Skyen var ikke svaret på alt – nå flytter flere hjem
Uforutsigbare kostnader, krav til sikkerhet og ønsket om mer kontroll driver en tydelig trend: Flere virksomheter flytter applikasjoner og data fra skyen og tilbake til egne datasentre eller hybride løsninger.
– For få år siden var mantraet at alt skulle ut i skyen. Nå ser vi at pendelen svinger. Mange har erfart at skyen ikke nødvendigvis er den mest kostnadseffektive eller sikre løsningen for alle systemer, sier Kent Heide, seniorarkitekt i Conscia.
I samarbeid med Cisco jobber Conscia for å hjelpe norske virksomheter med å finne riktig balanse mellom sky og on-prem, og trenden er tydelig: Flere bedrifter velger hybride modeller der de kombinerer fleksibiliteten i skyen med kontrollen og forutsigbarheten i lokale løsninger.
Kostnader som løper løpsk
Den største driveren bak tilbakeflyttingen er økonomi. Mange selskaper har erfart at skyens løfte om forutsigbare og skalerbare kostnader ikke alltid stemmer med virkeligheten.
– For enkelte kan totale skykostnader bli to til tolv ganger høyere enn å drifte infrastrukturen selv. Vi ser eksempler på virksomheter som må betale millioner for ressurser de ikke lenger bruker, eller som opplever at kostnader for å flytte data ut av skyen gjør det svært dyrt å flytte data hjem igjen, sier Heide.
Vigbjørn Halvorsen, systemingeniør i Cisco, understreker at dette ikke bare gjelder de største aktørene:
– Vi har sett mindre norske virksomheter med relativt stabile behov som likevel får uforutsigbare regninger. Det er særlig krevende for offentlig sektor, som ofte har stramme budsjetter.
Et av eksemplene som trekkes frem under intervjuet, er et internasjonalt selskap som oppdaget en glemt virtuell maskin som sto og kjørte ubrukt i skyen. Resultatet: 70 000 dollar i uventede kostnader på bare to måneder.
Mer kontroll – bedre sikkerhet
Økonomi er ikke den eneste årsaken til at pendelen nå svinger. Behovet for kontroll over egne data har vokst, ikke minst i lys av nye reguleringer som NIS2-direktivet.
– Mange organisasjoner har fått en «aha-opplevelse» når det gjelder datasuverenitet. Selv om dataene er lagret i EU, betyr ikke det nødvendigvis at de er utenfor rekkevidde for aktører i andre jurisdiksjoner, sier Lars Erik Braatveit, CTO i Conscia.
For virksomheter med sensitive data, som helsesektoren eller finansnæringen, kan lokal drift være avgjørende. I tillegg har flere fått erfare hvor vanskelig det kan være å dokumentere full kontroll på dataflyten når dataene befinner seg i en offentlig sky.
– Når man skal stå til ansvar for IT-sikkerheten, er det en fordel å kunne peke på et konkret datasenter og si «her ligger dataene våre», sier Halvorsen.
Hybrid – den nye normalen
Selv om mange snakker om «tilbakeflytting», er det sjelden snakk om en total exit fra skyen. Hybridløsninger blir stadig mer utbredt.
– Det handler om å plassere hver arbeidslast der den gir mest verdi, sier Gaute Bråten Melhus, Løsningsingeniør for sky- og AI-infrastruktur i Cisco.
– Applikasjoner som er bygget «cloud native» kan med fordel ligge i skyen, mens tunge, stabile prosesser som analyse, AI-trening eller komplekse transaksjonssystemer ofte er mer kostnadseffektive å drifte lokalt, utdyper han.
Braatveit forklarer at teknologisk utvikling også har bidratt til å gjøre on-prem mer attraktivt igjen:
– DevOps og automatisering, som tidligere var et klart fortrinn i skyen, er nå tilgjengelig også for lokale løsninger. Du kan bygge like effektive pipelines i ditt eget datasenter som hos de store skyleverandørene, sier han.
Norske forhold gjør bildet unikt
Det norske markedet har noen særtrekk. Mange større selskaper har tradisjonelle applikasjoner og systemer som ikke egner seg for en full migrering.
– Vi har snakket om «alt i skyen» i over 15 år, men de fleste har aldri tatt det siste steget, sier Heide.
Han trekker frem store banker som et godt eksempel:
– De planla omfattende skymigreringer, men har i stedet bygget nye datasentre fordi det ikke er teknisk eller økonomisk forsvarlig å flytte alt.
Også offentlige aktører er mer konservative.
– Vi ser at private virksomheter gjerne er litt mer frempå og moderniserer applikasjonene, mens mange offentlige organisasjoner fortsatt er bundet til eldre løsninger, som er mindre tilpasset flytting til en skyleverandør, sier Halvorsen.
Data, AI og nye behov
Det økende fokuset på kunstig intelligens skaper nye vurderinger rundt hvor dataene bør lagres.
– AI handler om tilgang til store mengder data og nok prosessorkraft til å trene modellene, forklarer Braatveit.
Ifølge ham undervurderer mange hvor viktig det er å være bevisst på hvor de verdifulle dataene deres ligger.
– Har du dataene i skyen, er du i praksis bundet til skyleverandørens tjenester for AI-trening. Ønsker du å flytte dataene ut igjen, påløper det betydelige kostnader, de såkalte egress-avgiftene, altså gebyrene for å flytte data ut av skyen.
– Produseres dataene derimot on-prem, står du mye friere. Da kan du velge å trene lokalt, eller sende dataene opp i skyen når det er hensiktsmessig uten ekstra kostnader.
Melhus trekker frem at dette også handler om strategisk kontroll:
– Når du bygger opp intern kapasitet for databehandling og AI-trening, er du ikke like sårbar for leverandørlås og prisøkninger hos de store skyleverandørene.
Conscia og Cisco har bistått flere norske virksomheter med å etablere robuste hybride løsninger som gir balanse mellom fleksibilitet og kontroll.
– Vår rolle er å gjøre kundene i stand til å ta informerte valg. Vi hjelper med alt fra kostnadsanalyser og planlegging til implementering av løsninger som gjør det mulig å få det beste fra begge verdener, avslutter han.
