Her utvikles Statens vegvesens motorvei for data
Fra kameraene langs veien, vindmålerne på broer og dronene som brukes etter ras, hentes enorme datamengder. Nå utvikler Statens vegvesen både Saga og en ekstern skyplattform: et teknologiløft som skal gjøre data enklere å bruke, dele og skape verdi av, både internt i etaten og i tjenester folk faktisk bruker.
– Det vi bygger nå, vil være bærebjelker for hvordan vi skal jobbe med både data og applikasjonsutvikling i Vegvesenet fremover, sier Tore Stokke, avdelingsdirektør for Saga og ekstern sky.
Sammen med Paul Trygsland, seksjonsleder for dataplattformen Saga, er han i gang med å få på plass både en ny avdeling og nye team rundt satsingen.
– Vi utvikler ikke bare teknologi. Vi etablerer også en ny avdeling og nye fagmiljøer rundt dette, sier Trygsland.
Fra mange datakilder til én motorvei for data
Statens vegvesen sitter allerede på store datamengder. Med Saga er målet å gjøre data lettere tilgjengelig og mer nyttige på tvers av systemer, fagområder og konkrete behov.
– Vi har utrolig stort spenn og en utrolig stor detaljrikdom i det Vegvesenet jobber med. Vi har data om alt fra veibilder, kameraer, sensorer og droner til vinterdrift, fremkommelighet og tilstanden langs veien, sier Stokke.
Foto: TUM Studio
– Dataplattformen er et egnet sted å ta inn disse dataene, og ikke bare bruke dem til ett smalt behov, men tilgjengeliggjøre dem så flere i Statens vegvesen kan dra nytte av dem, sier han.
Men for å få verdi ut av dataene holder det ikke å samle dem på ett sted, understreker han.
– Å bygge en dataplattform handler om mer enn teknologi. Ofte har man ikke et direkte forhold til fagsystemene dataene kommer fra, eller hvordan de faktisk brukes. Derfor må vi snakke godt med eksempelvis fagpersoner, dataeiere, analytikere og utviklingsteam for å sikre at plattformen dekker reelle behov.
Når vind på broer blir nyttig flere steder
Et av eksemplene de trekker frem, finnes allerede i Vegvesen trafikk-appen.
– Vi tar inn sanntidsvinddata, og i dag kan sluttbrukere se vindhastighet på 37 broer i Norge i appen. Den samme dataen kan også være nyttig i flere andre applikasjoner internt. Det er nettopp den typen gjenbruk vi ønsker å legge til rette for, sier Stokke.
Det samme gjelder historiske data, som over tid kan gi et bedre grunnlag for prediksjoner.
– Hvis vi har historikk og riktig datagrunnlag, kan vi i større grad predikere ting. Hva er sannsynligheten for at Hardangervidda er åpen i uke tre i januar neste år, f.eks. basert på tidligere år og lignende værforhold? Eller hvordan utvikler trafikkbildet seg når vær, ferier og utfartsdager spiller inn samtidig? Det er ekstremt mye vi kan bygge på toppen av dette.
Poenget, sier han, er at data som i dag løser ett konkret problem, i morgen kan bli nyttige i langt flere sammenhenger, både internt og ut mot publikum.
En viktig forutsetning for mer KI
For Trygsland er koblingen til kunstig intelligens og maskinlæring ganske rett fram.
– En gjenganger når man snakker om KI, er jo spørsmålet om man faktisk har tilgang til dataene man trenger, og om dataene er gode nok. Sånn sett er det veldig tydelig for meg at en god dataplattform er en viktig forutsetning for å lykkes med mer KI, sier han.
Han trekker fram arbeidet med veibilder som ett eksempel.
– Når vi skal tilgjengeliggjøre bilder av veien, er det umulig å unngå at det også kommer med biler, personer og annen informasjon der vi må ta personvernhensyn. Da blir spørsmålet: Hvordan skal vi sladde disse bildene på en god måte? Der er maskinsyn et veldig interessant spor.
Det er nettopp slike kjeder fra rådata til konkret bruk de ønsker å gjøre lettere å få til.
– Da går man hele veien fra data til faktisk bruk, og kombinerer det med for eksempel maskinlæring for å gjøre noe som har konkret verdi.
Sky med fart, men ikke uten kontroll
Parallelt med Saga bygger Statens vegvesen opp satsingen på ekstern sky. Målet er å få raskere tilgang til moderne teknologi, men uten å miste styring og kontroll.
– Skyteknologi gir raskere tilgang på teknologi enn det man ofte får on prem. Derfor har vi også store forventninger til å få opp verdi raskt der, sier Stokke.
Samtidig er ikke ambisjonen å flytte alt ukritisk ut i skyen.
– Vi ønsker en hybrid løsning. Dataplattformen vi har i dag kjører lokalt hos oss, og så ønsker vi også å ha en løsning i sky. Det handler både om personvern og om at ikke all data er egnet for sky.
Han peker også på at leverandørlåsing og geopolitikk må tas på alvor.
– Vi må legge til rette for at vi skal kunne komme oss ut av en skyløsning noenlunde smidig. Teknologi har en tendens til å binde deg til leverandøren som leverer den, så det er lett å si at man skal være frakoblet, men vanskeligere å få til i praksis.
Teknologi og organisasjon må utvikles samtidig
Noe av det som gjør satsingen ekstra krevende, er at Vegvesenet ikke bare utvikler plattformene, men også organisasjonen rundt dem.
– Det vanskelige er å utvikle plattformen slik at den dekker de viktigste behovene i virksomheten, samtidig som vi balanserer mange ulike hensyn og prioriteringer, sier Trygsland.
I Saga ser de nå for seg tre team: ett som jobber med on-prem-plattformen, ett som jobber med skyplattformen, og ett som jobber mer med dataintegrasjon og mønstre for å få data inn på Saga på en god måte.
– Det vil komme mange spennende muligheter i Vegvesenet til å jobbe med disse teknologiene og disse teamene, sier han.
Stokke er tydelig på at de ønsker mer internt eierskap.
– Det er ikke noen hemmelighet at vi over tid ønsker en dreining fra eksterne konsulenter til interne medarbeidere. Det handler selvsagt om kostnader, men også om eierskap. Vi ønsker at det er interne ressurser som eier, forvalter og videreutvikler løsningene over tid.
Vil ha flere teknologer med på laget
For de to lederne handler ikke denne satsingen bare om plattformer for plattformenes skyld. Det handler om hva bedre teknologi kan utløse i andre enden: bedre fremkommelighet, tryggere trafikk og mer verdi ut av data som allerede finnes.
– Du får være med på å forme gode, moderne plattformer som produkter, og dette vil være grunnmuren i hvordan vi jobber med data og applikasjonsutvikling fremover, sier Trygsland.
Han trekker også fram arbeidsmiljøet.
– Det jeg har opplevd i Vegvesenet, er en veldig høy grad av psykologisk trygghet. Folk lærer i prosjektene, i oppdragene og i hverdagen. Et godt miljø for å kunne gjøre feil, reflektere over det og lære av det, er viktigere enn mange kanskje tror.
For Stokke er samfunnsoppdraget fortsatt det som gjør satsingen spesiell. Statens vegvesen jobber etter nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i veitrafikken.
– De aller fleste har et forhold til veien, enten som gående, syklende eller kjørende. Treffer vi bedre på fremkommelighet og trafikksikkerhet, så treffer vi også på samfunnsoppdraget vårt.
– For teknologer som vil jobbe med moderne data- og skyplattformer og samtidig se konkret samfunnsnytte av det de gjør, er dette en kombinasjon få andre arbeidsplasser kan tilby, avslutter han.
