan AI utfordrer toppledelsen (Joakim Lystad om NAV).
Og mye, mye mer.
— ChatGPT og OpenAI har flyttet AI-interessen fra fagfolk til middagsbordet, sier Yashoda Singh, medlem av faggruppen BI & Analytics og leder av Make Data Smart konferansen 2023og programkomitéen.
Det er denne faggruppen som arrangerer Make Data Smart.
— Make Data Smart gir en oversikt over markedet. Det er en rekke kjente profiler på talerstolen, alt fra thought leaders til sikkerhetsrådgivere, sier hun. — Regn også med at det blir stilt kritiske, kanskje provoserende spørsmål om AI.
Yashoda selv er til daglig AI-spesialist i Microsoft, og den enorme interessen for AI har påvirket hennes arbeidshverdag ekstremt.
— Ser vi en ny boble vokse frem?
— Det kan hende. Vi ser allerede nå at det er et stort gap mellom muligheter de nye produktene gir og anvendelsen. Men jeg er sikker på at gapet blir tettet. Jeg ser på AI som en kollega som kan hjelpe deg, og som kan gjøre arbeidsdagen din lettere, smiler hun.
— Hvis du skulle velge bare et foredrag fra Make Data Smart, hvilket ville det være?
— Å det var vanskelig. Det måtte være Tore Tennoes foredrag om AI Act. Jeg mener i stedet for å bremse utviklingen av kunstig intelligens, er målet å aktivt dra nytte av dens fremskritt til vår fordel. Den overordnede hensikten er ikke å stanse AI's utvikling, men heller å optimalt utnytte dens potensial. Og så ville jeg hørt på Magnus Revangs foredrag om hva som er forskjellig i år når det gjelder AI revolusjonen.
Velkommen til Make Data Smart.
Kilder: Tableau.com, Dataforeningen og Gartner.
Make Data Smart hjelper deg å «Make Sense» av alt som skjer rundt AI i disse dager. Hva er mulig? Hva er lov? Hva er fremtidsbildet? Hva betyr det for deg?
Les mer og meld deg på Make Data Smart har ikke bare en rekke spennende foredrag, men gir deg også godt rom for nettverkspleie og nettverksbygging med likesinnede. Konferansen arrangeres av faggruppen BI & Analytics.
Se programmet og meld deg på Tre spor: Make, om strategier anerkjente virksomheter bruker; Data, om dataadministrasjon, juss, etikk og governance; Smart, om teknologi, metoder, trender, skalering og utrulling
Les om konferansen
